Aktor spilte video av masseskytingen: Skudd og skrik fylte terrorsalen

– Det gjør sterkt inntrykk å se på denne filmen, sa statsadvokat Sturla Henriksbø etter at den drøyt fire minutter lange filmen var avspilt i retten.

Den viser terrortiltalte Zaniar Matapour (44) komme av trikken rett ved utestedene Per på Hjørnet og London Pub.

Deretter skjer ting fort på de uskarpe overvåkingsbildene. Matapour henter opp to våpen – en pistol og et maskingevær – og begynner å skyte kort tid etter. Innimellom skuddsalvene kunne man se panikken som brøt ut, og høre skrik fra folk i området.

To personer ble drept og ni skuddskadd. Minst 560 mennesker befant seg i området den aktuelle natten. 266 har status som fornærmet.

Tirsdag formiddag ristet 44-åringen på hodet da tingrettsdommer Eirik Aass spurte hvordan han stilte seg til skyldspørsmål etter tiltalen for grov terrorhandling.

– Nei, konstaterte tingrettsdommer Aass at han tolket hoderistingen som.

Oslo tingrett skal over rundt to måneder framover behandle straffesaken, som kan ende men historisk dom på 30 års forvaring eller fengsel. Det er første gang straffelovens bestemmelse om grov terror behandles i en domstol.

Sverget troskap til IS

Da Matapours navn og alder skulle leses opp før tiltalen ble opplest, ba den tiltalte om å få sin noen ord. Administrator Aass sa først nei, men tillot likevel Matapour å si noen ord etter at 44-åringen protesterte.

– Hvorfor gjennomføres dette opplegget under ramadan, samtidig som det er pause under jødiske og kristne helligdager som søndager og påske, sa Matapour.

Mindre enn én time før han rettet våpen mot folk i Oslo sentrum, sverget Matapour troskap til ekstremistorganisasjonen IS, ifølge aktor. Troskapseden ble tatt opp på mobiltelefonen til en kamerat av Matapour klokka 00.25 natt til lørdag 25. juni 2022 og ble avspilt i retten tirsdag formiddag.

Matapour protesterte mot at terrorsaken gjennomføres under ramadan

Etter å ha avlagt troskapseden, tok Matapour drosje til Oslo sentrum og videre til Holbergs plass, hvor han gikk på en trikk i retning Per på Hjørnet og London Pub, framgikk det av innledningsforedraget til statsadvokat Sturla Henriksbø.

– Han avfyrte en rekke skudd mot personer på stedet og mot vinduene til utestedet London Pub. Da kaoset hadde lagt seg, lå det igjen to mennesker som aldri reiste seg igjen, sa Henriksbø.

Nekter å forklare seg

Påtalemyndigheten er forberedt på at Matapour ikke vil forklare seg i retten. Aktor legger derfor opp til utvidet bevisførsel rundt de temaene tiltalte selv kunne ha kastet lys over: Motivet for handlingene, forholdet til IS og hans egen mentale helse.

– Da må vi føre vitner fra hans nettverk og familie som kan bidra til å belyse det, sa statsadvokat Sturla Henriksbø under et pressetreff i Oslo tingrett tirsdag formiddag.

Matapour har vært gjennom en full judisiell undersøkelse, blant annet gjennom observasjon i Bergen fengsel, men de tre sakkyndige er ikke samstemte i sin vurdering.

– To av de sakkyndige mener at han har en personlighetsforstyrrelse, mens én av dem mener at han ikke har det, sa Henriksbø.

– Påtalemyndigheten har ikke konkludert ennå i tilregnelighetsspørsmålet, men det er lagt opp til en bred bevisførsel rundt dette slik at retten får et så godt grunnlag som mulig for å vurdere dette. Vi vil konkludere mot slutten av saken rundt dette og dele vårt syn med retten, sa han.

Avviser ulovlig provokasjon

Et annet tema i retten blir hvordan Etterretningstjenesten har påvirket handlingene og hendelsesforløpet. Det er kjent at E-tjenesten under dekke var i hyppig kontakt med en person som hadde kunnskaper om et forestående terrorangrep. I ettertid er det klart at angrepet det ble chattet om, etter alt å dømme var masseskytingen i Oslo.

Henriksbø understreker at politiet ikke kan fremkalle en handling som ikke ellers ville ha skjedd.

– Man må se på om Etterretningstjenestens innvirkning har fremkalt at Matapour gjorde noe han ellers ikke ville ha gjort, sier han.

I januar i år kom Stortingets EOS-utvalg fram til at Etterretningstjenesten ikke hadde begått ulovlig provokasjon i 25. juni-saken. Samtidig presiserte lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Peter Frølich (H), at det er domstolen som har siste ord for om det har forekommet straffbar provokasjon.