Alkoholbruk koster Norge 100 milliarder kroner hvert år
Tapte leveår og redusert livskvalitet er den suverent største utgiftsposten knyttet til alkoholbruk i Norge. Selskapet Oslo Economics har beregnet disse utgiftene alene til drøyt 58 milliarder kroner.
Det kom fram ved framleggelsen av rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk» på en web-konferanse onsdag morgen. Rapporten er laget på oppdrag av organisasjonene Actis, Av-og-til og Blå Kors.
Det var seniorøkonom Hanna Løyland som presenterte rapporten. Hun påpekte blant annet at 85 prosent av alle nordmenn bruker alkohol, og at 34 prosent av oss drikker alkohol ukentlig. 15 prosent drikker ikke i det hele tatt.
Hun påpekte blant annet at om lag 280.000 mennesker her i landet er sterkt påvirket av familiemedlemmers alkoholproblemer. Av dem er det 90.000 barn.
– Foreldres alkoholbruk kan få store negative konsekvenser for barna senere i livet, understreket Hanna Løyland.
Forbruket øker
Seniorøkonomens tall viste også økning i alkoholkonsumet. Noe av økningen blir forklart med økt kjøpekraft.
– En økning i alkoholkonsumet vil også øke de allerede betydelige samfunnskostnadene.
– Det finnes en omfattende dokumentasjon på sammenhengen mellom hvor mye befolkningen som helhet drikker og hvor stor del av befolkningen som er storforbrukere av alkohol. Det er naturlig å anta omfanget av skader vil være større jo større forbruket blir, poengterte Hanna Løyland.
Det haster for regjeringen
Generalsekretær Trine Svendsen i Blå Kors påpekte i forbindelse med presentasjonen at regjeringen har som mål å redusere bruken av alkohol med ti prosent innen 2025.
– Det haster. Myndighetene deler målsettingen med WHO, og vi vet at det vil ha en veldig stor økonomisk gevinst for samfunnet om vi når målet, sa Svendsen.
Hun la til at de færreste tenker på mulige skadevirkninger når de bruker alkohol.
– Men vi kan ikke unnlate å snakke om de skadelige sidene ved det.
Svendsen hevdet at en god alkoholpolitikk tar høyde for at alkohol faktisk er et rusmiddel, og ikke en vanlig vare.
Misbruk
Generalsekretæren viste til at det er mye skam knyttet til å være avhengig, og at det er ikke mulig å forutsi hvem som blir det.
– Vi erfarer at mange som kommer til behandling har et langt misbruk bak seg, og burde ha kommet til behandling mye tidligere. Dette henger sammen med skamfølelsen.
– Rapporten viser at det er lurt og nødvendig med en god alkoholpolitikk og en god debatt rundt dette, avsluttet Svendsen.
Samtale
Det som skulle har vært en paneldebatt mellom fire partier i etterkant av framleggelsen, ble på grunn av sykdomsforfall i stedet en samtale om norsk alkoholpolitikk.
Enigheten var stor mellom stortingsrepresentantene Tove Elise Madland (Ap) og Hadle Bjuland (KrF). De var begge to opptatt av å beholde den restriktive norske alkoholpolitikken med reklameforbud og streng regulering av tilgjengelighet og priser.
Men KrFs mann fikk ikke følge av Arbeiderpartiet i ønsket om å merke alkoholholdige drikkevarer med en helseadvarsel, slik man i dag har på tobakksvarer.