Afghanske kvinner: Burka er vårt minste problem

Marina Haidaris barndomsminner dukker opp i hodet hennes igjen etter at Taliban tok kontroll over Afghanistan. Et av dem er fra 1997 da Taliban styrte landet forrige gang.

Da kunne skrekkinngytende musikk fra høyttalere på lastebiler plutselig fylle gatene, og alle forsvant inn i husene sine.

En gang da Marina var på vei til markedet, dukket en Taliban-kriger uten forvarsel opp og pisket henne i ansiktet med en pisk fordi hun ikke hadde på seg burka. Hun var tolv år gammel.

Prøver ut burka

I dag er Marina 37 og rister på hodet mens hun betrakter yngre slektninger prøve burka for første gang, sier hun på telefon til DPA.

Taliban har bare vært tilbake i en uke, men allerede sliter unge jenter med det tjukke blå stoffet som er laget av et plastlignende materiale. For første gang betrakter de verden fra bak det tettmaskede ansiktssløret.

Marinas svigerinne kjøpte burkaen for tre uker siden fordi hun fikk på følelsen at Taliban snart ville innta byen hennes.

– Den greia er kanskje det tydeligste tegnet på at de er tilbake ved makten. Men i virkeligheten er chadaree det minste av våre problemer, sier hun og bruker det afghanske ordet for burka.

Blir verre

Hun er sikker på at afghanske kvinner snart må hanskes med en mye verre virkelighet.

Helt siden den amerikanske invasjonen av Afghanistan for 20 år siden har Vesten forsøkt å bygge opp under kvinners rettigheter. Utallige programmer er etablert både i byer og på landsbygda, og mange afghanske kvinner husker hvor viktige de var.

– Jeg forsto for første gang at jeg var blitt behandlet som et dyr hele livet, sier en kvinne fra provinsen Badakhshan i Nord-Afghanistan.

Oppildnet av støtten begynte afghanske kvinner å be om flere rettigheter innen familien og krevde medvirkning, utdanning, jobb og til og med politisk deltakelse.

Ingen program for menn

Men siden det nesten ikke eksisterte programmer for å lære menn om kvinners rettigheter, åpnet det seg nye konflikter. Menn visste ofte bare om ett svar på kvinnenes krav: vold.

Kvinner som gikk til politiet eller anmeldte menn, befant seg deretter ansikt til ansikt med flere menn med samme holdninger, og mer vold.

Rettighetene som noen kvinner nyter godt av i dag, fra å delta i idrett til å velge studier, ble oppnådd etter hard kamp med store ofre da modige aktivister risikerte livet for litt med frihet.

Det vet afghanske kvinner i dag. Og de vet hva som står på spill.

Hardt slag

Den nye virkeligheten fra forrige søndag etter at Taliban inntok hovedstaden Kabul og dermed tok kontroll over hele landet igjen, er et hardt slag mot kvinners rettigheter.

– Vi kvinner har tapt alt. Og vi står foran et angrep som føles bare litt mindre grusomt enn slutten på verden, sier parlamentarikeren Raihana Asad.

Hun sier at hun ikke tror et ord av det som Taliban nå lover. Taliban erklærte da de inntok Kabul, at de ville respektere kvinners rettigheter «innenfor rammeverket av islamsk lov».

I forrige uke lot en Taliban-representant seg intervjue av en kvinnelig reporter om situasjonen i landet, noe få afghanere ville ha våget å forestille seg.

Dyster framtid

Men andre tegn peker mot en dyster framtid for Afghanistans kvinner. En kjent TV-reporter ble sendt hjem av Taliban trass i at hun hadde dekket seg til i heldekkende drakt.

Ifølge Asad har de militante også sendt hjem kvinnelige studenter i Herat og fortalt dem at de ikke trenger å komme tilbake. Ifølge lokale medier var det flere kvinner enn menn innskrevet i byens universitet.

Asad frykter at det bare er et spørsmål om tid før jenter ikke lenger får gå på skole, når Taliban føler seg godt nok etablert.

Mange husker bilder av kvinner som ble steinet eller pisket offentlig av Taliban-regimet på 90-tallet, men Asad tror de velger en annen kurs denne gangen.

Hun har fått rapporter om Taliban-krigere som leter spesifikt etter kvinneaktivister, inkludert henne selv.

– Jeg tror de ikke lenger kommer til henrette aktivister og kvinner som meg offentlig. De kommer bare til å sørge for at vi forsvinner, sier hun.