Advarer mot evangelisering blant sårbare flyktninger

«Fortvilte mennesker er lett mål for påvirkning, de kan gripe ethvert halmstrå i håp om å bedre sin håpløse tilværelse,» skrev Berit Hagen Agøy i Dagen torsdag. Innlegget er en respons på en annonse fra organisasjonen «Misjon i Øst-Afrika», men generalsekretæren i Mellomkirkelig råd understreker at hun skriver en generell kommentar.

– De griper frelsen

– Det er ikke snakk om å gripe et halmstrå. De griper selve frelsen, som innebærer en livsforvandling. Den kristne tro gir glede og fred midt i det som kan oppleves som håpløst. Jeg har sett hva evangeliet betyr for disse menneskene og har ingen forståelse for det Agøy skriver, sier han.

Han forteller at nærmere en million mennesker fra Sør-Sudan bor i sju store flyktningleirer ved grensen. Noen av dem er evangelister.

– De jobbet som evangelister før de kom til flyktningleiren og gjør det fortsatt. De er med og skaper håp og glede på en helt utrolig måte. Flyktningene har det ikke lett, men det er åpenbart at evangeliet og det nye livet med Gud gir dem styrke, sier han.

Han har selv besøkt flere flyktningleire. Der har han sett hvordan troen på Jesus kan løfte hverdagen for mennesker.

Skeptisk til å påvirke

Lederen i Mellomkirkelig råd støtter Gabrielsen i at sårbare mennesker trenger hjelp, men mener man må være veldig sensitiv i forhold til hvilken hjelp man gir.

– Humanitær hjelp er selvsagt, men jeg er skeptisk til å påvirke mennesker religiøst. Innfødte evangelister må selv ta ansvar for egen virksomhet, men det betyr ikke at vi skal oppmuntre dem til å evangelisere i flyktningleirer.

Hun understreker at det er trosfrihet i leirene og at hun ikke er motstander av å drive kristen virksomhet.

– Mitt anliggende er at jeg er imot evangelisering som handler om å prøve å endre menneskers tro i en sårbar situasjon, sier hun.

Ungdom i Oppdrag har for tiden norske utsendinger i flyktningleirer i fire land i Midt-Østen. De er der på permanent basis. Internasjonalt har organisasjonen Youth With A Mission utsendinger i slike leirer over hele verden.

Andreas Nordli, leder for UiO, opplyser til Dagen at de som regel jobber gjennom etablerte organisasjoner som ofte samarbeider med FNs høykomissær for flyktninger (UNHCR).

I 2009 ble flere norske misjonsorganisasjoner og Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet enige om etiske kjøreregler for misjonsvirksomhet. Ungdom i Oppdrag var en av organisasjonene som stilte seg bak den. Nordli er helt enig i at man skal opptre varsomt i møte med flyktninger og at man ikke skal utnytte mennesker i livskrise med manipulering og materielle goder. Likevel lurer han på om han er uenig i premissene til Agøy.

– Ikke undervurder deres evne til å forstå

– Selv om flyktninger er i en ekstremt krevende situasjon, så skal vi ikke undervurdere deres evne til å forstå konsekvensene av å la seg døpe. Jeg har selv vært i flyktningleirer og har møtt høyt utdannede mennesker der. Til tross for at de er i en ekstremt krevende livssituasjon, evner mange likevel å forstå konsekvensene av å konvertere.

Nordli forteller at han har møtt flyktninger som har blitt kristne. Alle er tidligere muslimer, som har valgt å la seg døpe.

– Mitt inntrykk er at det ikke skjedde fordi de ble manipulert. Noen av dem blir også forfulgt for sin tro. Og mitt inntrykk er også at de mest aktive evangelistene i flyktningleirer gjerne er flyktninger selv.

Agøy understreker at de som lar seg døpe må være innforstått med konsekvensene.

– Min bekymring er at man i en sårbar situasjon får sympati for kristne man mottar hjelp fra og lar seg døpe. Jeg tenker ikke minst på at noen av dem ønsker å søke asyl i et annet land. Den prosessen blir enda vanskeligere for dem hvis de har konvertert til en annen tro. Det må ha vært en lengre prosess forut for valget om å konvertere, og jeg spør meg om flyktningleirer er stedet hvor det skal skje, sier hun.

Vestlig verdensbilde

Nordli lurer videre på om Agøy skriver ut fra et vestlig verdensbilde.

– For en flyktning vil gjerne tro og religion være en mer integrert del av hverdagen, og troen vil påvirke alle livsområder. Hvis vi ikke skal snakke om tro i møte med flyktninger, vil det oppleves merkelig for dem, tror han.

– Vi jobber ut fra en holistisk tilnærming og har dermed fokus på hele mennesket, både sjel, ånd og kropp.

Agøy sier på sin side at hun aldri har sagt at man ikke skal snakke om tro, men at man må ha en dyp respekt for den troen og religionen som flyktningen selv har.