Andaktsforfatteren ble bare 43 år gammel

Det er nå 100 år siden Oswald Chambers døde, bare 43 år gammel. Dødsårsaken var en blindtarmbetennelse, en tilstand som kunne vært behandlet. Men Chambers ville ikke ta sykehussengen fra soldatene som var hans menighetsflokk på den tiden.

Han levde bare en halv mannsalder, men ettermælet tegner et bilde av en mann som brant for å leve helt for det han trodde på. Men hans kone sørget for at Chambers varme og inderlig formanende stemme ikke stilnet.

Personlig appell

Feltkapellan Oswald Chambers ble møtt med hoderysting da han under Første verdenskrig fortalte sine kollegaer at han planla å kutte ut konserter og filmvisninger for soldatene han betjente på det som var ment å være et fritids- og rekreasjonssenter i Kairo. I stedet for underholdning ville han gi soldatene bibeltimer. Og skeptikerne ble til skamme, for hundrevis av soldater samlet seg til undervisning.

– Det skeptikerne ikke hadde regnet med var hans usedvanlige personlige appell, hans talegaver og hans genuine omsorg for mennene, skriver David McCasland i sin Chambers-biografi, som er gjengitt på Wheaton College sine hjemmesider.

Post mortem

Oswald Chambers er mest kjent som forfatteren av andaktsboken «My Utmost for His Highest» (på norsk som «Alt for Ham»). Men de 365 daglige lesestykkene i denne boken ble faktisk samlet etter Chambers død. Det var hans kone og partner i tjenesten, Biddy, som samlet tekstene og publiserte dem.

Allerede før de to kom på gifteplaner var det Chambers’ plan at Biddy, eller Gertrude Hobbs som var hennes egentlige navn, skulle bidra til hans tjeneste. Hun kunne nemlig hamre ned 250 ord i minuttet, og hun var dermed den perfekte assistenten for den produktive forkynneren og læreren.

Det var årsaken til at hun etter hans død kunne publisere andaktsboken med de 365 tekstene som for alltid vil ha sin plass i kirkehistorien som en udiskutabel bauta blant andaktsbøker. Den er utgitt på 39 språk og har kontinuerlig blitt trykket opp i nye opplag helt siden den først kom ut. Det totale opplaget skal være på 13 millioner kopier, og 330.000 følger i dag den offisielle Facebook-siden for Oswald Chambers.

De fattige

Noe av det første Chambers fikk være med på etter sin dåp som 16-åring, var evangelistturer blant Londons fattige. Han hadde kommet til byen bare noen år tidligere, og kanskje ble disse turene formende for hans hjerte for de fattige. Solidariteten stod sterkt i familien, og Chambers far arbeidet for baptistenes avholdsbevegelse.

Chambers hjerte for de fattige kom blant annet til syne i perioden mellom 1911 og 1915, da han og konen grunnla og drev en bibelskole i imperiets hovedstad. Det var nemlig ikke bare studenter som ble tatt godt imot der. Også mennesker i nød kunne regne med en åpen dør.

– Ingen ble avvist i døren, og hva enn personen ba om, enten det var penger, en vinterfrakk eller et måltid; så ble det gitt dem, skriver McCasland.

Chambers raushet skal ha blitt kritisert blant Londons borgere. Det var nemlig ikke god latin å gi til tiggere, fordi det var en organisert virksomhet. Chambers avfeide kritikken: «Mitt ansvar er å gi. Gud vil se til den som ber om hjelp.»

Gull i ørkenen

I en artikkel på Premier Christianity skriver Amy Boucher Pye om en periode på fire år der Chambers strevde med sitt personlige kristenliv. Ironisk nok var det etter en tale av F. B. Meyer, en sentral leder av den fremvoksende frikirkeligheten og en venn av D. L. Moody.

Meyer talte om Den hellige ånd, og Chambers ba Gud om å bli «fylt av Den hellige ånd». Han omtaler årene som en åndelig ørken, men sier at han fant gull i denne ørkenen. Han lærte nemlig å kjenne sin egen synd, som satte evangeliet i et annet og mye sterkere lys for ham. Dermed var det i denne perioden at grunnlaget ble lagt for den helhjertede etterfølgelsen Chambers ble kjent for.

Hellighet

Hensikten med et menneskes liv er, ifølge Chambers, å bli helliggjort. I en av andaktene i «Alt for Ham» skriver han at et menneskes mål er «ikke lykke, ikke helse, men hellighet. (…) Det eneste som betyr noe er om et menneske vil akseptere den Gud som vil gjøre ham hellig.»

Chambers fremstår rendyrket både i sin tilnærming til troen og til diakonal omsorg. Det fikk ham til å omfavne Holiness-bevegelsen, en bevegelse innen metodistkirken.

Det var vel også denne radikale overgivelsen til dem han tjente som ble hans død. Da Chambers i 1917 fikk blindtarmbetennelse nektet han å dra på sykehus, fordi han ikke ville ta plassen fra soldatene. Han ble operert i slutten av oktober, men døde av komplikasjoner i Egypt den 15. november 1917.

Tok opp pennen

Etter at mannen døde ble Biddy og datteren Kathleen værende i Egypt. Der serverte hun soldatene te og viste dem gjestfrihet. Hun begynte også å trykke Oswald Chambers taler, som hun månedlig sendte ut til soldatene som en oppmuntring.

Når Chambers nå har vært markert i store deler av verdens kristenhet er det nettopp Biddys transkribering og hennes utgivelser som står aller mest sentralt.