– Alle kristne kan be for syke

– Jeg har reservert et konferanserom her, vi kan sitte der. Kaffe eller te?

Den lavmælte bømlingen høres nesten ut som en flyvert idet han slår seg ned i stolen og skyver sjokoladekrukken frem på bordet. Men når flyet tar av fra rullebanen er det ikke kaffekannen, men stikka som opereres av pilot Nils-Einar Halleraker. Men i livet er det Jesus som har fått stikka, og Halleraker er full av historier om situasjoner som har fulgt av det valget.

Øyeåpneren

Han ble kristen som 16-åring på bedehuset hjemme på Laurhammer, like utenfor Bømlos hovedstad, Sortland. Kvelden før var han på diskotek med broren sin, men der følte han seg ikke hjemme. En kristen kamerat inviterte ham på bedehuset, og der «falt brikkene på plass», som han beskriver det. Karrieren som flyver startet i forsvaret, med flyvning av redningshelikopter i Bodø og gikk etter hvert over i Braathens og nå SAS.

Karrieren som frimodig forbeder startet omtrent samtidig, med et besøk på fornyelsesstevnet Oase i 1984. Lovsangen og undervisningen om Den hellige ånd ble starten på en vandring han fortsatt er på. En konferanse i Trondheim med et team fra en Vineyard menighet i Canada, og senere 2 konferanser i England med musikeren og grunnleggeren av Vineyard-bevegelsen, John Wimber, bød på en ny øyeåpner. Han husker det ennå godt.

– Etter undervisningen ba de oss legge bort notatene og ba Den hellige ånd om å komme. Vi ventet i stillhet i 5-10 minutter. Helt uvanlig, selvsagt. Så begynte noen å le, noen gråt, og noen ristet. Andre skjedde det tilsynelatende ingenting med.

Teamet fra Vineyard ba for de som var der, tok imot bekjennelser, og kom med «profetiske ord» som så ut til å treffe veldig godt. Dialogen og relasjonen til Den hellige ånd virket så nær og åpen, noe som tiltrakk Nils-Einar.

– Jeg tenkte: Hellig ånd, er du sånn?

Helbredelsesrommet

Etter dette har han praktisert forbønn, og bønn for syke. Drømmen om å være med i en menighet der en kunne tilby forbønn på en organisert måte, gikk i oppfyllelse i Stavanger-menigheten IMI Kirken. For åtte år siden var han med på å starte opp «Helbredelsesrommet», som fortsatt er et tilbud i menigheten. Hver lørdag mellom klokken 10 og 12 åpnes kirkedørene for dem som vil komme til forbønn.

Om du kommer inn døren til IMI Kirken på dette tidspunktet blir du møtt av et velkomstteam som registrerer deg, der du skriver ned hva du ønsker forbønn for og du får informasjon om hva som skjer inne i bønnerommet. Du får kaffe, te og noe å bite, mens du venter. Noen i teamet sitter og lytter til Gud, som de opplever gir dem ord og bilder, andre er med og ber for de besøkende.

– Hvem kommer?

– Både kristne og ikke-kristne. En del kommer fra andre menigheter, og tidvis fra andre steder i landet. Det er jo flott, men jeg skulle jo ønske de hadde tilbudet nærmere også, reflekterer Halleraker. Han sitter i menighetens eldsteråd og var sentral i å etablere modellen som er en fornorsket utgave av forbønnstjenesten i California-menigheten Bethel.

– Jeg hadde aldri før sett så mye helbredelse som etter at vi begynte å be på denne organiserte måten. Samtidig, når en får frimodighet når en ser helbredelser skjer i menigheten, og så tar forbønnen ut av huset til venner, kollegaer, familie og naboer så ser jeg enda mer der.

Bønnesvarene

På forespørsel kommer historiene. Som da en ikke-kristne dame kom med kink i ryggen og en skade på det ene øyet. Forbederteamet var allerede forberedt, Gud hadde vist dette i forkant, på at det ville komme noen med vondt i ryggen og et problem på høyre øye. De ba en gang, kort, enkelt og målrettet som vanlig. Ikke en bønn om at Gud må helbrede, men mer en kommando til smerten om at den skal forsvinne, i Jesu navn. En praksis som er vanlig i en del miljø, og som ligner måten både Jesus og apostlene forholdt seg til sykdom.

For hver gang de ber, spør de om det har skjedd noe. Etter tre ganger fortalte kvinnen at smerten i ryggen var borte.

– Vi ba for øyet, og jeg spurte «Ser du meg klart nå?». «Det er litt disig ennå», fortalte hun. Jeg ba en gang til, og da utbrøt hun «Nå ser jeg deg klart». Hun var helt satt ut.

Halleraker oppfordret kvinnen til å oppmuntre dem som satt i kø og ventet på forbønn. Hun var nølende, men med Nils-Einar som følge gikk hun opp og fortalte om opplevelsen.

– Hun sa at hun fortsatt kjente varmen i ryggen. Det var første gang i IMI, men hun mente at det ikke kom til å bli den siste. Det var stort å høre, minnes han.

– Har dere kontakt i etterkant?

– Vi lar det være litt opp til dem, men vi gir informasjon om menigheten, tilbud om oppfølging og selvsagt en invitasjon om å komme tilbake.

Kort fot

En av de mest visuelle episodene var da en jente kom inn med vond rygg. Hun visste hvorfor, beina var nemlig av ulik lengde. Hun satt på en stol og han satte seg på kne foran henne og holdt beina i hendene sine. Han så fort at den ene foten var kortere enn den andre.

– Jeg ber en enkel bønn, «Venstre fot, i Jesu navn, voks ut». Og så bare «svosj», så sier hun: «Nå skjer det noe».

– Hun merket det?

– Hun merket det ja. Om det er foten som vokser eller hoften som justerer seg vet jeg ikke. Men hun spaserte rundt og testet det ut. Ryggen var helt god, fortalte hun.

– Merket du det?

– Jeg så det. Foten kom, med en gang.

– Det er et mirakel en ser en del av på Youtube?

– Ja, jeg har sett flere av den type mirakler på internett, og sett på selv når andre har bedt, men aldri sett det selv før den gangen, når jeg har bedt selv.

Kort og direkte

Det som slår en er hvor konkret Nils-Einar er. Det er ikke lange utgreiinger eller høye rop. Før han ber forklarer han hvorfor han ber, og på hvilket grunnlag. Så ber han den syke oppgi hvor smertene befinner seg, på en skala. Så ber han; «Smerte gå, i Jesu navn.» Han kommanderer også årsaken til at smerten er der, om å gå. Så ber han om legedom og velsignelse over området som er skadet. Så skal det testes ut.

– Jeg ber kort. Noen ber til Gud om at Han skal helbrede, og helbredelser skjer da også. Men ser en i Det nye testamentet så tror jeg ikke du finner at Jesus ba Gud komme og helbrede, han ba direkte selv, sier Halleraker om årsaken til måten han, og flere med ham, ber på.

Han viser til at Jesus sier til disiplene at når Den hellige ånd kommer, kan de be om hva de vil, som er etter Hans vilje, i Jesu navn.

– Og da begynner de å gjøre akkurat det samme som Jesus hadde gjort. De bruker hans navn, og det skjer ting.

Kjærlighet er nøkkelen

Hva med den som vil ta noen av de stegene Nils-Einar forteller om? Han advarer mot å gå etter helbredelse for helbredelsens skyld, eller for vitnesbyrdet.

– Det må være av kjærlighet og omsorg.

– Det er grunnen?

– Ja. Gud er en fantastisk og kjærlig Gud. Å få lov til å leve i den relasjonen, det er diamanten. Mange tenker at kristendommen er bud, regler og tradisjon. Da har de ikke oppdaget at vi får lov til å leve sammen med en fantastisk Gud som elsker oss så ufattelig høyt.

– Hva når det ikke skjer helbredelse?

– Det er ikke noe enkelt svar på det. Du kan ikke plassere Gud i en boks. Vi har for eksempel mange vitnesbyrd på at mennesker har blitt bedt for, og har blitt helbredet i ettertid. Når de har satt seg i bilen, eller seinere.

Han forteller om damen som ringte ham for å lære mer om forbønn. Nils-Einar benyttet anledningen til å be for tre spesifikke problemer, som han nevner for journalisten. Han ba, og noen uker seinere fortalte hun at det første problemet var mye bedre. Han ba for henne på nytt seinere, og det andre problemet ble merkbart helbredet. Det tredje gav seg imidlertid ikke. En uke seinere fortalte hun at hun var helbredet for det tredje problemet.

Ikke press

– Samtidig så har jeg bedt for kreftsyke og fulgt dem til graven. Så jeg er jo fullt klar over at ikke alle vi ber for blir helbredet. Men jeg har sett at jo mer en ber for folk, jo mer helbredelse ser en. Vi må ikke redusere Guds løfter ned til våre erfaringer. Den Hellige Ånd ønsker å være med oss i prosessen slik at våre erfaringer vokser opp mot Guds løfter. Vi er underveis, og vokser stadig når vi handler på Guds løfter sammen med Den Hellige Ånd.

– Noen, særlig kronisk syke, forteller at de opplever tilbud om forbønn som litt invaderende og stigmatiserende. Tenker du på det?

– Jeg tror det er viktig å tilpasse det. I helbredelsesrommet er det jo dem som kommer til oss. I andre sammenhenger tror jeg det er veldig viktig å spørre om det er greit, og å gjøre det klart at det bare er et tilbud.

Han forteller om en kvinne som kom inn i omgangskretsen hans. Hun var uføretrygdet etter et fall for lenge siden.

– Jeg hadde lyst til å be for henne, men det ble helt feil å bare spørre med en gang. Det endte opp med at jeg skrev en hyggelig melding på Messenger om at «Hei, jeg er kristen og ber for folk. Jeg kan be for deg hvis du vil, men ikke føl det som noe press. Om du ønsker det selv så er jeg tilgjengelig.», forteller han.

– Hun hadde lyst, og hun opplevde å bli helbredet for flere plager. Senere kom noen av plagene tilbake igjen, men det passet ikke for henne med forbønn på noen dager. Jeg syntes det var for lenge for henne og gå og ha vondt, og da datt det en tanke ned i meg. Jeg skrev en melding på Messenger, med en enkel bønn. Da hun leste meldingen forsvant smertene.

Her og der

Han har bedt for folk i mange ulike situasjoner, over telefon, på Messenger og i cockpiten på flyet, høyt oppe i lufta. Han hadde snakket med en kapteinskollega en stund, da vedkommende fortalte om ulike plager. De avtale forbønn på hotellrommet, men ble det ikke noe av.

– Vi var på vei fra Alta til Oslo og hadde spist ferdig. Da sa jeg at «Hvis du vil kan jeg be for deg nå. Det tar bare noen få sekunder, flyet er på autopilot og vi følger jo med.» Han hadde lyst. Jeg ber alltid med øynene åpne, slik at dette er trygt angående å følge med på flygingen samtidig.

Nils-Einar ba, flere ganger. Etter at de parkerte var kollegaen ute og testet foten. Den var helt god. Han har bedt for ham en gang senere, for andre plager, som han ble helbredet fra.

– Han fikk møte Guds godhet. Folk som får lov til det kan ikke bare avskrive det og si at Gud ikke finnes. Det blir så konkret. Jeg pleier å dele slike vitnesbyrd, og folk flest vil gjerne høre.

– Kommer du inn på evangeliet også?

– Ja, det gjør jeg. Jeg pleier å si at Gud ønsker en kjærlighetsrelasjon til oss. Han ønsker å vise oss den beste veien, så får vi lov til å leve med ham i dette livet og i det neste.

– Hva med synd og nåde, kommer du inn på det?

– Jeg pleier å trekke frem at vi får lov til å bytte liv med Jesus. Selv holder vi ikke mål, for Gud er en hellig Gud. Mange sier at de lever så godt som de kan. Men, sier jeg, det holder jo ikke. Gud er kjærlig ja, men også hellig. Gud kommer med et nådebudskap, det vi skal gjøre er å si ja takk. Så får livet videre en annen retning. Jeg sier litt om synd, men gjør sjelden et dypdykk.

Arbeidsfellesskap

Forbønn og helbredelser er ikke ukontroversielt, hverken nå eller tidligere. For Halleraker er det viktig å være i en større sammenheng, både for å kunne bidra inn i menigheten men også for ikke å stå alene i tjenesten.

– Hva tenker du når du ser forkynnere som opplever store mirakler, bare for å gå på trynet etterpå? Blir du desillusjonert?

– Nei, men man må vite litt hva det er som skjer. Du kan ha et godt arbeidsfellesskap med Jesus, men det er ikke sikkert kjærlighets relasjonen er på plass. Jesus sier jo til noen som har gjort tegn og under i hans navn: «Jeg kjenner dere ikke.» Det er tankevekkende. Hva var viktigst for Jesus? Jo, det var relasjonen. Det kan godt være at du i tjenesten har hans salvelse, men at du ikke lever som du skal privat og det har nok skjedd med en del sterke tjenester. De har ikke hatt kjærlighetsrelasjonen til Gud på plass, og så har de åpnet opp for andre ting som har tatt dem.

– Hva vil du si om noen har lyst til å prøve det du snakker om?

– Studér Guds ord. Lev i kjærlighetsrelasjonen, det er det viktigste. Særlig Johannes er fantastisk å studere, jeg tror han fikk tak i noe ekstra om den relasjonen. Om du lever nær Jesus får du også innblikk i hvor stor Gud egentlig er. Har du de to på plass, Guds storhet og Guds kjærlighet, da kommer frimodigheten. Da har du ikke lenger fokus på deg selv. Så skal det bare et lite spørsmål til, «hvis du vil, så kan jeg be for deg» Veldig mange sier ja, og noen sier nei. Det er bare stoltheten som får en liten nedtur, og det gjør ingenting. Nedsiden er liten, oppsiden er enorm. Hvis folk får et møte med Gud kan de bli frelst, og det kan få ringvirkninger rundt deres liv igjen, sier Halleraker og legger til:

– Dette med å be for syke er ikke for noen utvalgte få, dette er for alle. Den hellige ånd er kilden, og alle har fått Jesu navn til å bruke. Men husk at folk fort vil kjenne om det er gjort av godhet og omsorg.

Og til slutt, så er det veldig viktig å gi Gud æren for det som er Hans verk! Det er Hans helbredelser. Jeg kan ikke helbrede noen, men Jesus i meg kan!

Han lukker døren til konferanserommet. Forventningen til vandringen ligger tykt rundt ham og kommer klart frem i alt han snakker om, selv om tonen er lav og ordene jordnære. Slik han ser det har Jesus allerede gitt sitt løfte, når den troende handler slår det inn. For Nils-Einar Halleraker har det blitt en kilde til stor frimodighet og stadige tilfeller av det han ser på som ubestridelige mirakler.

– Gud sier ofte «Hvis du gjør slik, så skal jeg velsigne». Slik er det med helbredelse også, slår han fast.

– Kirken har vært for beskjeden med helbredelser

Kristen lege med råd til forbedere: – Ikke lov for mye