Amanda (15) vil bli styrmann

15-åringen fra Utsira er ikke alene om å velge en kristen videregående skole. Det var over 6.300 elever som startet i høst. Det er 500 flere enn for tre år siden. Det tilsvarer en økning på 8,5 prosent på tre år.

Dagen er på besøk på skolen på Hundvåg i Stavanger dagen etter at de har tatt imot årets elevflokk. Skoleskipet Gann, som måler over 100 meter, ligger ved kaien.

Det er som vanlig fullt på skoleskipet med 120 elever også i høst og dessuten venteliste med 40 - 50 ungdommer. Elevene er fra 15 til 19 år, og det er flest fra Hordaland og Rogaland. Elvene bor ombord i båten på enmanns lugarer, og rundt 20 prosent er jenter.

– Vi holder listen høyt og vil strekke oss langt for at de skal få et godt skoleår. Vi ønsker å gi de unge kunnskap i fagene og ta vare på dem som hele mennesker, forteller skoleleder Ingveig Vold.

Vil bli styrmann

Amanda Klovning (15) fra Utsira har lyst til å jobbe på sjøen.

– Jeg har hørt mye bra om Skoleskipet Gann og har blant annet et søskenbarn som gikk her og stortrivdes, forteller Amanda.

– Hvilke planer har du for fremtiden?

– Jeg ønsker å bli styrmann og få et godt grunnlag her på skolen, svarer hun.

Amanda synes det er greit at de bor på skipet, og hun ser fram til at de skal ut på tokt på sjøen.

– Siden jeg kommer fra Utsira, er jeg ikke redd for å bli sjøsyk, smiler hun.

Seks uker på sjøen

Denne videregående skolen er godkjent med utvidet kristen formålsparagraf. I tillegg til skipet er det et skoleanlegg på land. Skoleskipet Gann utdanner årlig 60 elever innen VG1 Teknikk og Industriell Produksjon og 60 elever innen VG2 maritime fag.

– I løpet av skoleåret er elevene i underkant av seks uker ute på sjøen, og noen av toktene kan være 10 - 12 dager, forteller Ingveig Vold.

– Fint sosialt miljø

Troy Kyrre Nesse (16) fra Stavanger er også blant de nye elevene som i høst har startet på Skoleskipet Gann.

– Jeg søkte her på grunn av mange gode tilbakemeldinger fra tidligere elever. Vi bor tett sammen på skipet, og det er et fint sosialt miljø, forteller Troy.

Han ønsker å jobbe på sjøen, men vet ikke helt hvilket yrke han skal velge.

– Jeg kan tenke meg å gå to år her, så får vi se etter hvert hva det blir, sier Troy Kyrre Nesse.

– Gradvis økning

Tall som Dagen har innhentet fra de 34 videregående skolene som er medlem hos Kristne Friskolers Forbund (KFF), viser at det er i overkant av 6.300 elever i høst. Dette er omtrent likt med fjoråret.

Han understreker at det er veldig viktig for økonomien at skolene har en stabil drift og kanskje kan gradvis øke elevtallet.

– Det vil bli en tøff situasjon hvis det blir en vesentlig elevnedgang, påpeker Sundby.

Flere elever

Generalsekretæren viser til at høsten 2015 var det totalt 5.847 elever i de kristne videregående skolene, og det har dermed vært en oppgang på 500 elever i løpet av de tre siste årene.

Seks av de kristne videregående skoler er i Hordaland, mens det er fem i Rogaland, Trøndelag og Agder-fylkene.

11 av de 34 skolene drives av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) med nesten 2.000 elever. Organisasjonen er også medeier i flere av de andre skolene.

Største skolen

Kristen videregående skole Trøndelag (KVT) i Trondheim er i høst den største kristne skolen i sitt slag med 520 elever, tett fulgt av Tryggheim videregående skole på Nærbø på Jæren med 517 elever.

Han synes det er artig at KVT er blitt landets største kristne videregående skole.

– Men det er ikke noe mål for oss å være størst, for vi satser mest på kvalitet og innhold. Vi ligger gunstig plassert i Trondheim, og har en god del elever fra nærområdet, forteller han.

KVT har ikke internatdrift, men omkring 60 av elevene bor på hybel rundt i byen. Skolen eies av Misjonssambandet, Misjonsselskapet og Normisjon.

Halvparten har internat

Omkring halvparten av de 34 skolene som er KFF-medlemmer har internat, og dette er en driftsform som kristne skoler er så og si alene om i dag.

– Internatskolene får en del søkere som ville hatt en lang skolevei om de skulle gått i offentlig skole. Internatene er også nødvendige for elevgrunnlaget til kristne skoler. I tillegg til å kunne bo på skolen gir dette også muligheter for et sosialt liv i miljøet, sier Jan-Erik Sundby.

Rammebetingelser

– Hvordan ser du på utviklingen for de kristne videregående skolene?

– Skolene våre hevder seg bra både faglig og miljømessig der søkere har ulike begrunnelser for at de har valgt en slik skole. Ikke minst er det kristne verdigrunnlaget viktig, og samfunnet vårt trenger slike skoler, understreker Sundby.

Men han legger ikke skjul på at friskoler har stramme rammebetingelser som han håper vil bedre seg.

– Når offentlige skoler bygger flotte anlegg, er det ikke enkelt å få til noe tilsvarende på friskolene når tilskudd til kapitalkostnader fortsatt ikke er godkjent. Dermed må flere av våre skoler slite med den bygningsmessige standarden, sier Jan-Erik Sundby.