Gudstjenester utendørs kan bli forbudt dersom nytt lovforslag går gjennom. Her fra velsignelsen av honning ved katedralen i Sofia, som utføres i februar til minne om hellige Haralampus, ortodoks vernehelgen for birøktere. Foto: Valentina Petrova, Ap/NTB Scanpix

All religiøs aktivitet utendørs kan bli forbudt

Bulgaria kan få ny religionslov, som ifølge kritikere tar landet «tilbake til kommunisttiden».

Publisert Sist oppdatert

«Den nye religionsloven tar oss tilbake til kommunisttiden», stod det på plakatene da kristne demonstrerte i byen Burgas søndag.

Også utenfor parlamentet i hovedstaden Sofia demonstrerte en stor folkemengde etter kirketid på søndag.

Utendørs dåp kan bli forbudt. Evangelisering på gatene likeså. Metodistene kan ikke lenger motta utenlandsk støtte for å lønne pastorene sine, og de ortodokse får ikke gå ut for å velsigne steder og bygninger, slik de har lange historiske tradisjoner for å gjøre.

Dette er bare noen av konsekvensene av en lovendring som er blitt fremmet i ekspressfart i Bulgarias parlament.

Demonstrerte: Kristne samlet seg utenfor parlamentet i Sofia etter kirketid søndag for å protestere mot forslaget til innstramming i religionsloven. Foto: Brian Davis

Massiv motstand

– Alle trossamfunn i Bulgaria er mot lovendringen. Både ortodokse, katolikker, protestanter og muslimer protesterer, sier Daniel Topalski, leder av Metodistsamfunnet i Bulgaria, til Dagen.

Lovutkastet har allerede passert førstegangs behandling i parlamentet. Fredag denne uken er siste frist for å bidra med høringsuttalelser før andre gangs behandling.

Hvis utkastet blir vedtatt, er det bare den ortodokse kirke og muslimene som får tillatelse til å utdanne religiøse ledere og drive sine egne skoler. Kun bulgarske statsborgere får lov til å lede liturgiske handlinger – og bare hvis de har teologisk utdanning fra Bulgaria eller fra godkjente utenlandske skoler.

Det foreslås også at utlendinger bare får forkynne Guds ord hvis de er sammen med en ordinert bulgarsk prest.

Rammer de små

Det kan videre bli forbudt å lønne pastorer med pengegaver fra utlandet, og utenlandske gaver skal bare kunne brukes til bygninger og nødhjelp – og kun hvis de på forhånd er godkjente av bulgarske myndigheter.

Små menigheter kommer særdeles dårlig ut. Ifølge lovforslaget får bare grupper med over 300 medlemmer juridisk godkjenning. Det vil si at mindre menigheter tvinges til å drive ulovlig.

Når det foreslås at religiøse aktiviteter bare skal kunne skje inne i bygninger som er godkjent til slikt bruk, blir i praksis utendørs prosesjoner, dåp og evangelisering ulovlig.

TILBAKESTEG: «Den nye religionsloven tar oss tilbake til kommunisttiden», sto det på plakatene da kristne demonstrerte i byen Burgas søndag. Foto: Valentin Georgiev

– Grunnlovsstridig

– Selv ikke i kommunisttiden var så strenge begrensninger for kirkene nedfelt i loven. Praksis var nok verre den gangen, men ikke lovtekstene, sier metodistleder Daniel Topalski.

Han mener lovforslaget er i strid med grunnloven som garanterer trosfrihet og slår fast at stat og kirke skal være adskilt.

Metodistkirken i Bulgaria har tradisjonelt hatt tett samarbeid med søsterkirker andre steder i verden. Nå blir dette vanskeligere.

– Vi vil ikke kunne motta utenlandsk støtte for å lønne pastorene våre, og selv den minste økonomiske transaksjon vil måtte godkjennes av staten, sier Topalski og forteller at de nå prøver å mobilisere europeiske kirker og institusjoner. Selv skal han delta i en debatt i EU-parlamentet i desember.

Den europeiske evangeliske allianse kaller utviklingen «alarmerende» og frykter at lovendringen vil gi bulgarske myndigheter stor makt til å blande seg i kirkenes indre liv.

– Be for Bulgaria, skriver de i en pressemelding til europeiske medlemskirker.

– Ønske om kontroll

– Hvorfor kommer dette forslaget til innstramming?

– Myndighetene argumenterer med hensynet til nasjonens sikkerhet, sier Daniel Topalski.

Selv ser han to mulige årsaker.

– Det kan skyldes den delikate situasjonen som oppsto etter splittelsen av den ortodokse kirke i Ukraina.

Til alles overraskelse avslo den ortodokse kirke i Bulgaria kravet fra den russiske patriarken om å bryte båndene til Den ortodokse kirke i Konstantinopel - etter at patriarkatet innvilget kirken i Ukraina uavhengighet.

Topalski tror også at lovforslaget bunner i et ønske om å begrense utenlandsk innflytelse i landets moskeer.

– Myndighetene ønsker sterkere kontroll over det religiøse livet, sier han og viser til at staten vil betale lønnen til de to største religiøse samfunnene, altså de ortodokse og muslimene.

– Den som betaler prestens og imamens lønn, kan også fortelle dem hva de skal gjøre, kommenterer han og forteller at mange imamer i Bulgaria tidligere fikk sin lønn fra departementet for religiøse saker i Tyrkia – altså direkte fra den tyrkiske stat. Nå er dette stoppet.

Forsvarer trosfriheten

Vlady Raichinov, visepresident i Bulgarias evangeliske allianse, deler Topalskis analyse.

– Myndighetene ønsker å bekjempe terrorisme. I forsøket på å begrense innflytelsen til utenlandske radikale grupper, rammes også protestantiske kirker med kontakter i utlandet, sier han på telefon fra Bulgaria.

Også han er bekymret for konsekvensene, særlig at små trossamfunn ikke får drive egne skoler og utdanne sine egne ledere.

– At alle religiøse handlinger må skje inne i godkjente bygg, er dessuten et alvorlig brudd på religions- og ytringsfriheten.

Gjennom fredelige protester i helgen ville kristenfolket vise myndighetene at de er bekymret for utviklingen.

– Vi vil forsvare trosfriheten. Ikke bare for oss selv, men for alle andre, uten innblanding fra staten, sier Vlady Raichinov til Dagen.

– Vi ønsker at hele forslaget til lovendring skal bli kansellert, sier han.

Powered by Labrador CMS