Advarer mot å fjerne «Israel» fra bladnavn
Ledelsen i Israelsmisjonen opplever at navnet Misjonsblad for Israel kommuniserer dårlig utad. Veteran advarer mot navneskifte.
Historien til bladet strekker seg helt tilbake til 1827. Fram til 1863 var navnet Det Norske Misjonsblad, men siden 1863 har navnet vært Misjonsblad for Israel. Med andre ord er det 85 år eldre enn den moderne staten Israel.
Nå er det utlyst navnekonkurranse med frist til 1. november for å komme opp med et nytt navn på bladet.
Annonse
Nysgjerrighet
– Hvordan opplever dere at navnet kommuniserer dårlig?
– Det ene er at vi driver et arbeid som rekker mye lenger enn landet Israel. Å tenke at vi er et Israel-blad er for snevert. Overfor nye generasjoner opplever vi at noen ikke anser bladet som aktuelt selv om de ikke har lest det, svarer assisterende generalsekretær Jorunn Andestad Langmoen.
Hun mener det er viktig å gjøre noe med dette. Målet er å finne et nytt navn som klinger godt, bygger omdømme og skaper nysgjerrighet.
– Det er ikke noen forutsetning for oss at «Israel» skal bort fra navnet, det er heller ikke noen forutsetning at det skal være med, sier Langmoen.
Hun forteller om mange tilbakemeldinger på saken.
– Mange er positive, noen entusiastiske og noen rynker på nesen og er skeptiske.
– Har dere fått tilbakemeldinger på at navnet ikke fungerer?
Annonse
– Det har vi gjort, både i forhold til navnet Israelsmisjonen og navnet på bladet vårt, sier Langmoen. Hun understreker imidlertid at det ikke er planer om å endre navnet på organisasjonen.
– Beste som er
En av veteranene i organisasjonen, Elbjørg Therkelsen, er ikke begeistret for konkurransen.
– Jeg synes Misjonsblad for Israel er et godt navn. Vi er vel den eneste organisasjonen i Norge som driver misjon til Israel. Misjon har aldri vært populært, ikke til Israel og ikke generelt. Vi skal våge å stå for det vi står for, sier Therkelsen.
Hun har fortid som kontorsekretær, markedskonsulent og gründer for Israelsmisjonens misjonsbutikk Tabita som drives i Oslo, Kristiansand og Bergen. I Bergen kombineres den med bruktbutikken Mamilla, der Therkelsen er butikksjef etter at hun ble pensjonist.
– Hva tenker du om at navnet kan gi feil assosiasjoner?
– Jeg tror helst at det er Israel de får feil assosiasjoner av. Men Israel består både av jøder og arabere, understreker Therkelsen.
– Opplever du selv at navnet blir misforstått?
Annonse
– Her i butikken opplever jeg at kunder kommer og spør hvem som driver den. Da sier jeg at det er Den Norske Israelsmisjon, og vi driver fredsarbeid blant både jøder og arabere. Alle som en sier: Det støtter vi, forteller Therkelsen.
– Tror du flere kunne bli nysgjerrige på bladet med et nytt navn?
– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror veldig mange er bevisste på hva de vil og hva de vil være med på å støtte. Leser man bladet, ser man at vi ikke er i noen grøft, sier Therkelsen.
Hun mener både «misjonsblad» og «Israel» hører med i navnet.
– Det er det beste bladet som er, sier hun.
Mellom to stoler
Magne Supphellen, som er professor ved Norges Handelshøgskole og NLA Høgskolen Staffeldtsgate, er ekspert på merkevarebygging. Tidligere har han sittet i Israelsmisjonens landsstyre.
- Det er ikke vanskelig å kommunisere begrunnelsen for et navnebytte til kjernetroppene, sier Supphellen.
Annonse
- Israelsmisjonen har lett for å falle mellom to stoler, sier han.
På den ene siden påpeker han at det i deler av kirkelandskapet er en kritisk holdning til Israels politikk, som organisasjonen kan bli forbundet med. På den andre siden finnes det en rekke kristne organisasjoner som har et politisk engasjement for Israel.
– Disse synes gjerne at Israelsmisjonen blir for tamme, sier han.
Dermed forstår han ønsket om å ha et navn på organisasjonens blad som ikke umiddelbart støter fra seg noen av feil årsaker. Supphellen viser også til at misjon og misjonsblad er begreper som færre har et forhold til i dag enn tidligere.
- Hvis man velger et nytt navn som ikke gjør det mer utydelig hva som er organisasjonens oppdrag, høres det fornuftig ut, sier han.
