Absolutt forbud mot abort av «levedyktig foster»
Abort av antatt levedyktige fostre kan bare foretas når det foreligger en nødrettssituasjon fordi det er fare for kvinnens liv eller helse. Grensen settes nå ved «22 fullgåtte uker»
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) fastslår dette prinsippet i et brev til Norsk gynekologisk forening.
Statsråden støtter dermed Helsedirektoratets tolkning av abortloven og tar klart avstand fra gynekologforeningens standpunkt om at det «i helt spesielle tilfeller» bør kunne foretas aborter etter 22 uker.
Bakgrunnen for statsrådens brev er at styret i Norsk gynekologisk forening i desember kritiserte Helsedirektoratet for å ha bestemt at kvinner ikke i noen tilfeller skal få ta abort etter «22 fullgåtte uker».
Påstått lovstridig
Norsk gynekologisk forening hevdet at Helsedirektoratet med sitt vedtak frarøvet spesielt utsatte kvinner en viktig rett, og at dette vedtaket er i strid med abortloven og abortforskriften.
Statsråd Høie tar helt motsatt standpunkt. Han siterer lovens bestemmelse om at det ikke kan gis tillatelse til svangerskapsavbrudd når det er «grunn til å anta at fosteret er levedyktig».
«Dette forbudet er absolutt. Det vil si at grunner som for eksempel lav alder, graviditet som følge av kriminell handling eller andre sterke sosiale grunner ikke kan begrunne abort av levedyktige fostre», skriver Høie i brevet til gynekologforeningen.
Statsrådens vurdering
Han påpeker at siden abortloven ble vedtatt i 1975, har grensen for levedyktighet flyttet seg fra 24-28 uker og nedover. I merknadene til abortforskriften blir det nå slått fast at et foster normalt må anses å være levedyktig rundt utgangen av 22. svangerskapsuke.
Høie kommer i brevet med sin egen vurdering om hvordan abortloven skal forstås. Han viser til at etter lovens ordlyd er det tilstrekkelig at det er «grunn til å anta» at fosteret er levedyktig for at forbudet mot abort inntrer.
«Etter min vurdering inntrer forbudet således allerede i de tilfelle hvor det er en 'viss mulighet' for at fosteret kan være levedyktig.
Det at det statistisk sett fremdeles er relativt få fostre som overlever rundt uke 22 er med andre ord ikke i seg selv et argument for at et foster ikke anses å være levedyktig. Derimot vil det faktum at det finnes eksempler på levedyktige fostre rundt 22 uker gi 'grunn til å anta' at et foster på fullgåtte 22 uker er levedyktig», skriver Høie.
Tydeligere forskrift
Høies konklusjon på dette resonnementet er at det etter gjeldende rett ikke er grunnlag for en skjønnsmessig vurdering av om det er grunn til å anta at et foster er levedyktig etter fullgåtte 22 uker (21 uker pluss seks dager). Unntak fra dette er nødrettsituasjonene i abortlovens paragraf 10, det vil si når det er fare for kvinnens liv eller helse. «Unntak gjelder også når fosteret har en tilstand som er uforenlig med liv», skriver Høie.
Han varsler i brevet at Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av våren vil sende på høring en forskriftsendring som «vil tydeliggjøre denne grensen ytterligere».
(©NTB)