Angrer ikke på omstridt preken
Sokneprest Bjarne Gustad ser ingen grunn til å gå tilbake på noe av det han sa under årets mest omtalte konfirmasjonsgudstjeneste.
Publisert
Sist oppdatert
Vinden fra vidda lusker i den kortvokste skogen som kler det bølgende landskapet rundt Kautokeino. I overført betydning har det blåst kraftigere rundt soknepresten i landets mest vidstrakte kommune mens bladene har falt.
– Personlig har jeg opplevd det fredelig, sier Bjarne Gustad (58) som har inntatt sofaen i kjelleren i huset sitt.
Annonse
Bak ham står en gitar lent mot veggen. Over den henger det et kart over Israel.
«Ugudelige lover»
Søndag 23. august hadde Gustad ansvaret for konfirmasjonsgudstjenesten i Masi kirke. Den lille bygda ligger en times kjøretur nordover mot Alta fra Kautokeino. Det vil si omtrent midtveis mellom kysten og finskegrensen.
«Gud skapte oss til mann og kvinne. Når det i Norge er vedtatt lover som sier at du kan skifte kjønn, da blir det ugudelige lover», sa Gustad.
Han omtalte ekteskap mellom likekjønnede som «helt mot Guds skaperordning» og advarte mot abort og utroskap, blant annet på grunn av «kvinnelist».
– Det er utrolig at en frisk tale skal skape så mye uro. Jeg tror den ville gått ubemerket hen for 20-30 år siden, sier Gustad til Dagen en drøy måned etterpå.
– Blir sensurert
Trønderen har totalt jobbet femten år i kirken i Kautokeino. Kona er født og oppvokst i bygda.
Annonse
– Klare meninger blir sensurert. Det har å gjøre med det Bibelen sier er synd, sier Gustad.
Biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland har beklaget innholdet i prekenen og kalt Gustad inn til samtale.
Fastlege Marit Karlsen i Kautokeino tok oppgjør med det menneskesynet hun mente kom til uttrykk.
– Kirka har et ansvar for å kommunisere at du er god nok, uansett hvem du elsker. Kirka skal ikke skape uhelse. Kvasse uttalelser og diskriminerende menneskesyn fører til uhelse, sa Karlsen til NRK i starten av september.
Menighetsrådsleder Ellen Aina Eira har opplyst at mange har tatt kontakt med henne om prekenen.
– Vi vil være inkluderende. Ikke ekskluderende. Også kirka skal være åpen for alle. Guds ord inkluderer alle, sa Eira til NRK.
– Uproblematisk lokalt
På prekestolen har Gustad aldri manus, men innholdet ble kjent via en film som var lagt ut på Youtube. Noen skrev den ned før den ble fjernet.
Annonse
På salongbordet ligger mobiltelefonen hans. Presten forteller at han har mottatt 80-90 støttemeldinger fra folk rundt i landet.
– Det har vært overveldende, sier han.
– Men hvordan har responsen i lokalsamfunnet vært?
– Det har vært uproblematisk. Folk kjenner meg etter at jeg har vært her i ti år og før det fem år som kateket.
Læstadiansk inspirasjon
– Var en konfirmasjonsgudstjeneste den rette anledningen å ta opp disse tingene?
– Jeg ser at det var dristig å ta fram spørsmål som var følsomme, men jeg har stått ved prekenen. Unge mennesker trenger å høre hva Bibelen sier om etiske tema.
Gustad forstår at noen kan mene utsagnene gjaldt sårbare grupper og heller kunne vært tatt opp i konfirmasjonstimene.
Annonse
– Men jeg mener det blir veldig rart hvis man ikke kan si ting fordi de er for direkte. Det blir et veldig brudd med læstadiansk prekentradisjon, sier han.
Tøffere språkbruk
Den læstadianske vekkelsestradisjonen har preget mange samiske miljøer, ikke minst i Kautokeino.
– Jeg er blitt mer tøff i språkbruken enn jeg var tidligere. Det er vanlig med direkte språkbruk her. Jeg forsvarer det.
– Men har du gjort deg ettertanker når det kommer så mange reaksjoner?
– Nei, jeg angrer ikke på noe av det jeg sa.
Presten humrer litt av en som i sosiale medier skrev at han burde vært plassert i et behagelig bur og sendt rundt på utstilling, som en skikkelse fra fortiden.
Et hellig liv
Annonse
– Mange vil si at en konfirmasjonsgudstjeneste er en sjelden anledning til å snakke om det helt sentrale i kristentroen?
– Jeg ser den der, men det som har skapt bråk, var heller ikke noe hovedpoeng i prekenen. Hovedpoenget er at vi er skapt av Gud og skal invitere andre inn til fellesskap med ham, sier Gustad.
Da mener han det er avgjørende å spørre hva det vil si å leve et kristent og hellig liv.
– Jeg tok en gjennomgang av budene, fra A til Å. Jeg var innom det femte og det sjette, sier han.
Det femte sier «du skal ikke drepe», det sjette «du skal ikke bryte ekteskapet».
– Jeg kan ikke unndra unge mennesker å få kjennskap til hva som er Guds gode vilje, sier presten.
Han erkjenner at noen vil anklage ham for å være fordømmende.
– Guds dom hører med for at vi skal få frikjennelse, for at evangeliet skal bli forstått. Da blir nåden noe reelt, noe vi kan forholde oss til, sier han.
Annonse
– Det er ingen som snakker om helvete, men Jesus snakket om det.
– For morsomt
Etter Kautokeino-prestens syn er det en fristelse for folk i hans stand å gjøre det for morsomt og hyggelig i kirken.
– Faren er at det blir så hyggelig at det er innholdsløst. Jeg tror dette er et langt større problem enn med for mye domsforkynnelse, sier han.
– Men er det ikke mange andre synder alle strever med som ikke handler om kjønn og seksualitet?
– Jo, blant annet å slå i hjel. Oftest skjer det med ord. Men å sjå i hjelp barnet i mors liv, det vil vi ikke snakke om, det er for fælt, det er politisk ukorrekt. Men det er å ta liv, det er å drepe. Fosterdrap er en veldig alvorlig ting som Gud gråter over.
Støttet ikke bispevigsling
Mediestorm rundt kirkelige forhold i Kautokeino er ikke nytt. I 1997 fikk det stor oppmerksomhet at Børre Knudsen lot seg vigsle til biskop i det såkalte Strandebarm prosti nettopp i Kautokeino kirke. Daværende sokneprest Olav Berg Lyngmo og tidligere Dagen-redaktør Arthur Berg var blant de involverte.
Annonse
Som kateket på den tiden støttet ikke Gudstad bispevigslingen.
– Det ble for drastisk. Det ble en form for aksjonisme, sier han.
Hensikten var å markere et oppgjør med daværende biskop Ola Steinholt og andre i kirken som hadde gått ut med et liberalt syn på homofilt samliv.
– Har du forsont deg med den kirkelige situasjonen på en måte som de ikke var villige til å gjøre?
– Jeg er lojal mot kirkens strukturer, men når Kirkemøtet vedtar ting som er i opposisjon til Guds ord, er jeg forpliktet til å si at det jeg har sett i Guds ord, er sant.
Gustad viser til at Bibelen avviser homofilt samliv både i Det gamle og Det nye testamente.
– Guds ord skal hjelpe oss til å leve i frihet og hellighet. Kirken har sveket de homofile som ønsker å leve hellige liv. Og det er mange gode kristne homofile som ønsker det, sier han.
Optimist på sikt
Annonse
– Hvilken framtid ser du for prester som deg?
– Det oppleves som om det blir trangere og trangere, men det er litt flytende. Guds ord er fast. Sannheten er den samme som før. Det jeg håper, er at det norske folk og det samiske folk blir fengslet av Kristus.
Da tror han flere vil engasjere seg i kirkelivet igjen.
– Det kan se ut som det blir mer og mer liberalt, men det er ikke sikkert det vil forbli sånn. Jeg er ganske optimistisk hvis folk bare får høre Guds ord.
