Afghanistans lille, kristne kirke skjelver

– Vi er redd Taliban kommer til å drepe noen av de mest kjente kristne, for å spre frykt og vise at de ikke tåler konvertitter, sier en afghansk kirkeleder i et videointervju som er publisert av International Christian Concern.

Mannen snakker anonymt om livet som kristen i hjemlandet. Ansiktet hans er så grundig sladdet at bare skuldrene er synlige.

Kontroll

Den kristne afghanerne forteller at Taliban i sine områder holder nøye kontroll med at befolkningen går i moskeen.

– Man skal ha gode grunner for å utebli fra bønn i moskeen.

Slik blir det svært synlig hvem som ikke er muslimer i lokalsamfunnet.

– Kristne kan ikke en gang stole på sin egen familie. Folk tyster til Taliban for selv å bli beskyttet, sier mannen.

For kristne ektepar med barn er situasjonen særlig sårbar. Mange lever i frykt for Taliban skal tvinge tenåringsdøtre til å gifte seg med Talibankrigere og at sønnene må bli krigere selv.

– Jeg ber og stoler på Gud. Hva mer kan jeg gjøre? sier afghaneren.

På offensiven

Bare siden fredag har Taliban tatt fem provinshovedsteder. Blant disse var den strategisk viktige byen Kunduz.

Mens USA trekker de siste styrkene ut av Afghanistan, er Taliban er på offensiven. De sikter seg nå inn på landets storbyer etter å ha erobret store deler av landsbygda de siste månedene, melder NTB.

Befolkningen kan stå overfor langvarig borgerkrig og et strengt islamistisk regime i Taliban-kontrollerte områder.

Blant dem som har mest å frykte, er Afghanistans lille undergrunnskirke.

Presset til å be

«John» har arbeidet i Afghanistan i 12 år. I dag bor han i et nordisk land, der han arbeider blant afghanske migranter. Han har fremdeles tett kontakt med kristne i Afghanistan gjennom sosiale medier.

Han snakker med Dagen på videotelefon fra hjemlandet. Av hensyn til egen og andres sikkerhet må han uttale seg anonymt. «John» er ikke hans virkelige navn.

Han bekrefter opplysningene fra den afghanske kirkelederen i videoen, både når det gjelder faren for drap, sosial kontroll, tysting og frykten for tvangsrekruttering og tvangsekteskap.

– Jeg opplevde selv at en person som begynte å stille spørsmål ved islam, ble drept. Og jeg vet om folk som Taliban hentet hjemme, dro med til moskeen og presset til å be, forteller han.

For kristne par med barn i den mest utsatte alderen, er situasjonen ofte så vanskelig at de ikke har annet valg enn å flykte.

Nest verst

Afghanistan er rangert som nummer to på Åpne Dørers liste over verdens verste kristenforfølgende regimer, bare slått av Nord-Korea.

– Å være kristen i Afghanistan er svært ensomt og svært farlig, oppsummerer John.

Han presiserer at det ikke finnes noen kirke i alminnelig forstand i landet.

– Der er ingen kirkebygninger eller forsamlinger. De kristne er spredt over hele landet og har få muligheter til å møtes. Det er en undergrunnskirke i ordets rette forstand.

Mens Operation World anslår at det finnes rundt 40.000 kristne i Afghanistan, tror John det er færre.

– Trolig er det ikke mer enn et sted mellom 10.000 og 20.000.

Skam og ære

De fleste kristne kan ikke en gang snakke om troen med sin nærmeste familie.

– Mens det i nabolandet Iran er staten som forfølger de kristne, er det ofte familiene som forfølger i Afghanistan. Dette er en skam og ære-kultur. Å forlate islam blir sett på som så skamfullt for familien, at en er villig til å drepe for å gjenopprette familiens ære, sier John.

Han forteller at selv det å stille spørsmål ved islam, kan være nok til at folk må flykte.

– Samtidig er det svært vanskelig å skjule seg i mengden, fordi informasjon blir utvekslet uhyre raskt gjennom store nettverk av familier og klaner, sier han.

For å illustrere forteller han om en afghansk konvertitt som ble tvangsreturnert fra Norge.

– Han prøvde å etablere seg i Kabul. Etter bare tre måneder måtte han flykte på nytt, fordi familien sendte folk for å drepe ham.

– Å være kristen i Afghanistan er svært vanskelig. Og jo mer makt Taliban får, jo verre blir det. De ønsker et rent islamsk land, der frafall straffes med døden, sier John.

Han beskriver Talibans teologi som en blanding av streng saudi-arabisk wahabisme, kombinert med den fremmedfiendtlige deobandi-retningen fra Pakistan og Nord-India.

Ulike veier til tro

– Når det ikke er lov å drive misjon og det er så vanskelig å være kristen, hva er da forklaringen på at det faktisk finnes kristne i landet?

Spørsmålet får Johns ansikt til å lyse opp.

– De har funnet noe som er mer verdifullt enn deres eget liv, svarer han.

Han har merket seg to ting med afghanske kristne.

– Når jeg lytter til troshistorier, slår det meg at alle historiene er ulike. Jeg kan ikke plassere dem i noen modell for hvordan de finner Kristus. Det er Gud som drar dem. Han har en spesiell vei for hver eneste én.

Det andre han ser, er at kristne afghanere tvinges til å være sterke, fordi de lever under sterkt press.

– De møter daglige trusler. Derfor må de være kloke. De er svært bevisst hvordan de snakker og handler, og de bruker mye tid på å studere Guds ord.

– Hvordan lærer de hva som er «klokt», når de lever så isolert?

– Mest gjennom undervisning på internett, hvis de er så heldige at de har god nok nettforbindelse, svarer han og fortsetter:

– For noen blir presset så hardt at de ikke tåler det. Da blir de nødt til å flykte, selv om også dette er farlig. Andre føler at de må være i Afghanistan. De vet at dette er deres plass, selv om de får problemer.