Abortmotstanderen Julia ble kastet ut fra jordmorstudiet. Ny lov kan hindre at det skjer igjen

Julia Rynkiewizc var midt i sin utdanning til jordmor da hun ble oppdaget på en stand for Nottingham Students For Life. Med andre ord: Hun ble identifisert som abortmotstander.

Var hun dermed skikket til å jobbe som jordmor? Nei, mente ledelsen ved Nottingham University. Studenten ble suspendert og fikk ikke gjennomføre den planlagte fire måneder lange praksisen på sykehus.

– Ville skape frykt

Utestengelsen skjedde i 2019. Året etter ble vedtaket opphevet, og Rynkiewitzc inngikk et forlik med universitetet.

– Selv om jeg er glad for å gå videre, håper jeg dette betyr at ingen andre studenter må oppleve det jeg har opplevd, uttalte hun til avisen Telegraph den gang.

Hun fryktet likevel at det som hadde skjedd, ville skape frykt blant studenter for å diskutere verdier og tro.

– Et universitet bør være stedet der du bli invitert til å gjøre nettopp det, mente hun.

«Krypende kultur av intoleranse»

Jordmorstudenten hadde den trosbaserte juristorganisasjonen ADF UK i ryggen. De har siden jobbet for å få fortgang i arbeidet med en lov som sikrer større ytrings- og religionsfrihet innenfor høyere utdanning.

ADF har lenge hevdet at en «krypende kultur av intoleranse» kombinert med en omseggripende kanselleringskultur har spredt seg i universitetsmiljøene.

– Det gjør at studenter nøler med å dele sine synspunkter både med professorer og medstudenter, mener ADF-advokatene.

En annen konkret hendelse som aktualiserte lovarbeidet var utestengelsen av tidligere innenriksminister Amber Rudd. Hun var invitert til å tale på et kvinnemøte ved Universitetet i Oxford, men ble tatt av plakaten en halv time før møtet skulle begynne. Rudd hadde året før gått av som statsråd etter avsløring om planer for deportering av en gruppe innvandrere, den såkalte Windrush-skandalen.

Store forventninger

For to år siden kunngjorde dronning Elizabeth at regjeringen arbeidet med et lovforslag som skulle sikre bedre kår for ytringsfriheten på universitetene. Loven – Higher Education (Freedom of Speach) Act 2023 har nå passert begge kamrene i parlamentet og fått «royal assent», kongelig godkjenning som lov.

Da regjeringen kunngjorde nyheten 1. juni, brukte barne- og familieminister Claire Coutinho store ord om forventningen til den nye loven.

Hun mener den sikrer at ikke frykt ikke lenger skal undergrave studentenes og akademikernes og studentenes rett til å diskutere kontroversielle spørsmål.

Oppmuntre, ikke kvele

Statsminister Rishi Sunak sier i en pressemelding at universitetene skal være miljøer som oppmuntrer og ikke kveler debatter.

– Et tolerant samfunn tillater oss å forstå de vi er uenige med, og ingen steder er dette mer viktig enn ved våre store læresteder, sier han.

I ADF UK forventer de at studentforeningene følger opp med å sikre ytringsfriheten både for medlemmer og gjesteforelesere.

Ved studentkontorene skal det tilsettes egne ledere som undersøker påstander brudd på ytringsfriheten. Regjeringen har ansatt en direktør på nasjonalt nivå som skal se til at loven blir fulgt.

Akademikere, studenter eller gjesteforelesere kan søke erstatning gjennom domstolene hvis de lider tap for brudd på ytringsfriheten.

En undersøkelse fra 2020 viser at en fjerdedel av britiske studenter ikke tør å si hva de mener i frykt for å komme i konflikt med lærestedet. En tredjedel oppgir at det vil påvirke karrieren negativt hvis de snakker om tro.

Katolikken Julia Rynkiewicz (28) fastholder i dag at hun ble suspendert på grunn av sitt livssyn og sine pro life-synspunkter. Selv om hun inngikk forlik og fikk en unnskyldning fra universitetet, unner hun ingen å gjennomgå det hun omtaler som en stressende opplevelse som satte dype spor.

– Jeg håper at den nye lovgivningen forhindrer enhver student fra prøvelsene jeg gjennomgikk bare fordi jeg uttrykte min tro på campus, sier hun.