– Akademikere må snakke om sin tro
En årsak til at mange studenter mister troen, er at de mangler rollemodeller, mener generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget.
Ni av ti kristne studenter mener kristne lever «inni skapet» med sin tro, viser en undersøkelse Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) har gjort.
Norge har omkring 300.000 studenter. Et fåtall er aktive kristne, og mange av dem som har en gudstro, møter fort veggen når studiene starter.
– En årsak til at mange mister troen, er at de ikke ser noen som viser dem hvordan det kan se ut når man både er kristen og jobber vitenskapelig. De mangler rollemodeller, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget.
Mister troen
En del studenter tenker dermed at troen er noe de må skjule.
– Derfor vil jeg utfordre dem som jobber i akademia. Jeg vet etter hvert om mange dyktige vitenskapelig ansatte som er kristne og har gjort en strålende jobb på sine fagfelt. De er toneangivende premissleverandører innen faget sitt, men det har vært litt av en jobb å finne dem, sier Kjøde til Kristelig Pressekontor.
Lagets undersøkelse viser også at mange kristne studenter har en høy terskel for å snakke med andre om sin tro. Få gjør det uten å bli spurt direkte om det. Kjøde tror en hovedårsak er tanken om at tro og vitenskap ikke lar seg kombinere, er så sterk.
– Den er veldig utbredt i Norge. Svært mange mener vitenskap og tro står i et motsetningsforhold, sier han.
– Ikke i noe annet land mister så mange troen de er vokst opp med, påpeker Kjøde og viser til tall fra USA som viser at syv av ti unge med kristen bakgrunn slutter å oppsøke menigheten når de kommer i slutten av tenåra. Han tror tallene kan være de samme i Norge.
Få vitenskapsfolk ut
Et av Lagets mottrekk er å få kristne vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler på banen.
– Noen har sagt at professorene er det nye presteskapet. De som har definisjonsmakten i samfunnets øyne, sier Kjøde, som gjør mer enn å analysere. Han tar direkte kontakt med dem han utfordrer.
– God rollemodell
Ben David Normann er blant dem han nevner. Astrofysikeren fra Universitetet i Stavanger vant nylig Forsker Grand Prix og kan smykke seg med tittelen «Norges beste forskningsformidler». Normann har markert seg som en frimodig troende.
– Ved å engasjere meg i Laget er jeg blitt tvunget til å tenke gjennom hva jeg egentlig står for som kristen, sier Normann, som blant annet er med på utadrettede markeringer på ulike universitetsområder.
– Ikke så ille
Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges handelshøyskole mener Karl-Johan Kjøde gjør helt rett i å utfordre forelesere og forskere til å markere hva de tror på.
– Årsaken til at de ikke gjør det er nok den samme som for mange av studentene. De er vant med at man blir litt sett ned på, utestengt eller mobba når de sier at de har en kristen tro. Mediene framstiller ofte kristne på en negativ og feilaktig måte. De er opptatt av at visse grupper skal komme ut av skapet, men kristne skal helst mobbes inn i skapet. Jeg tror det går veldig mye på det, forklarer Grytten, som har lang erfaring med å være eksponert i mediene og har aldri lagt skjul på sin tro.
– Når man først toner flagg, er det ikke så ille som mange tror. Vi som er kristne har et ansvar for å si hva vi tror på, sier han med klar adresse til akademiske kolleger.
Han vil ikke at kristne vitenskapelig ansatte skal forkynne når de foreleser, men mener samtidig at de skal tørre å heise flagg.
– Muslimer og ateister gjør det, men hvis kristne gjør det er det i mange kretser mindre akseptert, sier Grytten, som er kritisk til at nesten alt ser ut til å være akseptert i samfunnet – unntatt en tydelig tro på Bibelen.