Aktive kirkegjengere mer positive til innvandring
De første årene i Norge var vanskelige for Lemma Desta. Han tror kristne har et annet forhold til innvandrere i dag.
– Det er ikke rart at kristne er litt mer åpne i møte med innvandring. Jeg tror det henger sammen med troens utgangspunkt og at vi lærer å møte andre mennesker med verdighet. Det er ryggmargen i kristen troslære, sier Lemma Desta.
Han har i mange år vært rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd.
Annonse
En kartlegging av Kristen-Norge som Dagen har gjennomført viser at folk som går jevnlig i kirken er mye mindre kritisk til innvandring enn befolkningen forøvrig.
Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) ved Universitetet i Bergen og analysebyrået Nordic Navigation.
I kartleggingen tok 1600 aktive kristne fra hele landet stilling til påstanden: «Innvandring utgjør en alvorlig trussel mot norsk kultur».
Kun 8,8 prosent av gudstjenesteaktive svarte at de var helt eller delvis enig i dette. Det gjør at kristne ligger langt under landsgjennomsnittet.
Da Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen gjennomførte en undersøkelse med samme påstand i 2017 svarte 48 prosent av Norges befolkning at de var svært eller delvis enig i påstanden.
Dagens tall viser at utdanning har stor betydning. Jo høyere utdanning jo mer positiv er man til innvandring.
Andelen kristne som er enig i påstanden er lav på tvers av flere trossamfunn. Det er lite forskjell mellom misjonsorganisasjonene og frikirkene, med ett unntak.
Blant kirkeaktive i Pinsebevegelsen svarer 19,5 prosent at de er svært eller delvis enig i dette. På den andre siden er Den norske kirke med lavest andel av alle, med 5,2 prosent.
Annonse
En annen virkelighet
– At kristne er mindre kritiske til innvandring stemmer med det inntrykket jeg har, sier Desta.
Men slik har det ikke alltid vært.
Da han som 27-åring kom fra Etiopia til Norge, opplevde han en annen virkelighet.
– Jeg var litt overrasket fordi de jeg møtte som ikke var aktive kristne var varmere mot meg. «Søsken som hjelper søsken»-tankegangen fikk jeg ikke oppleve fra kristne den gangen, sier han til Dagen.
Desta forklarer at han forsøkte å orientere seg i det norske samfunnet og skaffe seg jobb ved siden av teologi-studiene på MF vitenskapelig høyskole. Men det var ikke mye hjelp å få fra andre kristne.
– Fra de fleste hørte jeg bare én ting: «Du er her, du får penger fra lånekassen som du kan bruke i Norge på utdannelsen. Så skal du reise tilbake til Etiopia». Fra det teologiske miljøet og misjonærer virket det å være et konsekvent krav. Min opplevelse var at det ikke var ønskelig at jeg skulle jobbe og tjene penger, sier han.
– Hva følte du da du hørte det?
Annonse
– Det var ubehagelig og sårende. De opplevelsene gjorde at jeg begynte å lure på og prøvde å forstå hvorfor disse menneskene tenkte slik, sier han.
Desta kom frem til at det måtte ses i sammenheng med deres bilde av verden og at han kom fra et fattig land som Etiopia.
– Da var det bare en bestemt retning for meg å gå i deres øyne. Jeg skulle ikke drømme om å bo i Norge, drømme om å eie bil eller hus eller å leve et trygt og godt liv her med god inntekt. Det var ikke noe ment for meg: å være likestilt med alle. Fordi jeg befant meg her ble jeg sett på som jeg prøvde å unngå ansvaret som ventet meg i Etiopia. Det var ikke uvanlig å høre «Reis tilbake til Etiopia, det er der du hører til», sier han.
De første syv årene han var i Norge var veldig krevende. Desta lærte Norge bedre og bedre å kjenne, men følte seg hele tiden dratt i to retninger.
– Jeg spurte Gud om han ville jeg skulle reise tilbake eller om jeg var ment til å være her og tjene han i dette landet. I mange måneder levde jeg i den uvissheten og med motstridende følelser. Den veien var virkelig tøff, sier han.
Avisbud og renholder
I de årene brukte Desta nesten all sin tid på å arbeide. Fra to om natten til seks om morgenen jobbet han som avisbud, før han sov i én time. Klokken åtte var han oppe og på plass på Blindern hvor han tok en mastergrad. Etter jobb jobbet han som renholder på et Scandic-hotell.
All fritid utenom det gikk til å bygge kirken Oslo International Church.
Annonse
– Slik var livet. Hele tiden gikk jeg med en bønn i mitt hjerte: «Gud, hva vil du med meg her?»
I dag er han glad for alt arbeidet fordi det hjalp han å lære, bli kjent med andre mennesker og bygge et nettverk både i og utenfor kirken.
– Gud åpnet veien for meg juridisk sett slik at jeg kunne bo og jobbe i Norge gjennom at min kone fikk fast jobb. Over tid fikk jeg en større og større overbevisning om at Gud ville noe med meg i dette landet og at jeg kunne være et redskap for å fremme vitnesbyrd og evangeliet her. Det brenner jeg fortsatt for, sier Desta.
Det er flere innvandrere nå enn da han kom i 2003. Desta tror det har bidratt til å endre holdningene blant kristne og skinner gjennom i undersøkelsen.
– Andelen mennesker med utenlandsk bakgrunn øker i Norge, og de fleste ser på det som et faktum at vi kommer til å leve sammen. Det var ikke vanlig for ti-femten år siden. Kirken har i større grad blitt bevisst på sin rolle og gjør mer for at innvandring skal virke positivt i dette landet. Men fortsatt kan man spørre seg om det er noe vi bør være bedre på, sier han.
– Hvordan kan man bli bedre?
– Vi hører stadig om prestemangel og menigheter som strever med rekruttering. På den andre siden er det innvandrere, pastorer og ledere som ønsker å bidra og være en aktiv, menighetsbyggende personer. De har et brennende engasjement for misjon og kirkeliv. Når de to ikke møtes har vi noe å gjøre. Vi må istandsette menneskene som vil bidra, vi må være villig til å la oss påvirke og åpne opp kirker og organisasjoner for dem, sier Desta og legger til:
– Jeg tror Gud vil samle oss i Kristus og at kristne mennesker skal ha en mer åpen tilnærming til innvandrere som kommer hit, uansett land, vilkår, kultur eller religion, sier han.
Annonse
Ulike syn
Førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet, Hege Høivik Bye, er tett på arbeidet til medborgerpanelet. Hun sier det er ulike syn på innvandringen i befolkningen.
– Hvorfor tror du gudstjenesteaktive kristne scorer lavere enn befolkningen forøvrig?
– Det synes jeg er interessant. Det kan ha flere årsaker fordi de som går til gudstjeneste jevnlig kan skille seg fra befolkningen på mange områder. Men én forklaring kan være verdier, å være kristen kan påvirke hvordan man ønsker å møte andre mennesker, sier Bye.
Praktiserende religiøse
Carima Tirillsdottir Heinesen, kommunikasjonsansvarlig ved Antirasistisk Senter, er ikke overrasket over tallene.
– Er man kristen og aktiv i kirken, forventer jeg også at man både tar inn over seg og praktiserer de delene av det kristne budskap som handler om nestekjærlighet og toleranse for andre. Mange mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge i dag er praktiserende religiøse. Kanskje handler det også om en form for identifikasjonsfaktor - at man finner noe felles i det å være praktiserende religiøs, noe man kjenner seg igjen i hos andre? skriver hun i en e-post til Dagen.
Generelt har Heinesen et inntrykk av at Den norske kirke har en tradisjon med å engasjere seg i spørsmål og saker som gjelder innvandring og asyl.
Annonse
– Antirasistisk Senter har et nokså løpende samarbeid med kirken i saker som gjelder dette, sier hun.
– Hva mener dere er årsaken til at det er større skepsis i befolkningen forøvrig?
– Generelt tror jeg at dagens politiske klima med innslag av populistisk, innvandringskritisk retorikk som spres i sosiale medier har innvirkning på skepsis mot innvandrere. En annen ting er manglende kildekritikk hos oss nyhetskonsumenter. Dagens medievirkelighet hvor alle nyheter – både ekte og falske – spres i en rasende fart i mange kanaler, sier hun.
– Hva kan gjøres for å nedkjempe fordommer?
– Kunnskap, kjennskap og kildekritikk mener jeg er sentrale stikkord her. Eksemplene på mennesker som etter å ha blitt kjent med noen som har innvandrerbakgrunn har fått et mer positivt syn på innvandringsspørsmål er mange, sier hun.
– Politisk spill
Lemma Desta tror politikk er en viktig faktor for at befolkningen generelt er mer skeptisk til innvandring i dag enn gudstjenesteaktive kristne.
– Politikerne i Norge har valgt å spille et politisk spill med innvandring i stedet for å bli enige, i motsetning til for eksempel i oljepolitikken. I stedet for å diskutere mer eller mindre olje har de laget en handelsregel som regulerer det. Innvandringsfeltet har ingen slik regel. Det er det åpnet for politisk konkurranse hvor den ene siden er mer liberal og den andre mer restriktiv, sier Desta og legger til:
Annonse
– Nå er det en politisk skapt tretthet som påvirker politikk og samfunnsordninger. Så det er ikke rart hvis befolkningen er litt restriktive. Det skjønner jeg godt, sier Desta.
Det en ting Desta savner i norsk menighets- og kirkeliv i dag.
– Det jeg savner er omvendelsekristendommen. En mer ydmyk tilnærming hvor vi bøyer oss ned til Guds ord og ber om tilgivelse. Vi er ikke så flink til å sette ord på det når vi har gått oss vill og det er behov for endring, sier han.
----------
Denne saken er laget i samarbeid med Senter for Undersøkende Journalistikk (SUJO).
