Amerikanske kirkegjengere tror mer på konspirasjoner

En amerikansk undersøkelse viser at kirkegjengere er mer positivt innstilt til en rekke konspirasjonsteorier enn resten av befolkningen.

Undersøkelsen er utført av YouGov og det internasjonale nyhetsmagasinet The Economist, som publiserte funnene den 27. juli.

Deltakerne ble spurt om hvor ofte de gikk i kirken, og hvorvidt de trodde på påstander som at: «Millioner av ulovlige stemmer ble avgitt ved presidentvalget i 2020» eller at: «Myndighetene bruker koronavaksinen til å mikrochippe befolkningen».

Jo oftere deltakerne oppgav at de gikk i kirken, jo høyere var sannsynligheten for at de trodde på konspirasjonsteoriene, ifølge undersøkelsen.

I opposisjon til majoritetssamfunnet

Øyvind Strømmen er journalist og forfatter og har i år gitt ut boka «Giftpillen» om konspirasjonsteorier.

Han er overrasket over funnene i den nye undersøkelsen.

– Jeg har ikke sett noen studier tidligere som tyder på at det er noen sammenheng mellom det å tro på konspirasjonsteorier og det å være kirkegjenger i seg selv.

Hvordan kunne alle profetene ta så feil om Trump?

Han lurer på om det kan være andre forhold enn religiøs overbevisning som ligger bak.

– Det å være konservativ og evangelisk kristen innebærer på noen måter å stå i en opposisjon til majoritetssamfunnet. Dette har et potensial for å være god grobunn for konspirasjonsteorier, sier han.

På vakt mot egne tankefeil

Denne sårbarheten gjelder, ifølge Strømmen, ikke bare konservative kristne, men alle grupper som på en eller annen måte befinner seg på utsiden av majoritetssamfunnet.

– Studier viser at hvis man først har en holdning som er stigmatisert i samfunnet, er det mer sannsynlig at man aksepterer også andre ideer som ligger utenfor det etablerte, sier han.

Strømmen presiserer at det kan være gode grunner til å utfordre det etablerte. Men da er det viktig å være på vakt mot sine egne tankefeil.

– Et eksempel er å gå fra å kritisere pressen for å være venstrevridd, til å tro at det er en ondsinnet gruppe mennesker som står bak og styrer pressen i den retningen, sier han.

– Et uttrykk for patriotisme

– Å knytte troen på konspirasjonsteorier opp til kun en faktor som å gå i kirken er totalt meningsløst, sier Bjørn Are Davidsen.

Han er sivilingeniør og skribent tilknyttet den kristne tankesmien Skaperkraft, og redaktør for nettstedet Fagsjekk.no.

I mars skrev Davidsen et notat om konspirasjonsteorier i kristne miljøer for Skaperkraft.

Forbyr Bibelen konspirasjonsteorier?

Han tror at konspirasjonsteorier er utbredt i en del amerikanske menighetssammenhenger. Samtidig peker han på både politiske og historiske faktorer som spiller inn.

– I USA er det å gå i kirken ofte et uttrykk for patriotisme, som noen steder samtidig knyttes til en sterk mistro til sentrale myndigheter. En slik mistillit har vært til stede gjennom hele landets historie.

– Menneskelig å finne sammenhenger

Selv om enkelte grupper kan være mer sårbare for konspirasjonstenkning, sier Øyvind Strømmen at det er menneskelig å finne sammenhenger der det ikke finnes noen.

– Hvis man kommer inn i et rom og to personer som stod og snakket blir stille, da er det lett å tenke at det var deg de snakket om. Sårbarheten ligger hos oss alle, sier han.

Det finnes lite kvantitativ forskning om temaet, men Strømmen tror konspirasjonsteorier er mindre utbredt i Norge enn i mange andre land.

– I Norge har vi høy grad av tillit til myndighetene og lite polarisering. Derfor er det er rimelig å anta at det er mindre utbredt her.

Kristne kan være mer utsatt

– Hva med norske menigheter? Er konspirasjonsteorier mer utbredt blant kristne enn ellers i samfunnet?

– Generelt sett tror jeg ikke det, men i noen kristne grupper er det nok flere enn i resten av samfunnet, sier Davidsen.

I likhet med Strømmen peker han på at enkelte faktorer kan gjøre noen kristne mer utsatt enn andre.

– Når man først tror noe av den etablerte kunnskapen i samfunnet er feil, blir det lettere å akseptere andre alternative meninger som er mindre godt dokumenterte.

Det gjelder for eksempel de som ikke tror på evolusjonslæren, eller de som ikke ønsker å ha barna i offentlig skole fordi de mistror norsk skole, ifølge Davidsen.

– Holdningene er i seg selv ikke konspirasjonsteoretiske, men kan føre til en skepsis mot det som er etablerte sannheter i samfunnet, sier han.

I tillegg peker han på at også en sterk endetidsforventning, der aktuelle hendelser i samtiden knyttes til profetier i Bibelen og til Antikrist, kan gjøre at man for eksempel blir skeptisk mot skjult samarbeid internasjonalt.

«Det må jo være lov å stille spørsmål»

– Hvordan kan man skille mellom en konspirasjonsteori og en legitim samfunnskritikk?

– En samfunnskritikk handler om at du engasjerer deg i den normale samfunnsdebatten og deltar med innspill som du faktisk har faktasjekket og ikke bare har hentet fra en video. Selv om du mener at denne videoen er sann, så handler det om å etterprøve også det du allerede tror er sant, sier Davidsen.

Konspirasjonsteorier fører ofte til en frykt som lammer en fra å delta i samfunnsdebatten, mener han.

– Ofte inntar man holdningen: «Man kan jo ikke vite det ene eller det andre, men det må jo være lov å stille spørsmål». Man blir opptatt av å så mistillit uten å gjøre en innsats for å etterprøve teoriene.

– Konspirasjonsteoriene eksisterer blant kristne

– Jeg skulle ønske jeg kunne si «nei, kristne er ikke mer utsatt for å tro på konspirasjonsteorier», sier pastor Thomas Åleskjær.

Han har siden 2012 vært pastor for de syv Oslo Kristen Senter-menighetene i Norge, og bor nå i Lillestrøm.

– Men realiteten er at man muligens kan se at kristne er sårbare for det.

OKS-pastoren presiserer at han ikke har sett noen tall som tyder på at flere kristne i Norge tror på konspirasjonsteorier. Uansett tror han at sammenhengen er mindre utpreget enn i USA.

– Det man i hvert fall kan fastslå er at det eksisterer tro på konspirasjonsteorier også blant kristne i Norge.

Profetier og endetidsforventning

Åleskjær mener at en av årsakene kan være kristnes forventning til endetiden.

– Kristne som er litt rastløse og rotløse kan finne mening i konspirasjonsteoriene. Det gir en tilfredsstillelse når puslespillbrikkene faller på plass, og en følelse av verdi og betydning fordi man har sett noe andre ikke har sett, sier han.

I tillegg mener Åleskjær man kan være ekstra utsatt for å bli villedet dersom man har veldig stor tillit til profetiske stemmer.

Sindige og edruelige

Likevel mener Åleskjær at kristne har et godt utgangspunkt for å møte konspirasjonsteorier.

– Er det noen som virkelig kan demonstrere fred og ro i møte ved en vond og korrupt verden, så er det oss troende. Vår trygghet og tillit hviler uansett ikke på de globale institusjonene, sier han.

Han forteller at et av hans favorittbibelvers om endetiden er 1. Petersbrev 4,7.

– Det er ingen plasser i Bibelen hvor det står at vi i de siste tider skal være oppjaget, anklagende, mistenksomme og redde. Det står at vi skal være sindige og edruelige. Det er et bra endetidsbudskap.