Anne (68) og Per Arne Dahl (72) mener trofasthet er mer pirrende enn utroskap

– Mange synes at tanken på å være utro er pirrende. Vi ønsker å vise at det å være trofast sammen hele livet også er pirrende, sier Per Arne Dahl.

– Ja, det er langt mer fascinerende når et par velger å elske hverandre og holde sammen et helt liv, sier Anne Dahl.

Egosentrert kjærlighet

Tidligere Tunsberg-biskop og stortingsprest Per Arne Dahl (72) er sammen med kona Anne (68) aktuell med en utvidet utgave av boken «Den store kjærligheten – Kan vi lære å elske?» som ble sluppet i høst.

Boken handler om å ta vare på og utvikle kjærligheten. Men den handler også om en påminnelse om hva kjærlighet faktisk er.

– Jeg opplever at det nå står et slag om kjærligheten, sier Per Arne.

– På hvilken måte?

– Kjærligheten er i ferd med på bli veldig egosentrert. Kjærlighet har blitt langt mer lyst-og følelsesbasert, sier Per Arne, som har viet hundrevis par i sin mangeårige tjeneste som både biskop og prest i Den norske kirke.

– Kjærlighet handler om å ville den andre og å ville oss, sier han.

«Kjærligheten tok slutt»

Anne har på sin side bakgrunn som barnevernspedagog, teolog og familieterapeut. Hun jobber i dag ved Modum Bads kurs- og kompetansesenter.

Hun er lite imponert over overskrifter om kjendiser som proklamerer at «kjærligheten tok slutt» eller «kjærligheten varte ett år».

– Kjærlighet handler mye om forelskelse og lidenskap, men det er virkelig altfor lite snakk om forpliktelse og trofasthet. Kjærlighet er først og fremst en holdning, ikke en følelse.

Refs til besteforeldregenerasjonen

Anne var 19 år og Per Arne var 23 år gammel da de traff hverandre. Om få år skal de feire gullbryllup, altså 50 år som ektepar. På den tiden har paret rukket å få fem barn og 15 barnebarn.

– Vi føler vi virkelig har fått prøvd oss på kjærlighetens prosjekt, sier Per Arne.

– Og vi prøver oss fremdeles hele tiden, legger Anne til.

Paret mener viljen til å være ærlig med seg selv er avgjørende for et godt og varig ekteskap.

– Da vi to ble sammen ble vi umiddelbart ærlige om oss selv, før vi ble ærlige om den andre, sier Per Arne.

Han kommer samtidig med litt refs til dagens foreldre- og besteforeldregenerasjon som han mener er for dårlig på nettopp dette.

– Det er fryktelige mange i vår generasjon som hakker på hverandre og er etterpåkloke. De er gode til å være ærlige om den andres feil, men ikke om sine egne.

Foranderlige versus statiske faktorer

Per Arne startet Samlivssenteret på Modum Bad sammen med Berger Hariede. I forkant hadde de to reist til USA for å delta på et kurslederkurs i PREP, som er et forebyggende program som skal styrke samlivet.

Der snakket de om årsaker til skilsmisser, både statiske faktorer og foranderlige faktorer.

Statiske faktorer handler om det vi ikke får gjort noe med, som for eksempel partneres oppvekst, personlighet eller tidligere liv.

Foranderlige faktorer er på sin side det man kan gjøre noe med, for eksempel livsstil, væremåte, kommunikasjonsmønster, selvopptatthet, stolthet, stahet og hvordan man møter kritikk.

– I dag blir PREP-kurs holdt over hele Norge, og der får vi vite at de fleste skilsmisser har sin rot i foranderlige faktorer.

– Og da blir det jo veldig spennende, for det er jo ting vi ofte kan gjøre noe med, sier Per Arne entusiastisk.

For kort eller for lenge?

Den tidligere biskopen mener det både finnes par som ikke kjemper nok for å holde sammen, og par som faktisk har holdt sammen for lenge.

– Noen holder ut for lenge, og de burde bli hjulpet til å skille lag på en redelig og verdig måte tidligere.

– Men mange holder ut altfor kort, og trekker forhastede slutninger av en situasjon som ikke er krise, men som tilhører normaliteten, sier han.

Paret understreker at de først og fremst ønsker å hjelpe par til å ha det fint sammen og forbli gift.

– Vårt ønske er at flest mulig skal leve lengst mulig sammen. Det er Bibelens ønske og vårt ønske, sier Per Arne.

– Men ikke for enhver pris, skyter Anne inn.

– Ikke et surt pliktløp

En del av Annes jobb som par- og familieterapeut er også å hjelpe par som velger å gå fra hverandre. Da forsøker hun å bistå til at bruddet skjer på en konstruktiv og ryddig måte.

– Hender det at du anbefaler folk å skille seg?

– Valget må alltid være deres, men man skal ikke forbli gift til enhver pris.

Hun mener at ekteskapet ikke er noe man skal bite tennene sammen for å holde ut, selv om det kan være lange og vanskelige perioder som utfordre oss til trofasthet.

– Samlivet skal ikke være et surt pliktløp. Det tror jeg ikke er godt verken for paret eller barna.

Faresignaler for utroskap

Anne og Per Arne mener par må være våkne når det kommer til utroskap.

– På hvilken måte?

– Hvis man bare lever i vei og er avstengt og tier om mange ting, og unnlater å snakke om det viktige, så bygger det seg opp irritasjoner og savn, sier Per Arne.

– Så faller man plutselig som en moden frukt på et julebord, sier Anne.

Anne tror at par som opplever det, trolig har ignorert en del faresignaler eller varsellamper i forveien.

– Da har man nok forsømt ærligheten i ekteskapet. Man har kanskje vært irritert, såret eller sint på ektefellen, men bare svelget unna og tiet og tålt, og tiet og tålt. Da kan utroskap bli et resultat. Men det kan også skyldes manglende nærhet, savn av kjærtegn og sex. Når kjærligheten leves ut på sparebluss, kan den lett blusse opp i uønskede relasjoner, sier Per Arne.

Ukomfortabel ærlighet

Løsningen er å alltid være helt ærlig med ektefellen, lenge før man kommer til det punktet, mener paret. De slår et slag for åpenhet som også kan oppleves krevende og ukomfortabelt.

– Da er det bedre å ha noen nødvendige men ubehagelige samtaler og sette ord på ting. Så blir det kanskje en krangel, men det kan rense lufta og gjøre godt på sikt.

Paret påpeker at det er stor forskjell på å si noe ubehagelig for å såre, og å si det ubehagelige fordi man er glad i den andre og vil være ærlig.

– Ikke åpenhet for å såre den andre, men åpenhet for å bygge huset på fjell, sier Per Arne.

Å finne sammen etter utroskap

Anne er av den oppfatning at utroskap ikke nødvendigvis trenger å ende med skilsmisse.

– Det går an å reparere og komme sammen igjen og ha et håp om fortsatt samliv gjennom et oppgjør og en viktig prosess.

Hun har selv vært vitne til at par har funnet sammen til hverandre igjen etter utroskap.

– Men det må brukes mye tid og det tar krefter. Det er ofte en lang prosess, for det å være utro skaper en grunnleggende brist i et forhold. Da må man gjennom et skikkelig oppgjør. Og det kan hende man må gå flere runder om igjen, for dette er et skikkelig sorgarbeid, sier Anne, og understreker at det kan være klokt å ha med en tredjeperson i en sånn prosess.

– Samtidig må den som velger å ta imot den som var utro, også ta ansvar for ikke å gå med dette trumfkortet i lommen og fortsette å minne den andre om sviket, sier Anne.

– I stedet for resignasjon kan selv et nederlag bli til ny resignering av et forhold, avslutter Per Arne Dahl.