Ansetter folk for å starte nye kirker
Flere trossamfunn strever med å nå målene sine om antall nye menigheter. Nå skal lønnede stillinger bidra til å få fart på sakene.
– Hvis vi legger sammen de menighetene som er startet og de som er under oppstart, men ennå ikke er offisielt åpnet, har vi 65 nye menigheter nå, sier Øystein Gjerme, leder av Sendt Norge.
Sendt Norge er et læringsfellesskap bestående av 14 trossamfunn og misjonsorganisasjoner som i 2014 satt seg mål om å plante 400 nye menigheter innen 2025.
Hvert år samles trossamfunnene og organisasjonene for å lære mer og forplikte seg til de målene som er satt.
Tallene som ble presentert under årets samling viser at takten på nyplanting må opp om trossamfunnene skal nå sine mål.
Ansatt for å plante
Indremisjonsforbundet (ImF) er et av trossamfunnene som har forpliktet seg til et felles mål om 400 nye menigheter innen 2025. Selv har de som mål å starte 20 nye fellesskap.
– Vi har startet null, sier John Torjus Bakke Eriksen.
Han er ansatt i ImF for å jobbe med fellesskapsplanting på heltid. I vår ble stillingen hans oppjustert fra 40 til 80 prosent.
– Skal vi klare å snu den negative trenden og nå målene våre tror vi det er viktig med en ansatt som kan jobbe med dette på heltid, sier Erik Furnes, generalsekretær i ImF.
Bakke Eriksen leder blant annet et nyopprettet nettverk i ImF for personer som er interessert i å plante nye forsamlinger. 20 personer er med i nettverket.
Bakke Eriksen er ansatt i et prosjekt som skal gå over tre år.
Støttes av undersøkelse
Pinsebevegelsen, Misjonskirken og Metodistkirken er eksempler på andre trossamfunn som har ansatt egne personer de siste årene for å få fart på menighetsplantingen.
– Det er nytt at man nå i større grad bruker lønnede stillinger. Dessuten ser vi at flere samfunn oppretter nasjonale team som jobber spesifikt med kirkeplanting, sier Gjerme.
Det synes han er bra.
En amerikansk undersøkelse fra 2015 viser at de menighetene som betaler en menighetsplanter og en pastor i en nyplantet menighet, vokser mer enn de som ikke gjør det. Den omfattende undersøkelsen ble utført av LifeWay Research og New Churches.
– De økonomiske ressursene man er villig til å bruke på menighetsplanting uttrykker hvor mye lederskapet eller kirkesamfunnet tror på prosjektet. Økonomi er helt avgjørende, sier Øivind Augland, som ledet Dawn Norge før 2015, da nettverket endret navn til Sendt.
Han leder i dag det europeiske nettverket NC2P, som jobber med menighetsplanting i Europa.
– Må overleve starten
– Sendt ligger et stykke bak målet om 400 nye menigheter innen 2025. Hvor forpliktende er målet dere har satt?
– Målet er summen av alle menighetene og bevegelsene sine enkelte mål. Det er disse menighetene som har ansvaret for å rekruttere, finansiere og gjennomføre prosessene som fører til nye menigheter. Sendt Norge er ikke motoren, vi er bare et samlingspunkt for initiativene. Det viktigste er kvaliteten i menighetene vi planter, at de kommer gjennom de første 7-10 etableringsårene. Da vil menigheten kunne drive fruktbart i mange år og kanskje selv plante nye menigheter, sier Gjerme.
Han ser ikke på årstallet 2025 som en målstrek.
– 2025 er en startstrek for enda flere menigheter. Det er jo en bevegelse vi ønsker å starte, sier Gjerme.