Åndelig døv

«Alt han har gjort, er godt.» Mark. 7,37.

Det er det sterke og overbevisende vitnesbyrdet til veldig mange mennesker. Kristus Kongen regjerer og han griper inn og handler i menneskers liv.

Det er et enormt misjonsperspektiv over dette. Situasjonen er jo den at den åndelige nøden er så enormt stor. På mange måter langt verre enn den timelige og kroppslige nøden.

Jeg tenker ofte på de mange snille, strevsomme og pliktoppfyllende menneskene, mange av dem er blant våre nære venner, fine og gode mennesker som alltid søker etter å gjøre det beste for seg og sine.

Men de er åndelig døve. De legger tilsynelatende det døve øret til for den Gud som har skapt oss alle og som vil at vi skal leve våre liv i tro og tillit til Ham. Man er døv for den Guds Ånd som taler til menneskehjertene og søker etter oss for å overbevise om synd og nåde.

Tungen følger øret, og er øret døvt, blir tungen stum. Enhver taler det man hører. Den som bare hører denne verdens røster, taler gjerne bare om denne verden. I en mediefokusert verden mottar vi stadig flere inntrykk både gjennom øyne og ører. Og vi lar oss påvirke av økende uro og larm.

Vi må søke stillheten, og legge øret til, slik at Guds stemme kan få trenge igjennom. «Vend øret hit og kom til meg,» innbyr Herren. Jes. 55.

Et hørende øre er en Guds gave. Da kan Ordet om Jesus få gjøre sin gjerning.