Advarer mot «jusifisering» av skolen

Idet elevene gikk inn døren til klasserommet etter sommerferien i år, hadde Stortinget vedtatt en endring i regelverket om skolemiljø.

Høgskolelektor og stipendiat Kristin Belt Skutlaberg ved NLA Høgskolen er tidligere spesialpedagog og har jobbet mye med mobbeproblematikk. Hun er ikke utelukkende positiv til regelendringen og advarer mot det hun kaller en «jusifisering» av skolen.

– Det er ikke bare å komme med nye lover og regler og deretter tro at alt skal bli bedre, sier Skutlaberg til Dagen.

– Det finnes et etisk perspektiv her. Dersom man blir for opptatt av å gjøre det som kreves i henhold til et enkeltvedtak, glemmer man kanskje å stille seg spørsmålet: Har egentlig eleven det bra?

– Skippertak funker ikke

Skutlaberg peker på forskning som viser at rektorer gjerne er mest opptatt av å komme godt ut i mobbeundersøkelser.

– Rektorer kan kanskje føle at de har gjort sitt hvis mobbetallene går ned, sier hun.

– Det er mye snakk om begrepet mobbing. Hva er mobbing og hva er ikke mobbing? Det kan fort bli mye jus. Det er viktig å poengtere at alle som jobber med barn også har et etisk ansvar. Det handler om holdninger vi har som mennesker, og ikke bare lover og regler.

Skutlaberg mener mobbing er noe det må jobbes med jevnlig, og på alle nivå i skolen.

– Det nytter ikke med skippertak. Man må daglig legge ned arbeid mot mobbing og andre former for krenkelser og ha en bevisst holdning til problemet. Forskning viser at antimobbekampanjer virker, men at tallene stiger igjen om man ikke har fokus på dette jevnlig, sier hun.

– Vanskelig å avdekke

Dagen skrev fredag om en undersøkelse gjennomført blant foreldre til barn med cerebral parese (CP). I undersøkelsen kommer det fram at over 40 prosent av barna er blitt mobbet i løpet av den siste måneden. Tall fra Blindeforbundet og Hørselhemmedes Landsforbund viser samme tendens. Til sammenligning viser Elevundersøkelsen 2016 at 6,3 prosent av alle barn og ungdom opplever mobbing i skolehverdagen. Det er dermed langt flere funksjonshemmede enn funksjonsfriske som blir mobbet.

Skutlaberg forklarer at det ikke finnes noe entydig svar på hvilke elever som blir mobbet.

– Fysiske og psykiske avvik hos en elev kan være en årsak til at vedkommende blir mobbet, men det trenger det ikke å være. Det finnes også mange uten disse vanskene som blir mobbet, sier Skutlaberg.

Hun sier at avvikende utseende ikke nødvendigvis trenger å være en grunn til mobbing.

– Mobbeofferet bruker gjerne dette som en knagg for å finne en forklaring på hvorfor han eller hun ender opp som hakkekylling, sier hun.

– Å være ensom og alene eller skolesvak er også risikofaktorer. Men du kan også være for populær, slik at det oppleves som truende. Det er derfor mobbing er så vanskelig å avdekke.

– Ingen motsetninger

– Udir er opptatt av sammenhengen mellom jus og pedagogikk, og tror ikke en lovendring alene løser alle utfordringer, skriver kommunikasjonsrådgiver Stine Grimsrud i Utdanningsdirektoratet i en e-post til Dagen.

Hun svarer slik på Skutlabergs utspill om at man kanskje glemmer å stille seg spørsmålet om eleven egentlig har det bra:

– Det er nettopp intensjonen med ny lovtekst og fokus i kompetanseutviklingen: Har eleven et trygt og godt skolemiljø? Det er ingen motsetninger mellom jus og etiske problemstillinger.

Grimsrud mener det er nødvendig med god regelverksforståelse for alle som skal arbeide med mobbeproblematikk.

– Regelverket fastsetter felles verdier, krav og handlingsrom for det pedagogiske arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser, skriver Grimsrud.