Åpen folkekirke mobiliserer familie og venner til storstilt medlemsverving

I 2020 vedtok årsmøtet at Åpen folkekirke skulle prøve å komme opp i 3000 medlemmer innen 2023. Så kom pandemien og satte medlemsvervingen på vent. I dag har organisasjonen 550 betalende medlemmer. Denne helgen er det nytt årsmøte.

– Er 3000 medlemmer innen 2023 fortsatt en målsetting?

– Ja, vi legger opp til å gjenta den ambisjonen på årsmøtet, Det er et utfordrende arbeid som må prioriteres for å gi resultater, sier Sandaker-Nielsen til Dagen.

– Hvordan skal dere nå dette målet?

– Dersom vi visste det, hadde vi kanskje gjort det før, sier Sandaker-Nielsen.

Familie og venner

Å øke medlemsmassen såpass mye på halvannet år er selvsagt utfordrende, men han tror det er mulig. Lederen sier at tillits- og folkevalgte så langt har brukt kreftene på å «videreutvikle Den norske kirke som en åpen demokratisk kirke i lokalsamfunn over hele landet.»

Nytt kirkepolitisk parti håper på avhoppere fra rival

Før kirkevalget neste år skal organisasjonsbygging høyere opp på agendaen

– På alle nivåer trenger vi å bevisstgjøre oss om at dette er en viktig jobb. Men om vi klarer å bruke nettverkene våre, familie, venner og kjente, vil dette går bra, sier Sandaker-Nielsen foran helgens årsmøte på Hamar.

– Hvorfor bli en større som organisasjon når dere har hatt stor suksess som en liten og oversiktlig størrelse?

– Ja, vi har lyktes godt, men vi trenger å styrke organisasjonen for å klare jobben framover. Mange av våre aktive og tillitsvalgte kjenner på en viss slitasje etter å ha stått på i årevis. Også derfor trenger vi nye, friske krefter og flere som kan kjenne på et eierskap til prosjektet.

550 medlemmer - 160.000 stemmer

Åpen folkekirke har i dag rundt 550 medlemmer og fikk over 160.000 stemmer og rent flertall ved sist kirkevalg. Samtidig snakker organisasjonen mye om betydningen av at Den norske kirke blir en mer demokratisk organisasjon.

– Hvor demokratisk er det at en forening med 550 medlemmer i praksis styrer et kirkesamfunn hvor sju av ti nordmenn er medlemmer?

– Vi styrer ikke Den norske kirke alene. Det gjør vi sammen med andre valgte kirkeledere, både folkevalgte og ansatte, parerer Sandaker-Nielsen, som medgir at de har stor innflytelse på utviklingen.

Han minner om at de politiske partiene har samme utfordring. De færreste velgerne er medlemmer.

– I utgangspunktet er ikke dette et problem. Vår legitimitet ligger i det mandatet velgerne ga oss – først i 2015 og gjennom fornyet tillit i 2019. Folk stemmer på oss på grunn av det vi står for.

Får penger til å lønne leder

Nomineringsgruppene i Kirkemøtet får fra og med i år en årlig grunnstøtte som er beregnet ut fra antall mandater i kirkens øverste valgte organ. For Åpen folkekirke betyr dette en inntekt på i underkant av 900.000 kroner. I tillegg finnes det en ordning for støtte til valgkamp.

Er fleire vallister det Den norske kyrkja treng?

Årsmøtet skal ta stilling til et forslag om å styrke organisasjonen med «fulltidsengasjert leder og i 2023 valgkampmedarbeider».

Sandaker-Nielsen sier at det i så fall kan bli snakk om at valgt leder blir frikjøpt til å jobbe for Åpen folkekirke på fulltid.

Midler skal også brukes til å betale for samlinger og kompetanseheving, der utgifter til nå er dekket av medlemmene.

Uklart hva som blir kampsak

Selv om organisasjonsbygging skal på høyere på sakskartet, er det bare halvannet år til neste kirkevalg.

– Med hvilke saker skal dere gjenta suksessen fra 2019 da dere fikk over halvparten av stemmene?

– Grunnholdningen er at vi skal være gjenkjennelige fra de forrige valgene. Men hvilke saker som konkret er viktige for Den norske kirke i årene som kommer, vet jeg ikke ennå. Dette er en jobb vi skal gjøre det neste året i arbeidet med valgprogram, svarer lederen.

Slik skal partiene bruke nye penger for å bli mer proffe i kirkekampen

Kan bli fem lister

Nytt ved neste kirkevalg er antallet lister som skal konkurrere om velgerne. Kanskje blir det så mange som fem lister å velge blant.

Denne uken meldte Vårt Land at nettverket Frimodig kirke stiller lister, stikk i strid med det de signaliserte etter oppstarten i 2017. Snuoperasjonen begynte i fjor høst. Nå kom den endelige avklaringen.

Både Frimodig kirke og den nylig lanserte grupperingen kalt «Kirken for alle» bedyrer at de ikke vil ta omkamp på saken om likekjønnet vigsel. Det var denne saken som førte Åpen folkekirke til makten i Den norske kirke i for snart sju år siden.

Frimodig kirke har ombestemt seg – stiller liste i kirkevalget

– Vigselssaken er en konsekvens av en grunnholdning til folk, kirke og tro. Derfor er jeg ikke bekymret for at det ikke er en vigselssak som skal avgjøres ved valget neste år. For dette vil vi hegne om: Det skal ikke være A- og B-medlemmer i Den norske kirke. Dåpen er inngangen til kirken og Guds bekreftelse av oss, sier Sandaker-Nielsen.

– Men grunnholdning er ikke uten videre en god valgkampsak?

– Vi må selvsagt vise at vi har svar på aktuelle spørsmål. Men grunnholdningen er bærende. Åpen folkekirke er en garantist for at kirken skal være for alle og for at den demokratiske utviklingen skal fortsette.

– Urealistisk å reversere

Etter årsmøtet i Frimodig kirke sa leder Sverre Elgvin Lied dette da Vårt Land spurte om spørsmålet om likekjønnet ekteskap er lagt død:

– Nei, det er ikke lagt død. Vi mener likekjønnet ekteskap er ubibelsk, men vi tror ikke det er realistisk å reversere den saken på kort sikt. Den mer umiddelbare utfordringen er å sikre et større, tydeligere og mer forutsigbart rom for tradisjonell, bibelbasert teologi i Den norske kirke.

Sandaker-Nielsen mener dette viser at Frimodig kirke egentlig ønsker seg tilbake til tiden da Den norske kirkes ekteskapsforståelse bare hadde plass for samliv mellom en mann og en kvinne.

– De sier at det blir vanskelig å få dette til, men det er å ta dem på alvor at det er dette de egentlig ønsker, sier Sandaker-Nielsen.

– Betyr dette at også kirkevalget i 2023 blir et valg som handler om likekjønnet vigsel?

– Nei, det blir et valg om hva slags kirke vi vil ha, og det er en del av saken hvordan vi behandler LHBT og inkluderer LHBT i kirken, svarer han.

LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

– Skal LHBT kunne tjenestegjøre på alle plan eller bli delvis stengt ute fra kirken? Det er et grunnleggende spørsmål om hvordan vi behandler folk og hvordan vi tenker om kirken og seksualiteten. At selve vigselssaken er ferdig behandlet, betyr ikke at hele sakskomplekset ikke er viktig, sier lederen.

Først og fremst

Men først og fremst ønsker han at energien blir brukt på «utviklingen av Den norske kirke med levende og åpne menigheter over hele landet.»

– Åpen folkekirkes tydelige budskap er at vi ikke forskjellsbehandler folk, sier Gard Sandaker-Nielsen.