Advarer mot norsk ideologi om barnevern
Familiens og biologiens betydning blir undervurdert med store skadevirkninger, mener polsk kristen juristorganisasjon som jobber med rapport om norsk barnevern.
I løpet av et par måneder planlegger organisasjonen Ordo Juris å publisere rapporten. Den bygger på studier av både lovverket og praksis i en rekke enkeltsaker.
I forrige uke var representanter for organisasjonen i Oslo for å få respons på innholdet fra norske psykologer og advokater. Også Barneombudet og Bufdir var invitert, men tok ikke imot invitasjonen, ifølge organisasjonens leder, juristen Jerzy Kwasiniewski.
Annonse
Urokkelig statsminister
I desember fikk Ordo Iuris oppmerksomhet i norske medier etter å ha bistått norske Silje Garmo. Hun og datteren har fått asyl i Polen på grunn av frykt for at barnevernet skal overta omsorgen for barnet. Også psykologspesialist Einar C. Salvesen har støttet Garmo.
Da Dagen like før jul spurte statsminister Erna Solberg (H) om hvordan saken påvirker Norge og det norske barnevernet, svarte hun:
– Det norske barnevernet har vært under skarp kritikk fra flere land i Europa opp gjennom årene. Det finnes et gap mellom hva vi i Norge oppfatter er krav til den omsorgen barna skal få, og det en del andre land gjør.
Statsministeren utdypet:
– Vi har et annet syn på barns rettigheter og på hva som er familiens rettigheter rundt barn.
– Falsk motsetning
Annonse
Nettopp denne forskjellen er noe av det som bekymrer Ordo Iuris. Organisasjonen er engasjert i barnevernssaker i Polen og i en rekke land der det bor polakker, herunder Norge.
– Barnets beste er veldig sterkt knyttet til familiebånd, sa styremedlem Tymoteusz Zych da tre medarbeidere fra Ordo Iuris presenterte poenger fra den kommende rapporten under strategikonferansen til Kristen Koalisjon Norge i helgen. Der ble det opplyst at rapporten også skal fagfellevurderes av en norsk og en polsk professor før den blir publisert.
– Lovverket i Polen og Norge er ikke så ulikt, men premissene for at man kan ta barn fra foreldrene, er veldig forskjellige, utdyper Zych overfor Dagen.
Han mener det bare i ekstreme tilfeller er til barnets beste å ta det bort fra den biologiske familien, men at det er mange eksempler på at barn i Norge blir fjernet fra foreldrene av årsaker som ikke trenger være alvorlige.
– Samtidig er en er en parallell doktrine utviklet som behandler barnet som et individ uten referanse til konteksten med foreldre, søsken og helt fundamentale bånd.
Zych mener dette i verste fall kan føre til at det skapes et motsetningsforhold mellom barnets og foreldrenes interesser, noe han også ser utslag av i flere av sakene Ordo Iuris har jobbet med.
Grunnlovsfestet
Annonse
Norge har ikke bare ratifisert Barnekonvensjonen fra 1989, men sammen med en håndfull land gjort den til nasjonal lov. Fra 2014 har Grunnloven en egen bestemmelse om barn, paragraf 104. Der slås det blant annet fast at barn skal ha rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og rett til å påvirke egen utvikling i overensstemmelse med alder og utvikling.
«Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie», heter det.
En av de fremste ekspertene på norsk barnevern, professor Marit Skivenes ved Universitetet i Bergen, har pekt på dette som en årsak til den internasjonale kritikken mot Norge.
«Når barns rettigheter blir tatt på alvor, krever det at staten må skifte fokus fra en ensidig dialog med familien til at staten også må ha en direkte relasjon til barnet. Slike omlegginger i familiekultur og praksis har potensial for konflikter», skrev Skivenes i en kronikk i Bergens Tidende i 2017.
Ønsker tilbakeføring
Ordo Iuris mener barnevernssystem i prinsippet bør sikte mot at barn som flyttes fra foreldrene, skal tilbake til familien så langt det er mulig. Dette mener de i for liten grad skjer i Norge. De oppgir også å ha mange eksempler på saker der barna ikke har fått ivaretatt nasjonal, kulturell og religiøs identitet ved plassering i fosterhjem.
– Men fra norske politikere og eksperter blir det gjerne vist til at landet ligger i toppen av indekser og rangeringer om barns situasjon?
– Det er forskjellige ting som blir målt med slike indekser, for eksempel velstand, sikkerhet og utdanningsnivå, sier Zych.
Annonse
Jerzy Kwasiniewski påpeker at barnevernsbarn er overrepresentert på mange negative statistikker.
– De fleste nordmenn blir ikke klar over problemene som oppstår fordi man ubegrunnet tar barn bort fra familien.
Dominerende stat
Den polske organisasjonen mener staten får en for dominerende rolle i møte med familier.
– Men fra norske myndigheters side blir det understreket at målet er å holde familier sammen?
– Det er altfor lett å krysse barnevernets grense. I det norske systemet er prinsippet om retten til å oppdra barna i samsvar med egen overbevisning ikke garantert, sier Kwasiniewski.
– Ideologier er aldri basert på fullstendig gale premisser. Ellers ville ingen følge dem, supplerer Zych.
– Verdien av den biologiske familien er ikke ignorert, men undervurdert, mener han.
Annonse
Forstår frykt
– Hva mener dere om at norske politikere og myndighetspersoner uttrykker frustrasjon over konspirasjonsteorier og overdrivelser om barnevernet?
– Vi vet fra våre undersøkelser at små ting kan være nok til å ta barn bort. Vi forstår norske foreldre som er redde for barnevernet. Vi forstår også polske foreldre som er redde. Generelt opplever de at det ikke er trygt her, sier Kwasiniewski.
– Overdrivelser er det over alt, men det er for mange tilfeller som det ikke er tvil om. Det er en mentalitet som er påvirket av ideologisk tenkning om barnets beste, tilføyer Zych.
Forbereder framtiden
– Det er blitt påpekt at nordmenn har mer tillit til staten enn det som er vanlig i land som har erfaring med kommunisme. Hva tenker dere om dette?
– Skandinaviske land er annerledes. Mange tenker at staten er den optimale kraften til å styre alle, sier Kwasiniewski.
De frykter at den norske tenkningen om barnevern skal få mer innpass i flere land, også deres eget.
Annonse
– Å analysere dette kan også handle om å forberede framtiden for våre barn i Polen, påpeker Kwasiniewski. Men han ser tegn til at det også vokser fram en sterkere motstand mot norsk barnevernsideologi i Sentral-Europa.
