Anne Sender spurt om å bli KrF-politiker
Oslo KrF ville ha jødiske Anne Sender på bystyrelista. Nå etterlyser KrF-historiker flere ikke-kristne listekandidater.
– Jeg ble beæret og glad. Det er flott at KrF Oslo tenker utenfor boksen, sier Anne Sender, samfunnsdebattant og jøde, til Dagen.
Etter at kravet om at tillitsvalgte i KrF må være kristne forsvant i fjor, er det nå åpent for at ikke-kristne kan få verv i partiet. Men de må forplikte seg på partiets verdigrunnlag.
Den tidligere forstanderen for Det Mosaiske Trossamfund ble spurt om hun var interessert i å stille på bystyrelisten til Oslo KrF for en måned siden. Det skjedde etter høstens første møte i nominasjonskomiteen i Oslo KrF.
– Vi synes at Anne Sender er en interessant person som har stått for mange av de samme tanker og ideer som KrF står for. Vi er også veldig positive til det jødiske trossamfunnet og Israel som sådan, og mente at hennes stemme er viktig å få inn i KrF, forklarer Billy Taranger, sekretær i fylkeslaget og i nominasjonskomiteen, overfor Dagen.
Det var Taranger som tok kontakt med Sender, etter at komiteen var blitt enige om at det var et navn de hadde tillit til.
– Vi ville høre om det i det hele tatt var aktuelt, bekrefter komitéleder Julian Farner-Calvert til Dagen.
LEDERARTIKKEL: Når man først skulle bryte den over 80 år lange tradisjonen med kun kristne trosbekjennere på listen, så kunne man knapt finne en bedre og mer egnet kandidat enn Anne Sender, skriver Dagen på lederplass i dag.
Medlem av Venstre
Dessverre for Oslo KrF er Sender medlem i et annet parti. Hun meldte seg nemlig inn i Venstre før stortingsvalget i fjor, var aktiv i valgkampen og stod på stand for partiet. Og hun er ikke klar for å bytte parti med det første.
– Nei, men det er mange ting i KrFs program som ligger mitt hjerte nær. Jeg opplever ikke at det er så fryktelig stor ulikhet mellom partiene. Jeg hadde faktisk blitt spurt om jeg ville gå videre i Venstre, men jeg føler jeg har nok med andre oppgaver og at jeg kan bidra mer på andre områder enn det lokalpolitiske, sier Sender.
Hun er imidlertid glad for at KrF nå jakter tillitsvalgte utenfor kristne kretser.
– Det er spennende at KrF faktisk aktivt bruker den muligheten de har nå som bekjennelsesparagrafen er borte. Jeg håper de har funnet noen andre spennende som kunne vært med på å løfte tema som jeg tror mange er opptatt av på en ordentlig måte, sier Sender.
Medlemskrise
– For at KrF skal kunne være med inn i en ny generasjon er det nødvendig for et politisk parti å løse opp i tankegangen om at KrF er kristenfolkets parti, sier KrF-historiker Kåre Olav Solhjell.
Nominasjonsprosessen denne høsten blir første gang KrF får testet ut om fjerningen av bekjennelsesparagrafen har hatt effekt. Ett mål er å nå velgere i andre enn de klassiske velgergruppene.
– Inntrykket mitt er at så lenge rekrutteringen av medlemmer til partiet har stanset opp, må nominasjon komme som trinn to, sier Solhjell.
Han har ennå ikke sett tydelige tegn til at grepet en gjorde med bekjennelsesparagrafen har fått noen virkning for rekrutteringen.
– Men vi er enda tidlig i prosessen, så det er spennende å følge med på dette. Det er et være eller ikke være for partiet at de lykkes, kan du si. Rekrutteringsgrunnlaget i kristelige foreninger er i ferd med å tørke inn mange plasser, sier Solhjell.
Ønsker kjendiser
Han understreker at skal partiets velgergrunnlag reddes eller bli større, bør et skifte bli synlig i løpet av to eller tre valg. Det kan imidlertid ta tid.
– Det er fortsatt betydelige grupper i partiet som ikke egentlig ønsker denne omleggingen. Om de ikke aktivt jobber mot det, er de ikke akkurat aktive pådrivere for å få nye tanker til å slå inn, sier KrF-historikeren.
Oslo KrF kommer med sin nominasjonsliste i løpet av denne uken. Øverst på listen står dagens andrekandidat og leder av fylkeslaget, Erik Lunde. Leder for nominasjonskomiteen, Julian Farner-Calvert, vil ikke røpe resten av listen.
– Primært ønsker vi å ha både personer som er aktive i organisasjonen og personer som er aktive i samfunnsdebatten utenfor partiorganisasjonen, slik at listen totalt sett viser bredden av de som stemmer på oss. Det er bra å ha med mennesker som har et større nedslagsfelt og er kjent blant folk, sier Farner-Calvert.
Når det gjelder å skaffe velgere, forteller fylkessekretær Billy Taranger at de har god kontakt med ulike trosretninger i Oslo.
– 25 prosent i byen er innvandrere, og mange tilhører andre trossamfunn. Blant annet har vi hatt god kontakt med Ahmadiyya-muslimer for å få dem til å ta etter våre begreper hva riktig politikk er. Vi kan være enige om alkoholpolitikk, familiepolitikk, liv og død, menneskerettigheter og det ufødte liv, sier Taranger.
– Var det aktuelt med muslimer på listen?
– Nei. Nå var det et lite forsøk på å høre hva Anne Sender ville si til å stå på listen, sier han.