– Ansvarlige for folkemordet mot yazidiene må straffes

– Frykten for fremtiden er sterk både blant kristne og yazidier, sier den irakiske presten Ameer Jaje.

Denne uken er han og forskeren Saad Salloum i Norge for å motta Stefanusprisen for arbeidet de gjør for minoriteter i Irak.

Vil vekk

Sommeren 2014 drev IS tusener av mennesker på flukt i Nord-Irak. Landsbyene på Ninivesletten, de irakiske kristnes kjerneland, ble tømt for folk. Det samme skjedde med yazidi-landsbyene i Sinjar-området.

Dominikanerpresten anslår at knapt halvparten av de kristne på Ninivesletten nå har flyttet hjem til landsbyene sine. Resten lever enten som internt fordrevne i Kurdistan eller har forlatt landet.

– De som flytter hjem møter store utfordringer. Husene deres er plyndret og brent. De mangler infrastruktur som vann og elektrisitet, og de får ingen hjelp fra regjeringen i Bagdad.

– De overlever, men ikke så mye mer. Hvis de får sjansen vil de helst forlate landet.

Føler seg fanget

For yazidiene er situasjonen enda verre enn for de kristne, mener Saad Salloum. Sammen med fader Ameer har han etablert organisasjonen Masarat, som jobber for å styrke minoritetenes rettigheter i Irak.

– Yazidiene har i liten grad kunnet flytte hjem til Sinjar. Alt er ødelagt. Ingen ting er gjenoppbygget. Der er ingen offentlige tjenester. Området er ikke ferdig ryddet for landminer, og de kjenner seg ikke trygge på sine sunnimuslimske naboer. Derfor bor mange yazidier fremdeles i leirer, fire år etter at IS angrep, forteller Salloum, som er bekymret for vinteren som nå er i anmarsj.

– Det er ikke godt å bo i containere i den kalde vinteren i Nord-Irak, sier forskeren, som nettopp besøkte noen av disse yazidileirene i Erbil og Dohuk.

– Folk sier at de følte seg som fanger der.

Kurderne

Både kristne og yazidier søkte tilflukt i de kurdiske områdene i Irak da IS angrep. De to Stefanusvinnerne ser likevel ikke på kurderne som noen permanent beskytter for internflyktningene.

Spørsmålet mange irakiske kristne stiller, er hvilken rolle kurderne spilte da IS angrep. Plutselig trakk de kurdiske peshmergastyrkene seg tilbake og lot landsbyene på Ninivesletten ligge ubeskyttet. Det samme skjedde i Sinjar.

– Dette har skapt en dyp mistro. Kurderne er opptatt av å beskytte sitt eget prosjekt for å få mer innflytelse i Nord-Irak. De er ikke primært opptatt av å beskytte minoritetene, hevder prisvinnerne, som i stedet jobber for endringer i den irakiske staten.

Rettsstat

Begge mener at det bør opprettes provinser, blant annet på Ninivesletten og Sinjar, der befolkningen har en form for selvstyre.

Det viktigste er likevel at Irak må bli en fungerende rettsstat, der alle borgere har like rettigheter. Dét betyr at diskriminerende paragrafer, både i grunnloven og andre lover, må fjernes. Dagens grunnlov sier for eksempel at islam er nasjonens religion og fundament for all lovgivning. Kun muslimer, kristne, yazidier og mandeere har lovfestet trosfrihet. Selv om Irak har en rekke historiske steder som er viktige for jødene, er jødedommen blant dem som ikke er juridisk anerkjent.

– En lov fra 2006 som gjenopprettet statsborgerskap for de som hadde mistet det som følge av politiske eller sekteriske grunner, tok heller ikke med jødene. Vi arbeider nå med at jødene skal få juridisk anerkjennelse og få tilbake statsborgerskapene sine, sier Salloum.

Læreplaner

Fader Ameer fremhever også viktigheten av å forandre skolenes læreplaner. Dette er nødvendig for å få fjernet tekster som fremstiller minoritetene som mindreverdige, for å fremme en felles irakisk identitet, og for at de unge skal få opplæring i demokrati.

Der mange ser på demonstrasjonene i oljebyen Basra denne uken med bekymring, tolker dominikanerpresten dette som et positivt tegn.

– Det er bra at de unge reagerer og protesterer. De stiller helt rimelige krav om rent vann og elektrisitet.

Salloum er på sin side særlig opptatt av å forby hatefull tale, såkalt hate speach. Han viser til en undersøkelse som avdekket at irakerne daglig i snitt ble utsatt for 37 tilfeller av hate speach i sosiale medier, fra politikere og religiøse ledere. Etter kurdernes folkeavstemning om uavhengighet i fjor høst, økte snittet til over hundre.

– Det er som å bestille en ny borgerkrig, sier Salloum.

Rettferdighet

15 år etter den amerikansk-ledede invasjonen er voldsnivået nå lavere enn noen gang siden 2003. Både fader Ameer og Saad Salloum understreker at man må arbeide med forsoning hvis irakerne skal klare å leve fredelig sammen i fremtiden.

– Forsoning er nødvendig, men vanskelig, innrømmer fader Ameer. – Det er ikke lett å tilgi de som var våre naboer, som levde og spiste sammen med oss, men som sviktet oss og sluttet seg til IS. Slike prosesser vil ta lang tid.

Avlyse julen

Salloum er derfor opptatt av at også de positive historiene må fortelles, for å motvirke hat og fiendebilder. Som i 2015, da kaldeernes patriark Louis Sako mente situasjonen var så ille at han ville avlyse julen. Da mobiliserte muslimske ungdommer på sosiale medier og strømmet til kirkene i flere byer for å støtte de kristne i julefeiringen.

Året etter oppfordret patriarken de kristne til å faste på den siste søndagen i muslimenes fastemåned, ramadan.

– Det blir likevel aldri forsoning uten at ofrene også får rettferdighet, understreker Salloum. – Yazidiene må oppleve at de blir respektert av irakiske myndigheter og at rettighetene deres blir ivaretatt.

– Ennå er ingen stilt for retten for folkemordet mot yazidiene, sier forskeren, som etterlyser en regional straffedomstol for å få dømt de skyldige.

Fremdeles er nær halvparten av de 6417 yazidiene som ble bortført av IS savnet.

Slik lærte tyrkiske kirker å samarbeide

Færre bryr seg om menneskerettighetene

Iraks statsminister erklærer seier over IS

Krig og fred endrer De kristnes dal

Frykter at krigen mot terror allerede er tapt

De får fiender til å snakke sammen

Tolv drept i kristen landsby i Syria

– Krisen utvidet hjertet vårt