Amnesty ber Solberg ta opp dødsstraff i Indonesia
Etter flere års pause har Indonesia igjen begynt å henrette dødsdømte. Det må statsminister Erna Solberg (H) ta opp når hun møter landets president, krever Amnesty.
Menneskerettsgruppens generalsekretær i Norge, John Peder Egenæs, beskriver utviklingen med økt bruk av dødsstraff i verdens mest folkerike, muslimske nasjon som ekstremt bekymringsfull.
– Dette er jo varslede drap. De henrettet ingen i 2014, men sa i desember i fjor at de kom til å henrette fanger i 2015. Det løftet har de dessverre holdt, sier han til NTB.
Har protestert
Solberg reiser denne uken til Indonesia, hvor hun skal møte landets president Joko Widodo.
– Vi forventer jo, gitt Norges forbilledlig klare holdning til dødsstraff, at dette kommer til å bli et tema i hennes samtaler med politiske ledere mens hun er der, sier Egenæs.
Amnesty International krever at myndighetene umiddelbart stanser planene om å gjennomføre henrettelser, avskaffer dødsstraff og omgjør alle dødsdommer.
Norske synspunkter er presentert direkte overfor indonesiske myndigheter og i sosiale medier. Den norske ambassaden i Jakarta planlegger å støtte en kampanje fra sivilsamfunnet for moratorium på dødsstraff og jobbe aktivt videre mot praksisen.
– Jeg kommer til å ta opp dødsstraff i forbindelse med møtene i Indonesia, for det er en viktig del av norsk politikk. Indonesiske myndigheter er kjent med Norges syn på dette, sier Solberg til NTB.
Flere for tur
Statsministerens besøk skjer på et tidspunkt hvor Indonesia har lagt seg ut med en rekke land fordi landet igjen har begynt å henrette dødsdømte. Mange av fangene som er henrettet, eller som venter på å bli det, er nemlig utenlandske statsborgere.
I januar ble seks mennesker, blant dem en nederlender og en brasilianer, henrettet for narkotikaforbrytelser. Det fikk de to landene til å hjemkalle sine ambassadører til Indonesia.
Indonesia gjenopptok henrettelser i 2013 etter en pause på fem år, men ingen ble henrettet i fjor. Rett etter påske avviste en indonesisk domstol en appell fra to dødsdømte australiere, noe som kan bety at de blir henrettet om kort tid. Det samme kan flere andre narkotikadømte, blant annet fra Frankrike, Brasil og Filippinene, bli.
De to australierne skal ha ledet en gruppe narkotikasmuglere som forsøkte å bringe åtte kilo heroin til Australia.
Ingen nåde
President Widodo begrunner praksisen med at landet er i en unntakstilstand når det gjelder narkotikakriminalitet. Han har varslet at han ikke vil vise de dødsdømte fangene nåde.
Egenæs mener dette ikke er noe godt signal fra det nye statsoverhodet etter fjorårets valgseier. Han peker også på paradokset i at Indonesia jobber hardt for å få dødsdommer mot 250 indonesiere i utlandet omgjort, samtidig som landet selv henretter utlendinger.
– Den motsetningen kan man bruke i disse samtalene, sier han.
Også Human Rights Watch peker på dette paradokset. Menneskerettsgruppen ber Widodo vise klokt lederskap og erkjenne at dødsstraff er en feilslått måte å forebygge kriminalitet på.
Amnestys siste dødsstraffrapport viser at det var en økning i antallet dødsdommer i 2014, ikke minst knyttet til narkotikaforbrytelser.
I Indonesia henrettes dødsdømte ved skyting.