Advarer søndagsskolen mot å droppe vanskelige tekster: – Fattigere uten slike fortellinger

Er de vanskelige bibelhistoriene i ferd med å bli borte i formidlingen til barn?

Programsjef Odd Ketil Sæbø i Søndagsskolen Norge sa fredag til Dagen at de bare bruker historien om Noah en sjelden gang. Fortellingen om Abraham som nesten ofrer sin sønn Isak brukes aldri.

Bakgrunnen er at tekstene inneholder elementer som kan virke for voldsomme for barn.

– Dersom barn skal få et sant gudsbilde som de faktisk kan leve livene sine på, så må vi også tørre å fortelle noe om at Gud lar det vanskelige skje, sier førstelektor Rune Øystese som er ekspert på trosopplæring og barneteologi.

– Hva med korsfestelsen av Jesus, spør pastor Jarle Waldemar.

Kjernehistorie

Jarle Waldemar er hovedpastor i pinsemenigheten Filadelfia Drammen og har skrevet over 35 bøker om kristen tro, mange av dem rettet mot barn. Han har blant annet skrevet flere barnebibler til ulike målgrupper.

Der gjenforteller han blant annet fortellingen om Noah, som er en av fortellingene Søndagsskolen bruker sjeldent, på grunn av dens innhold.

– For meg som forfatter er historien om Noah en del av kjernehistoriene. Men alt handler om innpakning. Historien har sentrale element som handler om frelse og er en del av den store fortellingen som går gjennom hele Bibelen. Jeg vil at barn og unge skal ha god kjennskap til den historien.

Detaljer

Waldemar har blant annet laget undervisningsmateriell til barnehager som har utvidet formålsparagraf. Også her har han med fortellinger som den om Noah.

– Selvsagt er det sider ved denne fortellingen som ikke er så oppbyggelig. Det finner jeg også i historien om David og Goliat. Når jeg gjenforteller denne historien så tar jeg jo ikke med detaljer om at David kapper hodet av Goliat.

Pastoren mener mye handler om hva en zoomer inn på. Historien om Noah er godt egnet til å gi barn trygghet og en forvissing om at Gud passer på og at han bryr seg.

– Det er slike aspekt jeg vil legge vekt på. Jeg bruker Noah-fortellingen til å gi en forsmak på frelsen ved Jesus.

Målgruppe

Jarle Waldemar har for eksempel brukt deler av historien om brødrene Kain og Abel i forkynnelse. Igjen handler det om å fokusere rett, sier han.

– Bibelen er jo skrevet for voksne, ikke for barn. For meg som pastor, forkynner, teolog og pedagog så må jeg hele tiden gjøre Bibelen tilgjengelig for målgruppen som jeg skal nå. Bibelen er både lettfattelig og dyp. Selv når jeg forkynner til voksne kan jeg ikke ta med alt, om jeg går for dypt så kan det også skape noen utfordringer for dem.

Hva med korset?

Odd Ketil Sæbø sier til Dagen at de velger bort historier som er «voldsomme» og har innhold som ikke er egnet til målgruppen. Waldemar mener tankegangen kan by på problemer.

– Jeg mener jo at korsfestelsen og Jesu lidelseshistorie i sin virkelighet har 18-årsgrense. Men skal jeg vente med å fortelle om korsfestelsen? Selvsagt ikke, jeg vil begynne når de er små. Men da snakker jeg jo ikke om detaljene. Det er egentlig akkurat det samme med andre vanskelige historier.

– Sæbø mener det kan skape et vanskelig gudsbilde å ta med noen av disse historiene?

– Jeg er for så vidt enig i det, men løsningen er egentlig den samme. Spørsmålet er hvilket bilde av Gud, av Jesus, jeg ønsker å formidle gjennom de historiene. Leser vi om Noah i lys av evangeliet og historien om Jesus, da vil historien peke på en Gud som bryr seg. På samme måte som han bevarte Noah vil Jesus bevare oss, det er budskapet, sier Waldemar.

Inne i båten

Rune Øystese er førstelektor i teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen Bergen og arbeider blant annet med familiepedagogikk, trosopplæring og barneteologi.

Han er godt kjent med problemstillingen og sier at sekulariseringen er et sentralt moment i hvordan fortellingen om Noah oppleves.

– For 40, 50 år siden ville de fleste oppleve dette som en fortelling om å bli tatt vare på, fordi de definerte seg som å være inne i båten. I dag er det mange som definerer seg utenfor båten, og da er dette en helt annen fortelling, sier Øystese.

Presentasjon

Førstelektoren er på den andre side enig med Jarle Waldemar om at mye avgjøres av hvordan man presenterer slike fortellinger.

Han tar ikke klar stilling til hvilke historier som skal brukes og ikke, men han mener generelt at kristne bør være litt mindre engstelige for å fortelle noen av de vanskelige fortellingene.

– Vi har en tendens til å gjøre Gud til en slags forenklet godhet, sier Øystese og forklarer:

– Jeg har opplevd å høre vitnesbyrd om at det gudsbilde og den presentasjonen av Gud som vi gir til barn er enklere enn det livet disse barna faktisk lever.

– Dersom barn skal få et sant gudsbilde som de faktisk kan leve livene sine på, så må vi også tørre å fortelle noe om at Gud lar det vanskelige skje. Gud er ikke automaten som løser alle problemer.

– Det barnet lærer om Gud må tåle at barnet vokser, møter motgang og lidelse, og utvikler en sunn, kritisk sans. Alt for mange har gitt opp sin kristne tro fordi de fikk forenklede svar på vanskelige spørsmål. Disse svarene holdt ikke når barnet møtte ungdoms- og voksenlivet.

Tsunami

Øystese mener at bibelfortellingene kan egne seg til å gi hjelp til å tolke hendelser i eget liv.

– Da må det være gjenkjenningspunkter også på de vanskelige tingene. Det er ikke alle barn som har det bra. Ikke alle har foreldre eller familie som støtter dem, for eksempel. Da kan historien om Josef eller Esau og Jakob, der foreldre forskjellsbehandler, være en fortelling som gir gjenkjennelse.

Teologen mener at man bør finne historier om svik og nederlag, sammen med fortellingene om trofasthet og kjærlighet.

– Hvis vi ønsker å hjelpe disse barna til en kristen virkelighetsforståelse så må vi gi dem fortellinger som er brede nok og som gir et såpass komplekst gudsbilde at barna senere kan forstå sitt eget liv i lys av det.

– Som voksne strever vi med tanker som at vi ikke får bønnesvar, og at onde ting skjer. Men dette kjemper barn med også. Vi må gi dem redskaper til å forstå disse sidene av livet.

Toner ned voldsomme fortellinger i barnebibler

Hvorfor følger ikke søndagsskolen kirkas tekstrekker?