Amund (20) liker utfordringen i å snakke med fremmede om tro

Denne uken er Laget til stede på alle fakultetene i Bergen for å snakke med studenter om filosofi, religion, tro og vitenskap.

Amund Helgaas (20) er en av de som står bak planleggingen av Skepsisuken.

– Vi lever i et sekularisert samfunn hvor tro er mindre på agendaen. Det er fint å kunne være en motvekt til det, sier Helgaas.

Sender ut folk til alle fakultetene

I løpet av Skepsisuken blir det arrangert ulike debatter og seminarer på kveldstid. På dagtid står frivillige på stand på de ulike studiestedene.

– Det er morgenmøte hver dag før vi blir sendt ut til de ulike fakultetene. Så samles vi igjen til middag for å høre hva folk har opplevd, forteller Helgaas.

Spørreskjema leder til samtale om tro

Et verktøy de bruker for å komme i samtale med studenter er å gjennomføre spørreundersøkelser.

– Ofte vet man ikke helt hvordan man skal komme inn på å snakke om tro. Spørreskjemaet brukes til å få statistikk, men det er i all hovedsak et verktøy for å starte en samtale om tro, forteller Helgaas.

Spørreskjemaet har spørsmål som «Har du noen spesifikke livssyn/verdier du baserer livet ditt på?» og «Tror du det finnes en gud?».

– Rekkefølgen på spørsmålene er veldig bevisst, sier han.

Gjennom samtalene med studenter håper han at flere kan komme til tro.

– Noen synes gjerne det å snakke med fremmede om tro er utfordrende. Hvorfor er det verdt det for deg?

– Det er verdt det fordi vi kan være med å bety noe for andre, men jeg tror det gjør noe med oss selv også. Man blir tryggere på egen tro og får mer frimodighet, sier Amund Helgaas.

Tenker ikke så mye på religion

Markus Waage (24) er en av dem som svarte på spørreundersøkelsen.

– Jeg synes det var helt greit, sier han.

– Tenker du ofte på tro og religion?

– Nja, religion tenker jeg ikke så mye på. Der har jeg allerede gjort meg opp en mening. Men andre store spørsmål har jeg tenkt en del på de siste årene, sier han.

Han forteller at han har akseptert å ikke ha alle svarene.

– Jeg ville kalt meg selv en agnostiker, sier Waage.

Stadig flere videregående skoler vil ha «kristengrilling»

Selv har han vokst opp på Karmøy med mange kristne venner. Få av dem er kristne i dag.

– De fleste jeg kjenner som var kristne da de var yngre har endt opp med å bli ateister, mens flere av dem som kom fra ikke-troende hjem har endt opp å bli kristne, forteller han.

Han mener at noe av grunnen for at flere mistet troen kan være press fra foreldre om å ha visse meninger.

– Nervøs

Victoria Pedersen (20) fra Bergen var med på å gjennomføre spørreundersøkelse på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Jeg var egentlig litt nervøs, men det gikk fint, sier hun.

Pedersen forteller at hun likte å kunne bruke spørreundersøkelsen for å få i gang samtale om tro.

– Jeg tror de vi snakker med forstår at vi er mer interessert i dem som person enn å selge dem noe, sier hun.

– Var det skummelt?

– Det var litt skummelt, men ikke ubehagelig. Jeg tror jeg har godt av å komme meg litt ut av komfortsonen, forteller hun.

– Ikke hardcore evangelisering

– Hva er dine tanker rundt det å dele tro?

– Jeg tror det er veldig viktig og noe som vi trenger å bli bedre på. Gjerne ikke sånn hardcore evangelisering, men det å vise godhet og dele om tro i samtaler med andre, sier hun.

Her blir Hannah (22), Jon (24) og Frida (23) «grillet»

For Pedersen er det å dele tro en viktig del av det å kalle seg en kristen.

– Jeg tror vi har fått tak på den beste historien som finnes, og det er noe jeg har lyst at andre skal få høre om også, sier Victoria Pedersen.