Afrikanere må pleie ebolasyke slektninger selv
I Liberia deles det ut titusener av pakker med beskyttelsesutstyr, i håp om at ebola-pasienter som ikke får profesjonell hjelp, skal unngå å smitte resten av familien.
Pakkene inneholder bøtter, klor, såpe, hansker, frakker og instruksjoner, og deles ut til hjem der det befinner seg personer med ebola. De må pleies hjemme fordi det verken er nok ambulanser eller plass til dem på landets helseklinikker.
Også i nabolandet Sierra Leone blir folk bedt om å isolere syke familiemedlemmer og la kun én person behandle dem. Disse oppfordres til å bruke hansker og håndklær dyppet i klor.
Annonse
– Må bryte sirkelen
– Folk ønsker virkelig å hjelpe dem som blir syke, men vi må sikre at de ikke selv blir syke når de hjelper til. Disse utstyrspakkene skal nettopp bryte smittesirkelen, sier leder for UNICEF i Liberia, Sheldon Yett.
Pakkene med beskyttelsesutstyr er et forsøk på å bygge bru mellom det som er mulig og det som er nødvendig å gjøre for å stanse ebolaepidemien. Skal smitten stanses, må pasientene få profesjonell hjelp, men det er et uoppnåelig mål i land som Liberia og Sierra Leone.
Tiltaket gjenspeiler også den enorme forskjellen på behandlingen av ebola-pasienter i Vest-Afrika og i Vesten. Selv i land som Spania og USA, med godt utbygde helsesystem, er helsearbeidere blitt smittet mens de har pleid ebola-pasienter.
– Se mot Vest-Afrika
Da den norske legen Silje Lehne Michalsen (30) ble friskmeldt mandag etter å ha blitt behandlet for ebola på Oslo universitetssykehus, beskrev hun den trøstesløse hverdagen for ebola-pasienter i Vest-Afrika.
– Å ha ebola i Vest-Afrika er mer enn å ha symptomer. Det er å miste søstre, fedre og naboer. Å være seks år og innlagt uten noen kjente. At familien din blir stigmatisert. Å være isolert i varme, overfylte telt, med harde senger og døde kropper i nabosengene. Men det er bare hvis du er så heldig å få plass, sa hun.
– Å ha ebola i Vest-Afrika er å ha en liten sjanse til å overleve, men sannsynligvis ender det med å dø alene.
Annonse
Det er ingen kjent kur for ebola, som til nå har tatt livet av over 4.500 mennesker. I Vest-Afrika går behandlingen ut på å hindre dehydrering og behandling av andre infeksjoner. De som får diagnosen raskt, har langt større mulighet til å overleve enn de som får den sent.
Små sentre
Det arbeides nå med å etablere små lokale sentre med 6 til 20 senger som skal bemannes med personer fra nabolaget, og som har fått opplæring. Tanken er at ebola-pasienter skal pleies der inntil de kan bringes til en ebola-klinikk.
Leger Uten Grenser, som Michaelsen jobbet for i Sierra Leone, er blant organisasjonene som deler ut beskyttelsesutstyr direkte til familier i områder der ebola-risikoen regnes som høyest.
Men det at hele 427 helsearbeidere er blitt smittet av ebola i Vest-Afrika, hvorav 236 er døde, viser hvor farlig sykdommen er selv for dem som bruker beskyttelsesutstyr.
– Det er veldig lite beskyttelsesutstyr kan gjøre for deg hvis du ikke vet hvordan du skal bruke det eller hvordan du skal pleie pasienten og passe på deg selv, sier Jens Pedersen, som leder MSFs team i Liberias hovedstad Monrovia.
16 ansatte i Leger Uten Grenser er så langt smittet av det dødelige viruset, ni av dem er døde.
