Alder, kjønn, yrke, geografi og teologisk profil: Slik blir du biskop i Den norske kirke

Fire kvinner og to menn kjemper om å bli biskop i landets største bispedømme målt i antall menigheter. Tirsdag skal de seks bispekandidatene i Bjørgvin svare for seg under en presentasjon i St. Jakob kirke i Bergen.

Hva må til for å bli biskop i Den norske kirke? Svaret er selvsagt ikke entydig, men en rask faktasjekk av dagens bispekollegium kan gi en noen pekepinner:

1. Alder

For det første må du være en erfaren teolog og prest.

De tolv som er biskoper i Den norske kirke dag, var i snitt 55,3 år da de ble innsatt.

De fleste var eldre, fire av dem i 60-årsalderen.

Det vakte oppsikt da Ingeborg Midttømme ble Møre-biskop i en alder av «bare» 46 år. Men det var i 2008.

De fleste har vært betydelig eldre.

Anne Lise Ådnøy var 61 da hun i 2019 ble biskop i Stavanger, Jan Otto Myrseth 60 da han ble Tunsberg-bisp i 2019.

Olav Fykse Tveit hadde fylt 59 da han i 2020 ble preses.

Det nærmeste man kommer en mer ungdommelig utnevnelse i nyere tid, er hun som ble innsatt som Borg-biskop i april. Kari Mangrud Alvsvåg var 51 og er den yngste av dagens biskoper.

Men Hamar får en som er nesten like ung. Ole Kristian Bonden begynner på bispegjerningen som 52-åring.

For flere detaljer: Se faktaboks

2. Yrkesbakgrunn

Den mest vanlige bakgrunnen for å bli bispeordinert er at man har vært prost, kanskje aller helst domprost.

I dagens bispekollegium, inkludert den påtroppende Hamar-bispen, er det åtte tidligere proster.

Alvsvåg er tidligere domprost i Fredrikstad, Myrseth tidligere domprost i Bergen, Herborg Finnset var domprost i Tromsø, og Anne Lise Ådnøy tidligere domprost i Stavanger.

Fire andre har prosteerfaring, nemlig Olav Øygard, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, Stein Reinertsen og den nyutnevnte i Hamar, Ole Kristian Bonden.

3. Kjønn

Kjønnsfordelingen i kollegiet har endret seg dramatisk siden Rosemarie Køhn ble landets første kvinnelige biskop i 1993.

Etter innsettelsen av Kari Mangrud Alvsvåg i Borg tidligere i år er ble det flertall av kvinner i kollegiet.

Når Ole Kristian Bonden innsettes i Hamar, blir det seks av hvert kjønn i kollegiet.

Utnevnelse av en mann ved neste korsvei vil ikke rokke ved denne balansen, men kjønn kan fort bli en faktor i et kvinnevennlig kirkeregime.

I de seks siste utnevnelsene er tre kvinner og tre menn.

4. Geografi

Bare unntaksvis utnevnes biskoper som ikke har presteerfaring fra området hvor vedkommende skal virke som hyrde.

Av sittende biskoper har åtte lang fartstid i bispedømmene hvor de i dag gjør tjeneste.

Fire ble utnevnt selv om de hadde sin kirkelige erfaring fra andre deler av landet - eller verden.

De fem siste bispedømmene med bispeskifte har alle fått ledere med presteerfaring fra området,.

5. Teologi

Tidligere var det regjeringen som utnevnte biskoper. Etter løsrivelsen mellom stat og kirke er oppgaven overført til Kirkerådet. Dette er Den norske kirkes «regjering», der den liberale nomineringsgruppen Åpen folkekirke har stor innflytelse.

Noe av kritikken mot den gamle statskirkeordningen var at regjeringen utnevnte mer liberalt orienterte biskoper enn det aktive kirkefolk egentlig ville ha. Det er neppe dekning for å hevde at løsrivelsen mellom stat og kirke har endret bispekollegiets teologi i konservativ retning.

En utpreget konservativ teolog har liten sjanse til å bli biskop slik Den norske kirke styres i dag.

Dette er en oppdatert og redigert versjon av en artikkel som ble publisert i Dagen 29.04.2022