Annenhver nordmann har en tro
Nesten annenhver nordmann regner seg selv som troende. – Svært mange er religiøse, men på sin private måte, sier forsker Ingrid Eskilt.
Annenhver nordmann regner seg selv som troende, ifølge en undersøkelse InFact har gjort for Dagen.
Les også: Halve Norge ber
Annonse
– Det høye tallet på troende bekrefter at det finnes mye skjult tro på Gud i folket. Det er både overraskende, positivt og gledelig at så mange nordmenn regner seg som troende, sier Bjørn Øyvind Fjeld, førstelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole.
Åpenhet for tro
Èn av tre sier nei til om de regner seg selv som troende, mens en av fem er usikre. Undersøkelsen spør ikke etter hva folk tror på.
– Dette betyr at materialismen og rasjonalismen ifølge undersøkelsen ikke står sterkt i Norge i dag, sier Fjeld.
Han mener at åpenheten for tro er betydelig styrket i forhold til for noen tiår siden. I dagens religiøse mangfold er det også blitt lettere å si at du ikke tror, sier Ingrid Eskilt, førsteamanuensis ved Ansgar Teologiske Høgskole.
– For en generasjon siden tror jeg flere ville ha syntes at de burde svare at de var troende og mer religiøst aktive, sier hun.
Eskilt mener at undersøkelsen bekrefter at svært mange mennesker er religiøse, men på sin private måte.
– Religionen har en funksjon med hensyn til mening, identitet, gir gode stemninger eller rammer for livet, mens innholdet i troen blir stadig mer privat og fjernet fra kristent innhold - bibellesning og bønn, sier førsteamanuensen.
Annonse
Les også: De leser Bibelen så ofte de kan
Mange religioner
Undersøkelsen spør imidlertid ikke om hvilken religion folk knytter troen sin til. Begrepet «troende» er nokså vagt og mangetydig, påpeker religionssosiolog Pål Repstad ved Universitetet i Agder.
– De som svarer, har nok lagt forskjellig mening i begrepet, så det er ikke så lett å tolke.
Å være troende kan altså inkludere kristne, muslimer, andre ikke-kristne trossamfunn, varianter av New Age og andre ikke-fysiske og ikke-rasjonelle fenomener.
Repstad mener det er betydningsfullt at kategorien «usikker» er med i undersøkelsen.
– Det kan gjøre det lettere å stå fram med sin usikkerhet. Der tror jeg undersøkelsen treffer befolkningen i vår tid bedre enn om en hadde lagt mer direkte opp til at folk må svare enten ja eller nei. Mange i vår tid har et åpent og nysgjerrig forhold til religion, uten å kunne plassere seg definitivt i en kategori, enten som ateister eller definitivt religiøse, sier religionssosiologen.
Les også: To av fem kristne ber ikke
Annonse
Unge tror minst
Usikkerheten er størst blant de unge. Over dobbelt så mange av de over 65 år regner seg som troende, enn de mellom 18 og 29 år.
Repstad tror eldre mennesker stort sett vil forbinde begrepet «troende» med å være kristen eller religiøs, mens det for en god del yngre er et mer fremmed og litt gammelmodig uttrykk.
– Det kan være noe av grunnen til at såpass mange yngre er usikre, ved siden av at de ofte ikke har landet på en klar overbevisning.
Samtidig kan tallet på aktivt troende over 65 år synke etter hvert som 68-generasjonen blir eldre, påpeker Ingrid Eskilt.
– Det skjedde en religiøs og kulturell endring med denne generasjonen sier hun.
Les også: Sju av ti nordmenn åpner ikke Bibelen
Kollega Øyvind Fjeld tror ungdommen kan ha stor tro på seg selv og fremtiden.
Annonse
– Med livserfaring og modning øker undringen og kanskje også behovet for noe større å tro på enn det autonome ego. Med økende alder øker åpenheten for tro på «gud» i en eller annen form. At unge samtidig er mest usikre kan tolkes som en generell åpen innstilling til livet og muligheten for å tro, sier førstelektoren.
Vestlandet tror mest
Usikkerheten er størst i Oslo, mens vestlendingene er minst usikre. Flest troende finner vi på Vestlandet og i Sør-Norge (Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud). Midt-Norge, som inkluderer Møre og Romsdal, skiller seg ut med færrest troende. Repstad tror en finere fylkesinndeling ville gitt et annet resultat.
– Det er i samsvar med andre undersøkelser at Vestlandet er en region med mye religiøsitet, men i de fleste undersøkelser ligger Sørlandet, altså Agder-fylkene, vel så høyt. Det gjelder i særlig grad Vest-Agder, sier Repstad.
Trossamfunn
InFact spurte også folk om de formelt tilhører noe religiøst trossamfunn. Flertallet tilhører Den norske kirke, og av disse svarte en av fire at de ikke tror, mens halvparten tror.
I andre kristne trossamfunn svarer under en av ti at de ikke tror, mens syv av ti tror.
– Det er ikke overraskende at det er flere definitivt ikke-troende i folkekirken enn det er i frikirkene. Kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke har jo tradisjonelt som minoritetskirker hatt en mer aktiv medlemsmasse, dels ut fra overbevisning, dels ut fra sosial kontroll, sier religionssosiolog Repstad.
Annonse
Han mener det er minst like interessant at hele en av fem er usikre på om de er troende, både i Den norske kirke og andre kristne trossamfunn.
– Da blir ikke forskjellen så stor, og viser at frikirkene også har et «folkekirkeproblem», hvis en skal kalle det det, sier Repstad.
Førstelektor Fjeld mener at undersøkelsen avdekker svakheten ved stemmeretten og demokratibegrepet i folkekirken som bekjennelseskirke.
– At en av ti medlemmer heller ikke tror i andre kristne trossamfunn, viser at ingen kirker unngår den utfordring som manglende tro representerer med tanke på det kirkelige demokratibegrepet, sier han.
Tro uten tilhørighet
En av tre er ikke medlem av noe religiøst trossamfunn. Av disse sier en av tre at de regner seg som troende.
– Det kan være alt fra private kristne overbevisninger til ikke-religiøse overbevisninger. Undersøkelsen viser i alle fall det vi for så vidt vet fra før, at formelt medlemskap og personlig tro ikke alltid følger de samme grensene, sier Repstad.
Førsteamanuensis Ingrid Eskilt tror det kan dreie seg om en blanding av kristendom og nyreligiøse fenomen.
Annonse
– Undersøkelsen viser vel også at «believing without belonging» er en god karakteristikk av mye av dagens tro. Det er en privat tro som ikke kjenner seg forpliktet på konfesjoner og læresetninger, eller tilhørighet.
Hun viser til tidligere professor på MF, Oskar Skarsaune:
– Han kaller dette en tempelreligiøsitet, at jeg oppsøker religion når det passer meg personlig, til forskjell fra en synagogereligiøsitet, en forpliktende tilknytning til et religiøst fellesskap, sier Eskilt.
