Amen
Amen
Hvorfor sier vi Amen når vi ber? Er det et slags trylleformular? Virker det best de dagene vi føler det best?
I 2. Korinterbrev 1:20 står det et flott ord: «For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.»
Annonse
LES: Ord fylt med nåde
Amen er hebraisk og sier at noe står fast, at det er sikkert. Og når vi sier det, betyr det at vi slutter oss til det. På en måte kan Amen da bety «ja», eller «ja, det står fast».
Før vi har sagt «Amen» til en eneste bønn har Jesus allerede sagt «Amen» til oss. Hele hans liv var et Amen. Han tok hele straffen på seg, og all urett, smerte og sykdom. At han stod helt opp igjen, ikke nesten, er et Amen. Og nå dør han ikke mer, sier Romerne 6:9.
Når vi sier «i Jesu navn» og «Amen» så tar vi imot dette. Vi blir med på en verdenshistorisk begivenhet i Himmel og på jord. Vi satser ikke på vårt eget strev, men som Abraham tror vi på Guds løfter. Alle disse løftene ble oppfylt med Jesus, sier verset vårt.
LES: Bedre utsikt
Så når vi ber sammen, la oss si Amen ofte, og minne hverandre på hvorfor.
