Alv Magnus svarer biskopen
Borg-biskop Atle Sommerfeldt kaller prekenen Alv Magnus holdt i Tomb kirke i februar for «ubibelsk», og advarer prostene i bispedømmet mot å bruke predikanten som taler. I dette brevet svarer Alv Magnus biskopen.
Biskop Atle Sommerfeldt i Borg har sendt et brev til alle prostene i bispedømmet der han advarer mot å bruke Alv Magnus som taler. Les brevet i sin helhet her. Brevet er også sendt til Alv Magnus selv. Under kan du lese hva predikanten svarer biskopen.
----------
Annonse
Tilsvar til biskop Atle Sommerfeldt,
Jeg tar biskopens brev om advarselen mot meg som forkynner til etterretning. Men siden han har gått til det uvanlige skritt å advare alle prostier mot meg som forkynner, må jeg få komme med noen kommentarer og spørsmål.
Jeg ber om at mitt tilsvar også blir sendt til Den norske kirkes preses og samtlige proster i Borg bispedømme.
Siden jeg antar at jeg er ukjent for dem han har skrevet til, gir jeg nedenfor en kort redegjørelse om min bakgrunn. Jeg er medlem i Den norske kirke, ble døpt i Røyken kirke, konfirmert i Haslum kirke som jeg tilhørte i min barndom og ungdom.
På universitetet i Oslo studerte jeg som religions-sosiolog Haugevekkelsen og dens virkninger for kirken og det norske samfunnet på 1800-tallet. Jeg skrev en større avhandling til magistergraden.
Da Ungdom i Oppdrag begynte i 1972, ble jeg med fra første år og har fra 1986 til 2009 vært leder for organisasjonen. Jeg er bosatt på organisasjonens hovedsete, Grimerud gård i Stange, og sitter i styret for Ungdom i Oppdrag og er fortsatt aktivt med i bevegelsen.
Så til selve saken.
Jeg ble invitert av en lokal komite til å tale på fellesmøte i Tomb kirke på Såmannssøndagen 17. februar i år. Min korrespondanse var med sogneprest Risholm i forkant og etterkant av talen. Jeg forholdt meg til ønsket om å bruke dagens tekst om hveten og ugresset og fikk medhold fra Risholm om å trekke veksler på begge såmannsliknelser i Matteus 13.
Annonse
Etter gudstjenesten spurte jeg sognepresten hva han syntes om prekenen. Han svarte: «Jeg er enig i sak, men ville nok ha sagt det på en annen måte.»
Til det svarte jeg: «Du skal være her også neste søndag, mens jeg drar videre.»
Underforstått; vi har ulike tjenester. Sognepresten er hyrde, mens jeg har en tjeneste med kall om å forkynne til omvendelse. Min intensjon var på ingen måte å «delegitimere» Risholms forkynnelse, som biskopen hevder. Tvert om. Jeg ville uttrykke anerkjennelse av hans hyrdefunksjon.
Å lese andre motiver enn det jeg hadde i mitt svar til Risholm, betrakter jeg som illegitimt. Da jeg gjennom en telefonsamtale ble gjort oppmerksom på at Risholm hadde gått ut i menighetsbladet og «beklaget mye av det Magnus hadde sagt i sin preken», ble jeg overrasket.
Jeg skrev derfor til ham og sa at jeg var lei meg for at han følte han måtte gå offentlig ut og beklage mye av min forkynnelse, ikke minst da han hadde sagt at han var enig i sak. Vi hadde en ryddig kommunikasjon på mail, der jeg også beklaget at jeg hadde nevnt den nylige uttalelse fra bispemøtet om abort som gjestetaler.
Når nå samtlige proster i Borg bispedømme har fått tilsendt manuskriptet for talen, anser jeg at de selv kan bedømme om talen faller innenfor rammen av det som har vært gangbar forkynnelse i DNK og organisasjonene tilknyttet DNK.
Som Haugeforsker er jeg vel kjent med hans forkynnelse, både i brev og bøker. Han vek ikke tilbake for å nevne konkrete synder og kalle mennesker til omvendelse. Biskop Andreas Aarflot skrev sin doktorgradsavhandling om Hauges kristendomsforståelse. Etter å ha gjennomgått Hauges skrifter, konkluderte han med at Hauge var luthersk i sin forkynnelse og ikke reformert.
Jeg mener biskop Sommerfeldts påstand om at jeg er «utenfor en luthersk antropologi og frelseslære» og «sterkt preget av ny-calvinisme» i min forkynnelse, er urimelig og grunnløs. Det påhviler biskopen et ansvar å konkretisere hva han mener med slike utsagn.
Annonse
Når han nå bruker sin posisjon til å advare menighetene i Borg bispedømme mot å benytte meg som forkynner, bør han også påpeke hva det er i min forkynnelse som er i strid med kirkens bekjennelsesskrifter.
At han også savner en beklagelse fra min side når det gjelder forkynnelsen, er mildest talt underlig. Hva skal jeg beklage? At jeg refererer hva Jesus sa om livets to utganger?
At jeg nevner konkrete synder med basis i Det nye testamente? At jeg kaller mennesker til omvendelse som lever i eller forsvarer disse synder? Og at Gud er nådig og rettferdig så han tilgir og renser fra all urett dem som vil vende om og bekjenne sine synder?
Det er forståelig at min utleggelse kan ha virket provoserende på noen. Men skal ikke Guds Ord få lyde sant og usminket? At noen forarges når man utfordres, er vel ingen grunn til å diskreditere budbæreren?
Jeg innser at kommunikasjon er en kunstform som er krevende, ikke minst med en sammensatt tilhørerskare, der noen kan være uvant med slik forkynnelse. Guds Ord inneholder også mange andre beskrivelser av Gud og hans forhold til oss, men som det ikke er rom for i en enkelt tale. Denne søndagens tema var av det alvorlige slaget, og jeg ønsket ikke å vanne ut alvoret i Jesu utfordring.
Biskopen underslår at det var en stor flokk på kirkebakken som takket meg for en klar og tydelig forkynnelse. Frikirkens eldsteråd støttet ikke kritikken av min forkynnelse og ville ha det protokollført. Flere andre i komiteen kunne heller ikke følge sognepresten i hans kritikk. FBB i Østfold gikk sågar ut i avisen Dagen og støttet min forkynnelse.
«Kirken har bare én prekestol, og fra den prekestolen skal troen på Gud forkynnes, og ingen annen tro, og ingen annen vilje enn Guds vilje, uansett hvor god intensjonen kan være».
Dietrich Bonhoeffer.
