Amerikanere demonstrerer mot behandlingen av migrantbarn
Sinte amerikanere protesterte lørdag en rekke steder i USA mot Trump-administrasjonens harde linje mot migranter på grensa til Mexico.
I McAllen i Texas på grensa til Mexico blokkerte demonstranter en av grensepolitiets busser med migranter. Demonstrantene viftet med amerikanske flagg og ropte «skam, skam» til grensepolitiet.
– Noe må gjøres. Dette er ikke OK i Amerika i dag, og vår jobb er å vise disse barna at det er folk her i USA som bryr seg, sa Gabriel Rosales.
I Homestead i Florida samlet hundrevis av mennesker seg utenfor et senter med barn som er tatt fra foreldrene, og i San Diego og andre byer i California marsjerte folk med bannere om å sette barna fri.
I New York samlet demonstranter under ledelse av presten Al Sharpton seg utenfor et senter i Harlem der 239 barn var brakt i buss fra Texas, blant dem et barn på ni måneder og en ni år gammel gutt fra Honduras som kom alene til USA.
Texas-demokrater
«Gjenforen familiene» og «Familierettigheter er menneskerettigheter» sto det på bannere som demonstranter bar i en protest i Fort Worth i Texas i forbindelse med at delstatens demokrater hadde samlet seg til konferanse.
Arrangørene oppfordret folk til å bruke stemmeseddelen ved mellomvalget i november, mens demonstrantene ropte «Familier hører sammen» og «Ingen babyfengsler».
Demokratenes guvernørkandidat i Texas, Lupe Valdez, sa i sin appell at hun fikk tårer i øynene da hun hørte opptak av gråtende barn.
Kongressrepresentant Ana Hernandez som fortalte at hun selv var ulovlig innvandrer som barn da familien hennes ble igjen i USA etter at visumet var utløpt, sa at hun ikke kunne forestille seg å bli revet ut av morens armer.
– Dette er ikke det USA vi kjenner. Dette er ikke det vi står for, sa hun. Hun ble selv amerikansk statsborger da hun var 18.
Leter etter barna
Demonstrasjonene vokser i omfang og fortsetter søndag, selv om president Donald Trump endret kurs som følge av stormen av protester og ga ordre om at familier ikke lenger skulle splittes.
Trass i presidentordren hersker det kaos, blant annet med uenighet mellom justisdepartementet og grensepolitiet om hva Trump egentlig mente, og med foreldre som leter etter barna de i mange tilfeller ikke aner hvor er.
Myndighetene sier de nå i stedet for å fengsle bare foreldrene, skal fengsle dem sammen med barna. Derfor er de på jakt etter bygg overalt i USA med mange nok sengeplasser til å huse både foreldre og barn. Blant annet er Pentagon bedt om å hjelpe med å stille lokaler til rådighet på militærbaser.
Ikke noe system
En gruppe demokratiske kongresspolitikere som besøkte grensestasjonen i McAllen, sier de ennå ikke har sett noe klart system fra myndighetenes side for å gjenforene de oppsplittede familiene.
– Det er fortsatt tusener av barn der ute akkurat nå som ikke har kontakt med sine foreldre, uten at det er noe sammenhengende system for å fikse det, sier Joe Courtney fra Connecticut.
Innvandringsadvokater forsøker å hjelpe. I rettsmøter i McAllen identifiserer en av dem foreldre som er skilt fra sine barn, mens en annen følger dem opp og forsøker å få informasjon om hvor barna deres kan være.
Titusener av immigranter som har reist til USA sammen med sine familier, mange av dem på flukt fra bandekriminalitet i Mellom-Amerika, er pågrepet på grensa de siste årene. Bare i de siste tre månedene er 27.000 familier tatt, ifølge grensepolitiet.
Insisterer på streng linje
Selv om han måtte endre praksisen med å splitte familier, fortsetter Trump å insistere på en streng linje.
– Når det gjelder innvandring, må vi være veldig sterke Jeg tror jeg ble valgt fordi vi er sterke på grensa, sa han lørdag på et møte i Nevada til støtte for senator Dean Heller foran høstens valg.
Men han nevnte ikke at han ble tvunget til å skifte kurs etter en storm av protester, inkludert innvendinger fra medlemmer av hans egen familie. Derimot la han skylda på demokratene for de mange innvandrerne som kommer til USA.
– De er for åpne grenser og for å slippe MS-13 inn overalt i USA, sa han.
MS-13 er en internasjonal kriminell gruppe som opererer både i USA og flere land i Mellom-Amerika.
NTB-AP