Andreklassingene møtt med porno på skole-nettbrett: – River i hjertet

En av fem kommuner har ikke fått på plass pornofilter på grunnskolenes pc-er og nettbrett, viser en undersøkelse fra januar i år gjennomført av ungdomsorganisasjon «Lightup».

Og mer enn hver tredje norske skole har heller ikke implementert Kripos sin liste over nettsider som kan øke risikoen for forledelse og seksuell utnyttelse av barn.

Det til tross for at Utdanningsdirektoratet (Udir) allerede i 2019 ga ut en veileder for hvordan skoler og barnehager skal skjerme barn mot skadelig innhold på internett.

– Det er ikke til å forstå, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson, Kjell Ingolf Ropstad.

– Det er jo en «no-brainer» å sikre at elever ikke får opp reklame, vold og porno på skolens enheter, fortsetter han.

Tirsdag skal Stortinget stemme over et forslag han og partikollegaene har lagt fram om å gjøre pornofiltre obligatorisk for skolene.

Porno i førsteklasse

Helén Rosvold Andersen er mor til en gutt i fjerde klasse, og står bak foreningen foreldre.net.

Hun synes det er alvorlig at skolebarn blir utstyrt med nettbrett – uten oppsyn og kontroll. Selv valgte hun og mannen å ta ut barnet av den offentlige skolen.

Gjennom nettleseren Safari kan barna søke på hva som helst. Der kan de møte på porno, grov vold, se filmer og videoer med høyere aldersgrense og møte på ulovlig reklame.

Hun kjenner til at barn i sønnens klasse kom over porno på skolens læringsbrett allerede i andre klasse.

– Det river i hjertet at en seksåring skal måtte forholde seg til dette alene i et klasserom, sier hun.

– Er det slik at de bare kan gå inn på nettbrettet og søke?

– Ja, så enkelt er det, dessverre. De kan gå inn og søke på det de vil.

Skoler velger bort

Andersen forstår at det er umulig for en lærer å holde oppsyn med internettbruken til en hel klasse. Da må det minste foreldrene kan forvente seg, være at det er filtre på plass som fungerer.

Selv har hun og mannen vært i dialog med skolen om hvilke tiltak som er utført for å stoppe porno på læringsbrettene som barna bruker. Familien har også lagt til egne sperringer på sønnens læringsbrett.

I noen kommuner ønsker skolene ikke å ta i bruk filtrene, fordi de ønsker at barna skal opparbeide et eget filter med å ikke søke på slikt innhold.

– Det er sjokkerende, sier Andersen, som sammenlikner det med å sette en godteriskål på pulten og forvente at små barn ikke skal forsyne seg.

Kommunene som har ansvaret

Grunnskolene driftes og eies av kommunene. Ansvaret med å innføre innholdsfiltre på skolenes nettverk og utstyr påhviler derfor den enkelte kommune.

Å få på plass pornofiltre bør ikke være frivillig, mener Ropstad, som synes det er tydelig at vedtaket fra 2019 ikke har vært nok. Ikke har alle implementert filtrene og ikke er de effektive nok, mener han.

Allerede i januar i år, i kjølvannet av «Lightup»-rapporten, foreslo han og KrF å stille krav til at hver enkelt skole skal implementere pornofiltrene.

Disse filtrene, som allerede er utarbeidet av Kripos, skal blokkere tilgangen til spill og sosiale medier, samt sider med alvorlig skadelig innhold og reklame. De skal også hindrer misbruk av barns personopplysninger.

Krav på beskyttelse

Tirsdag kom innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget som har behandlet KrF-forslaget.

Flertallet, bestående av representantene fra Ap, Sp, SV og R, går inn for å skrote KrFs forslag. Istedenfor å kreve, vil de heller «sterkt anbefale» at de resterende skolene innfører pornofilteret.

– Barn har krav på personvern og beskyttelse mot skadelig innhold. Jeg forstår ikke at flertallet går imot dette, sier Ropstad.

– Tiden for sterke oppfordringer er forbi, for det betyr i praksis lite. Jeg etterspør handling fra de andre partiene, så barna kan være trygge på digitale enheter. Det er helt uforståelig at skolen skal dele ut iPader og pc-er som vi foreldre ikke kan være sikre på at barna er trygge på, sier Ropstad.

– Hva tenker du om at komiteen og kunnskapsministeren kun vil anbefale å innføre slike filtre?

– Regjeringspartiene sier nei til å støtte noe så grunnleggende som å sikre at alle barnehager og skoler har databehandleravtaler og filtre som sperrer tilgang til spill og sosiale medier og som beskytter barn og unge mot alvorlig skadelig innhold og reklame og hindrer misbruk av personopplysninger på digitale enheter for barn i barnehagen og elever i grunnskolen.

Mener anbefaling er mer effektivt

Elise Waagen (Ap) er andre nestleder i Stortingets utdannings- og forskningskomité.

«Blokkeringsfilter burde vært på plass i alle kommuner for lenge siden, og viser at digitaliseringen har skjedd for raskt uten en plan», skriver hun i en e-post til Dagen.

Likevel valgte hun, og flertallet i komiteen, at innstillingen ikke skulle være å kreve at filtrene kommer på plass, ettersom det vil innebære en lovendring. Hun mener en anbefaling vil være mer effektiv.

«Lovendring tar unødvendig lang tid og forsinker prosessen», skriver hun.

Hun mener at det vil gå raskere å få dette på plass, om departementet istedenfor følger opp kommunene.

«Naivt»

Ropstad er ikke enig med Waagen, og kaller tilnærmingen hennes og til regjeringen for «naiv».

– Når veldig mange kommuner ikke engang har et filter, så må vi stille krav. Noe annet ville være feil overfor våre barns trygghet, sier han til Dagen.