Åndelige hustruer, sterke profetier og vekkelse i New Age-miljø: Slik husker de Lysbærerne

– Det er jo noen som mener at det var en forførelse helt fra utgangspunktet, men det vil ikke jeg si.

Erling Rimehaug ser ut av vinduet fra hjemmet sitt på Tåsen i Oslo.

Han var tidligere samfunnsredaktør i Vårt Land og ble personlig involvert i den karismatiske vekkelsen som bredte om seg.

Men bak den gryende begeistringen, ventet splittelser og troskriser.

25 år har gått siden Vårt Land skrev serien om Lysbærerne. For første gang forteller han sin historie om kontakten med miljøet.

Sterk begeistring

Da nyheten om vekkelsen blant nyreligiøse i Trondheim ble kjent, vakte det sterk begeistring hos mange kristne.

Inger Elise Handberg stod frem i et intervju i Dagen og fortalte om sin fortid i New Age og sin nyvunne tro på Jesus.

Hun ble kalt for «Lysbærer for en ny tid».

Senere skulle hun bli en såkalt åndelig hustru for Kjell Aasmundrud. De giftet seg også noen år etter.

Bare noen år før hadde den såkalte Torontobevegelsen brutt ut, og mange nordmenn besøkte de karismatiske møtene i Canada.

Samtidig kom det mange profetier om vekkelse, også fra kjente utenlandske forkynnere.

En av dem var Mark Stibbe, tidligere prest i Den anglikanske kirke i England:

«Det vil være et katastrofepreg over vekkelsen. Noe vi ikke har kontroll over og som vi vil reagere på,» sa Stibbe.

Profetien skulle senere bli satt i sammenheng med det som skjedde rundt Lysbærerne.

En hvit stein

Det hele startet med at Svein Erik Hellstrøm, en mann i Trondheim, fikk innpass i det nyreligiøse miljøet høsten 1997.

Der vitnet han frimodig om Jesus som det sanne lyset, og at veien til lyset går gjennom korset og Golgata.

Hellstrøm fikk etter hvert rollen som profet i miljøet.

23. januar 1998 ringte han Kjell Aasmundrud, pastor i Oslo Vineyard og fortalte at han hadde hatt samme syn tre netter på rad. Han hadde sett en hvit stein med tre navn på. Aasmundruds navn var ett av dem.

– Noe veldig skjørt

Budskapet var at den unge pastoren skulle ha en pastorrolle overfor de nye troende i Trondheim.

Rimehaug hadde en uformell rolle i lederskapet i Oslo Vineyard på den tiden og fikk møte Hellstrøm 12. februar samme år. Han kan huske at han lot seg fascinere.

– Samtidig hadde jeg en følelse av at dette var noe veldig skjørt som måtte tas godt vare på, sier han.

På samme møte ba Rimehaug Kjell Aasmundrud ta et pastoransvar for Lysbærerne.

«Gud gjør de vise til skamme»

I en tale i Oslo Vineyard noen dager senere, 15. februar viste Rimehaug til et avsnitt fra 1. Korinterbrev.

Der står det blant annet at «det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme».

I et opptak fra talen kan man høre ham fortelle at det var tøft for ham, som regner seg til de vise, å sitte og høre på Hellstrøm «som vet mer enn meg om hva Gud vil, men som ikke har mye av den samme kunnskapen jeg har.»

«Det var fint å se at Gud gjør de vise til skamme,» fortsetter han i taleopptaket.

Åndelige hustruer

I mars 1998 melder uroen seg - først i Oslo Vineyard, men også i andre deler av kirkelandskapet.

Kontroversene dukker også opp i avisspaltene.

«I en tale i menigheten sier Aasmundrud at det er i orden at de som kommer til Frelseren har med seg en pakke reinkarnasjon.

Det er ikke ordene det kommer an på. Det er ikke levemåten heller. Han sier også at det er greit om noen er samboere» skriver Vårt Land 18. mars 1998.

Menigheten introduseres også for et nytt begrep: Åndelige hustruer.

Angret på støtten

Bare tre uker etter at Rimehaug holdt sin tale fra Korinterbrevet, endret han oppfatning og luftet sin bekymring rundt både Lysbærerne og sin egen pastor på et ledermøte.

– Etter det hadde jeg ikke kontakt med Lysbærerne, for jeg ble på en måte kuttet som kritiker, forteller han til Dagen.

19. juni konfronterte han Aasmundrud med at han hadde latt seg styre av usunne profetier fra miljøet i Trondheim.

Noen av profetiene ble omtalt i Vårt Land 18. mars. Der står det at Aasmundrud hadde lest opp profetier fra Hellstrøm for lederne i Oslo.

I profetiene ble Jesus omtalt som skapt. De fikk høre budskap om at menighetene var blitt forkastet, og at Lysbærerne skulle være kjernen i en helt ny struktur som skulle vokse fram.

Rimehaug angret på støtten han hadde gitt til Aasmundrud om å bli pastor for dem og ba ham om å bli løst fra det.

– Hvordan var det å ta opp dette med en du hadde så tette bånd til?

– Det var jo på en måte vanskelig, men vi vi hadde en god relasjon og kunne snakke åpent sammen, så det var egentlig en grei samtale. Da jeg ba ham om å løse meg fra mine forpliktelser, så gjorde han det med en slags håndspåleggelse, så vidt jeg husker.

– Jordnær og liketil

Ole Petter Erlandsen, faglig leder i Åpne Dører, var også en del av lederskapet den gangen. Han gir følgende beskrivelse av pastoren sin.

– Kjell Aasmundrud var veldig jordnær og veldig liketil, og han var lite opptatt av ytre ting. Han var også veldig opptatt av å følge Bibelen og å være lydig mot det Gud hadde sagt.

Erlandsen forteller at noe av det som lå i ryggmargen hos Aasmundrud var tanken om at Gud kom til å bruke ham i en stor vekkelse i Norge.

– Han var ikke tilfreds med situasjonen slik den var.

«Nå var det kjærligheten som gjaldt»

Også Erlandsen var blant dem som reagerte på det som ble forkynt fra talerstolen.

– Det dukket opp ting som hørtes rart ut og som vi ikke fikk drøftet ordentlig, blant annet dette med åndelige hustruer, som innebar at en kvinne skulle ha et spesielt forbederansvar for en mann.

– Det var ikke noe seksuelt, men det er klart at det ikke var sunt, sier han.

Han reagerte også på ord som at «nå var det kjærligheten som gjaldt»

– Mange ble usikre på hva det faktisk betydde. Betyr det at man kan gjøre som man vil, og at Guds bud og vilje er satt ut av kraft? spør han.

Den eneste som svarte nei

Ryktene om Lysbærerne og pastoren nådde også toppledelsen i den internasjonale Vineyard-bevegelsen.

I slutten av august deltok Rimehaug på et møte med dem og ledere i menigheten. Der fikk de spørsmål om de hadde tillit til Aasmundrud.

Rimehaug var den eneste som svarte nei på spørsmålet.

Etter det stilte hans gode venn og pastor ham på et valg. Enten måtte han underordne seg pastoren sin, eller så måtte han gå.

Han valgte å gå. Det var siste gang de snakket sammen.

Delte meninger i menigheten

Erlandsen husker godt at det var delte meninger i menigheten om pastoren. Det var de som tenkte at han var på rett vei, og at de ville følge ham uansett.

Og det var de som mente at forkynnelsen hadde blitt usunn.

Spørsmålet kom opp om de skulle melde seg ut av Vineyardbevegelsen, men de kom aldri så langt.

For på sommeren ble det kjent at Aasmundrud hadde overnattet på samme hotellrom som sin åndelige hustru på en reise til USA.

Den åndelige hustruen var Inger Elise Handberg, hun som tidligere hadde vitnet om sin fortid i New Age og om sin nyvunne tro på Jesus.

Ifølge Erlandsen ble det aldri bevist hva som hadde skjedd, men han sier at det å overnatte på samme hotellrom var et grovt overtramp på retningslinjene de hadde i menigheten, og at det ble nødvendig å gripe inn.

Dagen har vært i kontakt med Handberg. Hun er kjent med omtalen, men ønsker foreløpig ikke å kommentere saken.

Avskjedstale

Søndag 25. oktober 1998 holder pastor Kjell Aasmundrud sin avskjedstale. Der erkjenner han at han har gått utenfor de rammene som er satt for ledere i Oslo Vineyard.

Han advarer også menigheten mot å lukke døren for de søkende.

I talen som Dagen har fått tilsendt, legger Aasmundrud et alvor inn over forsamlingen. Han sier at vi lever i en tid der det skjer vanskelige ting i landet, og at det er vanskelig å vite hva som er hva.

«Og det er i den tiden man kan komme til å begå den aller vanskeligste synd som finnes, nemlig å synde mot Den hellige Ånd,» legger han til.

Erlandsen var til stede på gudstjenesten og husker godt talen.

– Jeg visste på forhånd hva som skulle skje, for dette hadde vi jo snakket om på bakrommet. Da var det ingen vei tilbake, og Kjell skjønte det. Han fikk en anledning til å si farvel, forteller Erlandsen.

Føljetong i Vårt Land

Ett år etter at uroen rundt Lysbærerne startet, fortalte Vårt Land historien som kom til å forandre forholdet mellom alternative religiøse miljøer og etablerte kirker og organisasjoner.

Jan Eikeland var journalist i avisen på den tiden. Sammen med Johannes Morken fikk han i oppgave å skrive en større reportasje om Lysbærerne.

Den første av sju artikler ble publisert lørdag 13. mars 1997.

– Serien var jo skrevet som en føljetong hvor vi la lag på lag av historier, og hvor vi ønsket å fortelle historien så rent som mulig.

Han forteller at de ønsket å fortelle hvorfor det skjedde, og hva de ulike aktørene tenkte underveis.

– Serien i seg selv skulle ikke ta stilling til hva som var bra eller dårlig, hva folk skulle mene og hvem som var helter og skurker, forteller han til Dagen.

Enorm respons

Eikeland jobbet rundt 15 år som journalist i avisen, og responsen fra leserne var enorm. Han kan ikke huske at han opplevde noe lignende i den tiden han var ansatt.

Et eksempel på det var da det ble et opphold på en dag mellom to av artiklene.

– Da jeg kom inn i resepsjonen på morgenen, fortalte den som satt der at mange hadde ringt, og at de etterlyste den neste artikkelen. Den lille historien sier noe om at det må ha sittet folk som ventet, og at de ble skuffet da det ikke kom noe den dagen.

Men ikke alle var like begeistret for serien. Det gjaldt særlig dem som var tett på Lysbærerne.

Kritikken handlet om at de skrev for inngående og nærgående om noen av de sentrale aktørene. Særlig gjaldt det pastor Kjell Aasmundrud, og Svein Erik Hellstrøm, mannen som ble omtalt som profeten.

Motarbeide Vår Herre

– Vi fikk vite utrolig mye og måtte gjøre et utvalg. Det var åpenbart klare, presse-etiske vurderinger. Men vi kom til at det var nødvendig å skrive om det for å tegne bredden i historien, sier han.

Blant dem som tok kontakt, var det flere som sa at hvis Eikeland og Morken trykket informasjon de satt på, så ville de motarbeide Vår Herre. De måtte passe seg.

– Verken da eller nå synes jeg det er en særlig fin og vakker måte å uttrykke seg på. Det var en form for åndelig maktmisbruk, som også var tema i serien.

Fine møter

Eikeland forteller at han ikke lot seg skremme, men at det var et behov for å sette seg ned og snakke sammen med kollega Morken og de som var reportasjeledere, om det som hadde skjedd.

Etter flere kritiske artikler i Vårt Land om Lysbærerne, måtte de bruke mye tid på å komme i dialog med miljøet. Det fikk de til etter hvert.

– Hvordan opplevde dere møtet med Lysbærerne?

– De opplevde jeg som veldig fine. Vi møtte sentrale ledere, men også vanlige medlemmer, og de fikk vi stor respekt for. Dette var mennesker som lette etter mening. De hadde sterke historier om ting som hadde falt på plass for dem i livet, sier Jan Eikeland.

Troskrise

For Rimehaug endte historien om Lysbærerne med at han gikk gjennom en troskrise.

På et sommerstevne med Oslo Vineyard i 1998 ble det spilt av en profeti av Svein Erik Hellstrøm, som hadde stor tillit som profet hos Lysbærerne. I profetien ble det blant annet sagt:

«Far ser med mørke øyne på barn som lever langt borte og som tror de er nær ved. Fordi dere ikke vil høre, så skal en sykdom komme over dere.»

En måned etter ble han selv sykmeldt.

– Tenkte du den gangen at det kunne være Guds straff?

– Rent fornuftsmessig, så tenkte jeg at jeg ikke kunne ta innover meg det som ble sagt, men jeg tror det traff meg på en måte likevel, for jeg stilte spørsmålet: Er jeg forkastet av Gud?

Tøffe profetier

Rimehaug forteller at det var mange profetier både fra Lysbærerne og innad i Vineyard om at noen sto imot Gud og hindret hans vilje og dermed også vekkelsen som skulle komme.

– Det var ganske mange tøffe profetier. Fornuftsmessig så tenkte jeg at «dette får man ta som det er, som meningsytringer,» men jeg tror det traff underbevisst veldig sterkt likevel.

Han tror Lysbærerne ble rammet av at de ble hausset opp som noe mye større enn de hadde dekning for.

– De ble gjort til den store endetidsvekkelsen nesten med en gang. Hvis det hadde fått utvikle seg på en litt sunnere måte, så kunne det blitt noe helt annet. Så det kan godt hende at det var noe genuint der helt fra starten, sier han i dag.

Kjell Aasmundrud døde 14. september 2019. Dagen har vært i kontakt Pamela, som var gift med Aasmundrud mens han var pastor i Oslo Vineyard. Hun ønsker ikke å kommentere saken.

Ønsker du å vite mer om Lysbærerne? Lytt til vår podkast. Første episode publiseres onsdag 28. august.