Ap og Sp ønsker mer kontroll med trossamfunn

«La loven leve! Trues den nye tros- og livssynsloven allerede?» var tema for en debatt mellom representanter for de fire partiene under Arendalsuka.

Bakgrunnen er signalene om at loven, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i fjor kan bli gjenstand for omkamp.

– Det var tydelig tidlig i arbeidet at det var klare ideologiske skillelinjer, sa stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius (KrF).

Debatten ble arrangert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Begeistret for loven

Lossius uttrykte begeistring for loven, blant annet fordi grensen for å være berettiget til statstilskudd ble satt til 50 medlemmer og ikke 500 slik Arbeiderpartiet har foreslått.

Senterpartiet har gått inn for et krav om 100 medlemmer.

– Det er ikke statens oppgave å fullfinansiere trossamfunn, sa Ålaug Sem-Jacobsen (Sp) på spørsmål om hun ville legg ned trossamfunn som var mindre enn dette.

– KrF vil kontrollere

Høyest temperatur ble det likevel om tilsyn eller kontroll med trossamfunn som mottar offentlig tilskudd.

– Jeg reagerer litt på at KrF sier at de ikke vil kontrollere trossamfunn, for det vil de, sa Karin Henriksen (Ap).

Hun viste til paragraf 6 i loven. Den sier at trossamfunn kan nektes støtte hvis de «utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter».

– Der vi avviker, er hvordan vi skal kontrollere det, sa Henriksen.

Hun er kritisk til at regjeringspartiene har delegert dette til statsforvalteren uten å tilføre økte ressurser. Så langt mener hun erfaringen viser at tilsynet er svært begrenset.

Senterpartiet har åpnet for uanmeldte tilsyn i trossamfunn.

Reagerer på Sps utspill: – Galt å bruke statstøtte som et pressmiddel mot trossamfunn

Satser på tillit

Etter debatten er stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H) ikke beroliget.

– Vi ønsker jo ikke den styringen som jeg merker både Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ha av trossamfunnene, sier Johnsen til Dagen.

Hun mener det er grunnleggende viktig vise tillit, men samtidig ha en kontroll med at midlene faktisk går til menighetsarbeid.

– Men å styre inn i samfunnspolitiske mål, er vi ikke opptatt av, sier Høyre-politikeren.

I argumentasjonen til Arbeiderpartiet oppfatter hun blant annet kravene om kjønnskvotering i styrer og forslag om en «samfunnskontrakt» som eksempler på dette.

– Forstår du at tros- og livssynssamfunn kan være bekymret for at trosfriheten skal bli innstrammet i Norge?

– Ja, det forstår jeg veldig, og særlig etter det jeg hører i dag, sier Ørmen Johnsen.

Forstår ikke bekymring

Kari Henriksen (Ap) understreker at hun ikke ser noen uenighet mellom partiene om å stille krav til tros- og livssynssamfunn.

– Det hadde vært mer troverdig av regjeringen å styrke statsforvalteren. Det gjorde de ikke. Arbeiderpartiet ønsker en annen måte å følge dette opp.

Hun har ikke forståelse for Høyres bekymring om mindre trosfrihet i Norge.

– Vi har sagt at trosfrihet er viktig for Arbeiderpartiet. Vi legger oss ikke opp i noe som helst trosrelatert, sier Henriksen.

Hun understreker at kontrollen gjelder kravene det er politisk enighet om.

– Så har vi sagt at vi ønsker en dialog om utviklingen i trossamfunnene for å snakke med dem om oppfyllelsen av disse kriteriene, sier hun.

Årlig samtale

Henriksen ser for seg en årlig samtale mellom staten og tros- og livssynssamfunn, enten enkeltvis eller gjennom felles organisasjoner.

– Vi tar høyde for at det i alle tros- og livssynssamfunn er krefter som ønsker endringer på noen områder. Noen områder har ingenting med statsstøtten å gjøre, så det må de håndtere internt. Men det som har med statsstøtten å gjøre, er lovfestet i paragraf 6. Og det har staten noe med, sier hun.

Frykter kort levetid for ny tros- og livssynslov

Åpne debatter

Da mener Henriksen det er viktig å høre fra trossamfunnene om hvordan praksisen er med «for eksempel å melde om voldtekter».

– Vi vil ha en dialog, og jeg tror at det hadde ført til at staten hadde fått en større forståelse for tros- og livssynssamfunnenes situasjon, sier hun.

– En del vil være bekymret for en slik tilnærming fordi at staten skal føre tilsyn med trossamfunn, minner om ikke-demokratiske samfunn?

– Det er jeg helt uenig i. Jeg skjønner ikke hvordan den tanken kan oppstå. Demokrati handler nettopp at vi har dialog, åpne debatter og finner løsninger i fellesskap, sier hun.

– Svartmaler veldig

Heller ikke Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) skjønner bekymringen til Ørmen Johnsen.

– Vi vil ikke stramme inn på trosfriheten, men sørge for at trosfriheten er med på å bidra til at vi lager et bedre samfunn, sier hun.

Da mener hun loven kunne hatt noen andre innretninger.

Hun er ikke med på at uanmeldte kontroller minner om ikke-demokratiske regimer.

– Da tenker jeg at man svartmaler veldig hva som er intensjonen. Hvis vi først skal ha krav for hvorfor vi gir tilskudd, er det naturlig at vi har tilsyn. Jeg klarer ikke å se at er et problem. Det er overdreven frykt. Man kan ta dette helt med ro.