Anne Katrine (34) lærer rohingya-flyktninger om korona

I august 2017 flyktet flere hundre tusen rohingya-flyktninger over grensen fra Myanmar til Bangladesh etter at militæret drev dem på flukt. Rohingyaene er en muslimsk minoritet som har blitt forfulgt i mange år.

Flyktningleiren i Bangladesh har med årene blitt verdens største, og de fleste som bor der er avhengig av humanitær hjelp for å overleve.

Dro til Bangladesh

Anne Katrine Flem Nogva fra Kvamsøya utenfor Ålesund er i Bangladesh for å jobbe med flyktningene. Hun er utdannet antropolog og sendt ut på vegne av organisasjonen Leger Uten Grenser. I Bangladesh leder hun et team av rohingyaer. De går fra dør til dør og gir helseinformasjon, også om korona, til de som bor der.

– Etter studiene har jeg jobbet mye med og for mennesker på flukt. Jeg skulle egentlig reise hit i august, men det ble desember på grunn av pandemien, sier hun på telefon fra Bangladesh.

Ifølge tall fra Worldmeters har Bangladesh registrert over 530.000 koronasmittede og over 8000 døde, landet er dermed ikke en av de hardest rammede i verden.

Nogva sier de heldigvis ikke har hatt så mye smitte i flyktningleiren.

– Her har det vært lav forekomst foreløpig fordi det er så restriktivt. Det er ikke lov å reise mye ut og inn, og kontakten med verden rundt er begrenset, sier hun.

– Samtidig bor de kjempetett med store familier i små rom. Blir det et utbrudd, kan det få katastrofale følger, sier Nogva.

Lite skolegang

Gruppen hun leder er ansvarlig for to seksjoner av leiren. De går rundt og forteller rohingyane om forskjellige sykdommer, hygieniske tiltak og korona-situasjonen.

– Mange av dem som jobber med oss frivillig har vært her fra starten i 2017, de bor selv i nabolaget der de jobber og kjenner leiren. Det er kjempeviktig å bruke folk som allerede har tillit og forstår de kulturelle og sosiale normene, sier hun.

Nogva forklarer at mange av flyktningene var skeptiske da de fikk informasjon om pandemien.

– Noen av tilbakemeldingen vi får er: «I don’t believe it» (Jeg tror ikke på det). Jeg tror det har å gjøre med at rohingyaene har blitt utsatt for forfølgelse i Myanmar, så informasjon fra autoriteter eller «utenfra» tar de ikke til seg uten videre, sier hun.

Selv om det er bedre enn da flyktningene kom i 2017, er det dårlig sanitære forhold i leiren. Det er lite vann og ingen tilgang på primærhelsetjenester eller skolegang, utover det som tilbys av humanitære organisasjoner.

– Noen har hatt litt skolegang i Myanmar, men det er flere som ikke vet hva virus er, oppbygning av kroppen og immunsystem. Så vi helt avhengig av den kulturkompetansen som teamet har for å forklare ting. Man må vite hvor man skal begynne.

Stor kontrast

Målet for Nogva er at flyktningene skal få kunnskap til selv å endre atferd som gir dem bedre helse.

– Det er en utrolig tørste etter kunnskap. Dette med utdanning er viktig for dem. De prøver så godt de kan med hjemmeundervisning og bruker de ressursene de har internt i leiren. Kan noen matte, lærer de barna det. Kan noen andre engelsk, lærer de det videre, forklarer Nogva.

– Hvordan er det for deg å se de store kontrastene mellom Norge og flyktningleiren?

– For meg er det nesten verst da jeg er kommet tilbake til Norge. Å komme hjem til luksusen som egen bolig eller leilighet, god mat på bordet som man kan velge selv. Når jeg er her er jeg utrolig takknemlig for at jeg har et pass, en selvfølge i Norge men de fleste her har ikke statsborgerskap, så det er noe jeg tenker på, sier 34-åringen.

Koronapandemien har gjort dette enda tydeligere.

– Jeg er veldig glad for at jeg kan være med å bidra, sier hun.

– Gjør inntrykk

Ifølge FN blir rohingyaene ansett som ulovlig innvandrere av myndighetene i Myanmar. Landet står nå tiltalt i Den internasjonale domstolen (ICJ) for brudd på folkemordkonvensjonen, og Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) sier det er inspirerende å høre om fagfolk som er tilstede for å hjelpe flyktningene.

– Jeg har enorm respekt for de som er der ute. Det gjør inntrykk og betyr veldig mye. Kutupalong-leiren har vært en av de glemte krisene under pandemien, sier han.

Myanmar et av Norges ti partnerland innen bistand. Ulstein var selv på besøk i Myanmar og i flyktningsleiren i Bangladesh i 2019, og sier situasjonen gjorde inntrykk.

– Det er en gruppe mennesker som blir oversett og ikke har verdi. De får ingen ID-papirerer, ingen fødselsattest, ingen utdanning. Derfor er det viktig å være med å bidra som vi gjør med penger og vaksinearbeid.

Statsråden sier den beste måten å få kontroll på smitten og stoppet koronaviruset er å sikre vaksiner og medisiner i flyktningsleirer som Kutupalong.

– Det hjelper ikke om vi er gjennomvaksinert hos oss hvis vi overser de mest sårbare.

– Veldig bekymringsfull

– Myanmar er en av Norges partnerland. Har Myanmars behandling av rohingyaene fått noen konsekvenser?

– Vi hadde nylig et møte med Aung San Suu Kyi om situasjonen, spesielt i Rakhine hvor mange av rohingyaene som er igjen i Myanmar bor. Vi tok opp hjemhenting av rohyinganene og at det skal være sikkert for dem, i tillegg til flere andre viktige spørsmål, sier Ulstein.

– Gjør Norge noe mer utover denne dialogen?

– Det vil ikke være riktig å trekke seg ut når det er humanitær bistand og hjelp som faktisk når inn, sier Ulstein.

Han sier Norge gir penger til humanitære organisasjoner i Myanmar og Bangladesh, som Unicef og Redd Barna.

– Prosjektene vi støtter går til hjelpeorganisasjoner og sivilsamfunnet, det er også viktig fredsbyggende arbeid. Vi vil være med å utgjøre en forskjell. Situasjonen er dessverre veldig bekymringsfull. Vi følger ekstra med på den økte spenningen i regionen, sier Ulstein.

Bør forfulgte kristne prioriteres?

Rohingya-leirer i Bangladesh nedstengt

350 millioner i tilskudd til rohingya-muslimer