Ap-utvalg vil ha flere kvoteflyktninger og færre asylsøkere på grensen
Med nye tredjelandsavtaler, økt støtte til nærområdene og et nytt skille blant flyktninger, vil Ap-utvalg øke antall kvoteflyktninger og få færre asylsøkere.
Det var hovedpunktene da Aps migrasjonsutvalg la fram sine forslag til partiets nye asyl- og flyktningpolitikk onsdag.
– Vi legger i dag fram en helhetlig sosialdemokratisk asyl- og flyktningpolitikk for den tiden vi er inne i, uttalte utvalgsleder Masud Gharahkhani.
Annonse
Han sier viktige forutsetninger for utvalget er at kvoteflyktninger er den mest rettferdige måte å ta imot flyktninger på og at mest ressurser må brukes til å hjelpe i nærområdene – der den store andelen flyktninger befinner seg.
– For å kunne motta flere kvoteflyktninger, må andelen asylsøkere som kommer til den norske grensen ned, sa Gharahkhani.
Solidaritetspott
For å nå dette målet foreslår utvalget blant annet følgende tiltak:
*Inngå flere avtaler med trygge tredjeland som asylsøkere kan returneres til.
*Gi en årlig solidaritetspott på minst 5 milliarder kroner slik at flest mulig flyktninger får hjelp der de er.
*Norge skal motta flere kvoteflyktninger.
*Det skal innføres et klarere skille mellom klassiske individuelt forfulgte flyktninger og flyktninger som kommer på grunn av krig og krise.
Annonse
* Det skal opprettes omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i hjemlandene.
*Det skal vurderes å behandle asylsøknader i tredjeland, dersom det kommer i stand en avtale på nordisk eller europeisk nivå etter gitte kriterier.
Vil gi jobb i nærområdene
Gharahkhani mener tiltakene vil sikre at det kommer færre asylsøkere til Norge.
– Her er særlig solidaritetspotten viktig, for den vil vise mottakerlandene at vi vil stiller opp for dem, ikke bare med nødhjelp, men også med rettigheter og arbeid til flyktningene i området, samt at vi vil avlaste dem med å ta imot flere kvoteflyktninger, sier Gharahkhani.
Han sier «solidaritetspotten» blant annet skal brukes til å bygge opp egne økonomiske soner i mottakerlandene, der flyktningene kan få jobb og fremtidsutsikter.
– Vi kan ikke bare gi nødhjelp, men må sørge for arbeid og rettigheter til flyktningene i disse landene, sier han.
Han sier en viktig forutsetning for å nå målet vil være å oppnå returavtaler med flere tredjeland, men vil ikke gå inn på hvilke land det blir viktig å inngå slike avtaler med.
Annonse
– Erfaringsmessig er det ikke lurt å starte slike forhandlinger i mediene, men vi trenger flere avtaler lik den som er mellom Tyrkia og Europa, sier han.
Vil skille flyktninger
Utvalget fremmer også et forslag som Ap stemte ned i Stortinget så sent som for to år siden, nemlig å skille mellom såkalte konvensjonsflyktninger, som er personer som er individuelt forfulgt, og flyktninger fra krig og krise, som for eksempel flyktninger fra krigen i Syria.
– Hvis vi skal beskytte asylinstituttet, så må vi ha en presis tolkning av det, og da må det være den individuelt forfulgte flyktningen som gjelder. Hvis vi ikke gjør det, og det kommer en ny immigrasjonskrise med titalls millioner mennesker som hadde hatt rett til opphold hvis de kommer til Europa, så vil det ikke være verken folkelig oppslutning eller politiske aksept for det, sier Gharahkhani.
Forslaget innebærer at flyktninger som ikke er individuelt forfulgt, enten vil henvises tilbake til trygge tredjeland eller gis et midlertidig opphold i Norge med en rekke begrensninger, blant annet nei til familiegjenforening.
Gharahkhani peker på at Sverige og Tyskland har innført samme skille, og sier det er viktig at Norge ikke avviker fra nabolandene.
Immigrasjonsutvalget vil legge fram en del to, om integrering, innen 1. oktober. Forslagene skal deretter ut på bred høring i partiorganisasjonen og behandles endelig på partiets landsmøte i april.
