Advarer mot slagordet «Ingen sionister i våre gater»
Linda Noor kobler slagordet til lignende slagord om nazister – og mener det bør unngås. Torkel Brekke mener palestinavenner praktiserer en «strategisk tvetydighet».
Publisert
Sist oppdatert
«Ingen sionister i våre gater». Budskapet ble ropt etter en gruppe jødiske kvinner på Youngstorget 8. mars i år. De var samlet for å markere kvinnedagen og kvinners rettigheter.
Dagen ser i en artikkelserie på slagordene som er blitt brukt mot Israel og jøder siden 7. oktober i fjor, deres opprinnelse, betydning og holdbarhet. (Se sakene i faktaboks nederst i artikkelen).
Annonse
– Parolens budskap sier meg at jeg, og jøder som støtter staten Israel, er uønsket i «våre gater», skrev Inger-Lise Grusd i Aftenposten etter kvinnedagen.
«Aldri igjen er blitt nå igjen»
Hun kaller seg jødisk nordmann og er født og oppvokst i Oslo av foreldre som også er født her til lands.
Grusd regner seg som sionist fordi hun støtter staten Israels rett til å eksistere og til å forsvare seg.
Sionisme-bevegelsen hadde som mål å skape et nasjonalt hjem for jøder og bygger på det jødiske folkets ønske og håp om å vende tilbake til sitt gamle hjemland i landet Israel.
I leserinnlegget, underskrevet med «holocaustoverlevende», skriver Grusd:
«Jeg har levd et langt liv, lenge nok til at jeg kjenner tydelig på redselen og skrekken ved å erkjenne at «aldri igjen» som ble sagt, også fra det offentlige Norge etter holocaust, er blitt «nå igjen».
– Gjør ytterst lite
Annonse
Til Dagen sier 82-åringen at det tok henne et søvnløst døgn å erkjenne at hun ikke kunne la være å engasjere seg.
– Jeg kunne ikke bare la dette stå. Norske myndigheter gjør ytterst lite for å forhindre at slike slagord blir ropt, sier Grusd.
Hun spør:
– Forstår de hvordan dette rammer en person som meg?
– Er jøde og sionist nærmest synonyme ord for deg?
– Man kan være jøde uten å være sionist. Ikke-jøder kan også være sionister fordi de støtter Israels rett til å eksistere og forsvare sine innbyggere, slik jeg gjør. «Ingen sionister i våre gater», det går på meg, slår hun fast.
– Ville ikke godta den jødiske staten
Oslo-kvinnen viser til historien og FNs plan som gikk inn for en deling av Palestina i én jødisk og én palestinsk stat, med Jerusalem under internasjonal kontroll.
Annonse
– Hvorfor kunne det ikke være plass til alle? Hvorfor kunne det ikke være en palestinsk stat og en jødisk stat? Det ble ikke slik. Det ble krig. Palestinerne ville ikke godta den jødiske staten, så det ble som det ble. Dette har bare fortsatt og blitt verre og verre.
– Ser det samme i dag
Bevisstheten om at seks millioner jøder ble drept under 2. verdenskrig, er noe hun føler sterkt på nå.
– Antisemittismen spredte seg med en uhyrlig fart og det samme ser vi i dag.
Hun sier til Dagen at hun ser at ordet sionisme kan være vanskelig for mange.
– De tror at det utelater andre og at det bare skal være jøder i en sionistisk stat, men slik er det ikke.
Grusd viser til at det er 20 prosent arabere/palestinere i Israel og at de er representert i nasjonalforsamlingen, Knesset, i flere høye embeter og ved alle universiteter og høyskoler i landet.
– Det bor også mennesker med tilhørighet til mange religioner i landet.
Annonse
– Må unngås
Linda Noor er daglig leder i Minotenk, en minoritetspolitisk tenketank som ble etablert for å fremme inkludering og likestilling, og for å motvirke utenforskap, rasisme og diskriminering.
Hun presiserer at hun selv ikke har hørt slagordet «Ingen sionister i våre gater» bli ropt, men har lest det i mediene.
– Jeg tenkte at det er en type slagord som må unngås, sier hun.
– Hvordan forstår du slagordet?*
– Jeg kobler det til «ingen rasister i våre gater» eller «ingen nazister i våre gater». Med Norges tunge antisemittiske historiske bakgrunn, tenker jeg at det er riktig å droppe det, siden det for noen oppleves som «ingen jøder i våre gater», selv om det ikke er ment slik fra avsender i en propalestinsk sammenheng.
– Gir dypt rasistiske konsekvenser
Noor sier at hun ikke ville likt at det ble ropt «Ingen islamister i våre gater».
Annonse
– Mange sammenligner islamisme og muslimer. Islamisme er i likhet med sionisme et bredt og sammensatt begrep, men det er ikke til å komme unna at det er dypt problematiske sider med begge ideologi-pakkene som det må være legitimt å kritisere.
Ifølge Noor bør de som erklærer seg som sionister tåle å bli møtt med motforestillinger.
– De må forstå at ideologien, slik den har blitt praktisert, gir dypt rasistiske og dehumaniserende konsekvenser for palestinere, sier Minotenk-lederen.
En FN-resolusjon i 1975 vedtok at sionisme er en form for rasisme. Den ble trukket tilbake i 1991, og i 1998 uttalte FNs generalsekretær Kofi Annan at resolusjonen måtte betegnes som et lavpunkt i De forente nasjoners historie.
Aftenposten-debatt
Her til lands var sionisme-debatten allerede skikkelig i gang før 8. mars.
I Henrik Beckheim-podkast i desember 2023 uttalte Ervin Kohn, tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, at 99 prosent av jødene i verden er sionister.
I februar 2024 kom artisten Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguids Aftenposten-kronikk «Jøde. Israeler. Sionist. Ikke bland kortene». Her skriver han: «Sionismen, altså ideen om å bygge denne nye staten der det allerede bodde noen, er (...) umulig å forsvare.»
Annonse
Det fikk ansvarlig redaktør i den borgerlige avisen, Minerva, til å sette seg ved tastaturet. Nils August Andresen svarte: «Men nå er staten der, barn, barnebarn og oldebarn er født der. Hva mener Abdelmaguid nå? Det er et viktig spørsmål når vi diskuterer ordet «sionisme»».
Finnes det noen legitim jødisk stat?
Andresen skriver videre:
«Ordene «sionisme» og «antisionisme» reflekterer en åpenbar kjerne i den historiske konflikten mellom Israel, araberstatene og ulike palestinske organisasjoner, nemlig spørsmålet om det finnes noen legitim jødisk stat i Midtøsten. Som alle vet, var det arabiske svaret «nei» i 1948. Og slik forble det fram til Egypt anerkjente Israel i 1979. Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) anerkjente Israel i 1988, og deretter fulgte Jordan i 1994.»
«Jeg er en sionist», skrev New York Times-spaltist Bret Stephens i mai, «fordi jeg ser på Israel som en forsikring for hver jødisk familie, inkludert min, som har utholdt forfølgelse og eksil i fortiden og forstår at vi kanskje ikke for alltid vil være trygge i våre vertsland.»
The Guardian skriver at i amerikanske studentdemonstrasjoner er sionist og sionisme blitt nedsettende ord for å beskrive «en voldelig statspolitikk som driver krig mot Gaza». «På sosiale medier og i gatene kaller ikke kritikere lenger tilhengere av staten Israel for pro-Israel. De kaller dem sionister. Noen universitetsleirer har hengt opp skilt som sier: Sionister ikke tillatt.»
Militant sionisme
Linda Noor etterlyser klar tale når det gjelder hva slags sionisme det er snakk om.
Annonse
Hun sier at mens den kulturelle sionismen forsøkte å oppnå et jødisk hjemland gjennom diplomati og forhandlinger, eksisterte det andre former for sionisme som tok til orde for en mer militant tilnærming. **
– Den har som klokkeklart mål å aldri gi plass til en palestinsk stat, noe som også er den offisielle regjeringsplattformen til Netanyahu, sier hun.
Støtter jøders rett til eget land
Noor er tydelig på at hun støtter jøders rett til selvbestemmelse og til å ha et eget land.
– Men det er umulig å støtte en stat som de facto behandler palestinere som dyr. Det er absurd at konvertitter til jødedom fra rundt i verden kan bli israelske statsborgere og slå seg ned på okkupert jord på Vestbredden eller i Øst-Jerusalem, mens min palestinske familie må leve i en trang flyktningleir med svært liten bevegelsesfrihet under full militær kontroll, og uten noen kompensasjon for alle eiendommene de ble frarøvet.
Minotenk-lederen konkluderer:
– Sionister må ha en løsning på konsekvensene av ideologien som harmonerer med folkerett og menneskerettigheter, for å være legitim.
«Å praktisere en strategisk tvetydighet»
Annonse
Torkel Brekke er professor i religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole.
Han er også forfatter av flere bøker, blant annet «Ingen er uskyldig: Antisemittisme på venstresiden» (2023).
Dagen har latt ham lese uttalelsene fra Grusd og Noor.
– På den ene siden hevder man, slik Linda Noor gjør her, at man godtar at Israel som stat skal eksistere. På den andre siden er det mange stemmer i samme bevegelse som bruker språk som sier at Israel ikke bør eksistere, skriver Brekke i en e-post til Dagen.
Han kaller dette «å praktisere en strategisk tvetydighet».
– Palestina-campen på Blindern har i ukevis hatt store bannere på campus med ord som «Revolusjon» og «Vi hater» og som sier at de markerer «76 år med katastrofe (Nakba)», altså at alt startet med at Israel ble opprettet. Det interessante med Norge er at antisionismen er blitt så mainstream at de fleste ikke får øye på den. Vi må anta at samme blindhet gjør at ledelsen ved universiteter i Norge lar ekstrem retorikk blomstre på campus.
– Sterkere antisionisme i Norge
Brekke ble ikke overrasket da han hørte at slagordet «Ingen sionister i våre gater» ble ropt i Oslo i forbindelse med kvinnedagen.
Annonse
– Det var helt som forventet. Anti-sionismen har lenge vært sterkere i Norge enn i de fleste vestlige land. Ved tidligere kriger i Gaza, har man hatt de samme slagordene fra demonstranter. Og det er godt dokumentert at Palestina-aktivister sjikanerte, både verbalt og fysisk, personer som de trodde støttet Israel for eksempel da det var krig mellom Israel og Hamas vinteren 2008–2009.
– En ekstrem politisk arv
– Hvordan forstår du budskapet fra pro-Palestina-demonstrantene?
– Det er viktig å huske på at Palestina-bevegelsen bærer på en ekstrem politisk arv. Selve miljøet som skapte bevegelsen fra 1970, og mange av de ledende skikkelsene, har støttet vold. Og den arven er tydelig i hvordan visse veteraner i bevegelsen åpent støttet Hamas etter 7. oktober.
– Er sionisme legitimt, slikt du ser det?
– Sionisme er en form for nasjonalisme. Nasjonalismer er ideologier og bevegelser som jobber for at en nasjon skal ha en stat. Man kan gjerne forestille seg en verden uten land, slik John Lennon sang om, men i den virkelige verden er det nasjonalismer som har formet det politiske kartet. Sionismen er ikke mer eller mindre legitim enn andre nasjonalismer. Alle har mer eller mindre inkluderende, og mer eller mindre brutale, strømninger i seg. Det er all grunn til å kritisere nasjonalismer når de blir ekskluderende og brutale, også sionismen.
– En farlig ideologi
– I hvilken grad ligger det antisemittisme i bunn av slagordet «Ingen sionister i våre gater»?
– Anti-sionisme og antisemittisme er to forskjellige fenomener. Samtidig vet vi fra solid empirisk forskning at personer som er antisionister har betydelig større sannsynlighet for å være antisemitter.
Brekke mener en bør slutte å være så veldig opptatt av denne koblingen.
– Anti-sionisme er en farlig ideologi helt uavhengig av hvorvidt vi kan finne antisemittiske motiver bak, eller virkninger av, antisionistiske uttrykk. Hvis man tar seg tid til å gå grundig inn i historien, ser man ganske raskt at antisionismen etter 1948, og spesielt fra 1960-tallet, er en sovjetisk ideologi utviklet som ledd i den kalde krigen mot Vesten.
Brekke fortsetter:
– Israel skulle ødelegges fordi landet ble en trussel mot Sovjets makt i Midtøsten. Anti-sionismen har fra 60-tallet fram til i dag vært drivkraften ikke bare bak enormt mye terror, men også bak mellomstatlige kriger. Vi skal ikke la folk slippe å ta ansvar for egen ekstremisme ved å si: «Jeg er bare antisionist!»
* Lørdag 18.7.24, 08,58 Linda Noor ble intervjuet om slagordet «Ingen sionister i våre gater. Hun ble spurt: Hvordan forstår du det/Hva betyr det slik du hører det?
I første utkast av artikkelen stod ved en feil: – Hvordan forstår du begrepet sionisme? Det er nå rettet til – Hvordan forstår du slagordet?*. Dagen beklager.
** Lørdag 18.7.24, 10.46 I første utkast av artikkelen stod det «revisjonistiske sionismen». Linda Noor ba om at det ble erstattet med kulturelle sionismen.
** Lørdag 18.7.24, 12.32: Setningen ble i dialog med Linda Noor endret slik: Hun sier at mens den kulturelle sionismen forsøkte å oppnå et jødisk hjemland gjennom diplomati og forhandlinger, eksisterte det andre former for sionisme som tok til orde for en mer militant tilnærming.
