Antallet ortodokse har doblet seg i Norge på to år

Ortodoks tro har i mange år vært den raskest voksende formen for kristendom i Norge. Men hvor mange ortodokse er det egentlig i Norge?

Statistisk sentralbyrås siste opptelling av retninger innenfor det frikirkelige Norge fant sted i 2020. Da var det 28.544 registrerte medlemmer av «Den ortodokse kirke» i Norge. Denne kategorien inkluderer også kirkesamfunn som de pre-kalkedonske eller orientalske kirker.

Barne- og familiedepartementet utgir hvert år en oversikt over hvilke menigheter som har fått statsstøtte, men har ingen oppsummering av tallene basert på retninger.

En manuell opptelling viser at den høye vekstraten i Den ortodokse kirke holder seg. Siden 2020 har antallet tilhørere økt med 27,5 prosent til 36.409.

Som tabellen viser har det offisielle antallet ortodokse kristne ifølge SSB tredoblet seg i løpet av tiårsperioden fra 2013–2023.

De uregistrerte

Det reelle tallet er likevel langt høyere. Mange som er døpt ortodokse registrerer seg ikke som medlemmer i et norsk kirkesamfunn ved ankomst til landet.

Siden krigens utbrudd i Ukraina i 2022 har 72.300 ukrainere kommet til Norge. Hvor mange av disse som er døpt ortodokse er ukjent.

Men religionsviter og førsteamanuensis ved NLA, Margrethe Løøv, viser til en årlig undersøkelse av religiøs tilhørighet i Ukraina.

Den er utført av den uavhengige ukrainske tankesmia Razumkov Centre, og ble utgitt i november. Ifølge denne regner 61 prosent av respondentene seg som ortodokse, og 74 prosent regner seg som troende.

Dersom 61 prosent av asylsøkerne fra Ukraina regner seg som ortodokse utgjør det cirka 44.000.

Det gir et samlet antall på 80.000 ortodokse i Norge, men Løøv tror tallet må justeres litt.

«Tallet ligger antakeligvis oppunder 80 000 nå. Mange ortodokse kirker har fått flere medlemmer siden i fjor, og noen av disse er antakeligvis ukrainere», skriver Løøv i en e-post.

Går forbi Pinsebevegelsen

Forfatter av boken «Den ortodokse kirke», Caroline Serck-Hanssen, mener tallene viser at ortodokse definitivt har gått forbi pinsevennene i størrelse.

– At dette kirkesamfunnet nå er det tredje største kirkesamfunnet i Norge, det kan det ikke lenger være noen tvil om, sier Serck-Hanssen.

Etter Den norske kirke følger Den romersk-katolske kirke med cirka 165.000 medlemmer, og pinsebevegelsen oppgir selv å ha cirka 50.000 medlemmer.

Margrethe Løøv mener at doblingen av medlemsmassen vil føre til ulike konsekvenser i norsk kirkelandskap.

«Dette får nok mange konsekvenser, særlig for de ortodokse menighetene lokalt. Det er sannsynligvis et høyt tempo i menigheter med mange ukrainere. Kanskje har det kommet noen prester fra Ukraina? Det er også mulig vi vil få flere ortodokse menigheter etter hvert», mener hun.

Velsignet vannet i øsende regn og stiv kuling

Sammenlignet med katolikkene

Vi spør professor i kristendomshistorie ved Universitetet i Agder, Helje Kringlebotn Sødal, om hun tror at Den ortodokse kirke kan bli større enn Den romersk-katolske i Norge, gitt den kraftige veksten.

«Nei, det tror jeg ikke. Dette store og sammensatte kirkesamfunnet består av mange selvstyrte kirker som ikke har en enhetlig, global ledelse som paven i Roma», skriver Sødal i en e-post.

Tror ukrainerne vender hjem

Hun mener at de ukrainske flyktningene i Norge vil vende tilbake til hjemlandet når krigen er over. I så fall vil ikke den kraftige veksten av ortodokse i Norge være en varig trend.

«Mange fra Ukraina ønsker å vende tilbake så snart krigen er over. Det betyr at drivet for å starte egne kirker i Norge kan være nokså lavt. Det er nå omkring et halvt år siden den første ukrainsk-ortodokse menigheten ble etablert i Norge i Trondheim i lånte lokaler, og jeg kjenner ikke til andre nyetableringer etter dette. Generelt kan en si at mange migrantmenigheter oppstår når migrantene ikke regner med at de vil kunne vende hjem», mener Sødal.

Mangler prester

Fader Mykhajlo Horyslavets, prest i menigheten Sødal sikter til, bekrefter professorens påstand.

– De fleste vil nok reise tilbake når krigen er ferdig. Jeg håper og tror at Ukraina vil vinne, selv om det vil ta litt tid, sier fader Mykhajlo til Dagen via en tolk.

– Hvorfor er det så langt bare én ukrainsk-ortodoks menighet i landet når det er kommet over 40.000 ortodokse ukrainere hit, tror du?

– Det finnes en god del ortodokse kirker i Norge fra før, og mange ukrainere søker seg til dem. I tillegg har vi nesten ikke ukrainske prester her, så det er ikke mulig å opprette egne menigheter, sier han.

For hans egen del var det litt tilfeldig at han endte opp som prest i Norge. Etter krigens utbrudd får nemlig ikke voksne menn lov til å forlate landet, heller ikke om du er prest. Unntaket er om du har tre barn under 18 år, og det har fader Mykhajlo.

– Så du ble ikke sendt hit av en biskop?

– Nei, men jeg har fått velsignelse av metropolitt Epifanius av Kyiv og Ukraina til å forrette gudstjenester og andre kirkelige handlinger her, forteller han.

En er fra Ukraina, den andre fra Russland: – Vi ble venner i kirken