Advarer mot frislipp av NIPT-test

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) godkjente onsdag at den omdiskuterte blodtesten NIPT kan brukes til å avdekke Downs syndrom, men innenfor dagens rammer for fosterdiagnostikk.

Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og organisasjonen Menneskeverd er skuffet og frykter økt jakt etter fostre med Downs syndrom.

– Det er ikke grunnlag for å hevde det når bruken blir så begrenset som nå, kontrer Høie overfor Dagen.

Ønsker mangfold

Statsråden sier at det allerede er enkelte som krever at NIPT skal bli et offentlig tilbud for alle gravide. Selv vil han sterkt motsette seg dette.

– Det ville vært svært negativt og ført til at Norge blir et samfunn med mindre toleranse for annerledeshet. Denne type spørsmål har betydning for hvordan samfunnet utvikler seg og hva som blir alles verdier, sier Høie, og fortsetter:

– Får vi et samfunn der vi gjennom enkle tester gir alle gravide mye informasjon om fosteret, vil summen bli at det blir et mindre mangfoldig samfunn.

– Dypt uenig med Bioteknologirådet

Det var en søknad fra Universitetssykehuset Nord-Norge UNN) som satte det hele i gang høsten 2012.

Helseminister Bent Høie bestemte i januar å ta avgjørelsen selv og ikke risikere at Helsedirektoratet la seg på Bioteknologirådets linje om å gjøre NIPT til primærtest.

– Jeg er dypt uenig i Bioteknologirådets konklusjon og mener at den ville vært i strid med samarbeidsavtalen med KrF og Venstre, sier han til Dagen.

I samarbeidsavtalen med regjeringen står det at verken NIPT eller tidlig ultralyd skal bli innført som et tilbud for alle gravide.

Bioteknologirådet opplyser til Dagen at de ikke ønsker å kommentere Høies beslutning utover det rådet tidligere har uttalt om saken.

Intensjons-brudd

Kristelig Folkeparti så helst at blodtesten ikke ble innført i det hele tatt.

Høie mener han holder seg innenfor avtalen. KrF er for så vidt enig, men:

– Det er et brudd på intensjonen bak samarbeidsavtalen. Vår intensjon er at alle har lik verdi, kromosomavvik eller ikke, sier Olaug Bollestad, nestleder i KrF.

– Det er KrFs standpunkt, men jeg er glad for at de ikke sier at jeg bryter avtalen, svarer Høie.

Les også: KrF er skuffet over Høies ja til Downs-blodtest

Sp bekymret

Senterpartiet frykter at flere i risikogruppen vil la seg undersøke og at det går mot et samfunn der barn med kromosomfeil nærmest ikke skal bli født.

Sps helsetalskvinne Kjersti Toppe er også bekymret for at folk som ikke er i risikogruppen vil utnytte at det i retningslinjene åpnes for fosterdiagnostikk for kvinner i en vanskelig livssituasjon og som mener at de ikke vil klare belastningen med å få et funksjonshemmet barn.

Brekkstang

Organisasjonen Menneskeverd er redd for at blodtesten kan brukes som brekkstang for videre frislepp innen bioteknologien, slik at det blir greit å teste for mindre alvorlige tilstander.

– Det vil også være vanskelig å begrunne hvorfor ikke dette tilbudet skal utvides til andre grupper kvinner, sier informasjonsansvarlig Maria V. Aanje.

Spontanabort

Høie avfeier bekymringen om mer Downs-jakt hos fostre og skråplanseffekt for bioteknologi framover.

– Hensikten med godkjenningen er ikke å utvide muligheten til å finne barn med Downs, men å begrense bruken av fostervanns- og morkakeprøver som innebærer risiko for spontanabort, sier statsråden til Dagen.

– I snitt tar over 560 kvinner morkakeprøver i året. Nå vil de få en blodtest i forkant. Da vil 460 av dem få negativt svar, og slipper å ta morkakeprøve. Da ­slipper de også å utsette seg for risiko for spontanabort, understreker helse­ministeren.

– Var det noensinne aktuelt å si nei til NIPT?

– Det var alternativet. Etisk sett ville det vært mye mer krevende, sier Høie og peker på dem som nå vil slippe å ta morkakeprøve.

Verdidebatt

Den norske jordmorforening sier det er gledelig at Høie godkjenner blodtesten, fordi det er et mye tryggere alternativ for kvinner som får tilbud om fostervannsdiagnostikk.

Men foreningens leder, Kirsten Jørgensen, understreker at det er en helt annen debatt om NIPT skal innføres for alle gravide, som krever en verdidebatt i samfunnet.