Afrikas eldste leder satser på gjenvalg i konfliktfylte Kamerun
85 år gamle Paul Biya ventes nok en gang å vinne presidentvalget i Kamerun, der volden i landets engelskspråklige regioner nå mangler sidestykke.
Biya har sittet med makten i 35 år og er Afrikas eldste leder. Bakteppet for søndagens valg er økende konflikter sørvest og nordvest i landet. De engelskspråklige områdene har det siste året vært herjet av et separatistopprør mot de hovedsakelig franskspråklige myndighetene.
Flere hundre sivile er drept, og 200.000 er drevet på flukt som følge av konflikten. Mange av dem har ikke mulighet til å delta i valget, og flere valglokaler er flyttet fra de urolige områdene, ifølge BBC.
Separatister har varslet boikott av valget og truet med angrep. På selve valgdagen kom det meldinger om at sikkerhetsstyrker drepte tre væpnede menn i en av de engelskspråklige regionene.
Anklager om fusk
Volden har det siste året tatt livet av over 420 sivile, 175 regjeringssoldater og et ukjent antall separatistkrigere, ifølge International Crisis Group (ICG).
Den fragmenterte opposisjonen har ikke vært i stand til å samle seg bak en sterk utfordrer til 85 år gamle Biya. Så sent som fredag kunngjorde to opposisjonspartier at de danner en allianse for å forsøke å velte presidenten i valget.
Samtaler med en rekke andre opposisjonspartier om å danne en «superkoalisjon» mot Biya, ser imidlertid ut til å ha mislyktes.
Stolt
I likhet med ved tidligere valg hevder opposisjonelle at omfattende fusk er på gang for å sikre 85-åringens gjenvalg.
I hovedstaden Yaounde møtte ivrige velgere søndag fram ved et valglokale på en skole hvor Biya også skulle avgi sin stemme.
– Jeg er stolt. Jeg vil at den neste presidenten skal bevare det vi har oppnådd i Kamerun. Jeg vil at valget skal gå fredelig for seg, sier den 38 år gamle flyplassarbeideren Patrick.
Et stort sikkerhetsoppbud holdt vakt ved køen av velgere.
Boko Haram
Biya har lovet å få en slutt på konfliktene, og hans lange erfaring som president, har blitt hans valgkampspråk. Foruten det voksende separatistopprøret er Kamerun også rammet av Boko Harams herjinger. Helt nord i landet har den ytterliggående islamistgruppa fra Nigeria bidratt til at over 230.000 mennesker er internt fordrevet.
Valgobservatører fra Den afrikanske union er på plass i landet, men de har sagt at de ikke vil være til stede i de urolige regionene sørvest og nordvest i landet.
Separatistopprøret brøt ut etter demonstrasjoner fra lærere og advokater for to år siden. De protesterte mot det de mener er marginalisering fra det fransk-språklige flertallet.
Sivile i kryssilden
Etter at regjeringen slo brutalt ned på protestene, dukket separatistene opp. De den gang marginale voldelige elementene gikk til kamp mot Kameruns regjeringsstyrker, og sivile havnet i kryssilden. Regjeringsstyrkene har vært en nær alliert med USA i den regionale kampen mot terror, men anklages for menneskerettsovergrep.
Separatister kontrollerer i dag «betydelige» landområder i nord, ifølge ICG.
Kamerun har 6,6 millioner stemmeberettigede, og valgresultatet skal presenteres innen 15 dager etter valget.