Åpne døra, utvid bordet
Det idylliske idealbildet av den harmoniske storfamilien samlet i et julepyntet hus er for mange langt unna virkeligheten.
Drosjekøen i Tønsberg er ikke lenger preget av krangel og slåssing når folk skal hjem fra julebord. Sjåførene som før kviet seg for å gå på jobb nattestid i helgene, kan kjøre drosje med senkede skuldre fordi passasjerene er i godt humør, melder NRK.
Humørforandringen har en forklaring. Frelsesarmeen har nemlig begynt å dele ut kaffe og buljong i drosjekøen i julebordsesongen. En hyggelig prat og noe varmt i koppen er som oftest nok for at tungt berusede og lett antennelige folk kan klare å stå i kø uten å gå løs på andre køståere.
Annonse
I ukene før jul er det mange som gjør godt for sine medmennesker. Dagen har blant annet trykket reportasjer om Vyborghjelpen som sender hjelp til Russland og Ålgård baptistmenighet som selger juletrær til inntekt for mennesker i nød i Kongo. Onsdag var det nettopp Frelsesarmeen vi skrev om.
De forteller at tallet på søknader om å få tildelt økonomisk hjelp, øker i oljebyen Stavanger. Samtidig innrømmer folk at det ikke er lett å kontakte Frelsesarmeen når naboen bor i villa og kjører Porsche. «Skillet mellom rik og fattig blir tydeligere i julehøytiden», sier korpsleder Anne-Grethe Amland.
Kontrasten mellom de som omringet av familie og venner, og de som faller utenfor, er garantert også større i julen. Ensomhet tar ikke ferie, minnet Kirkens SOS oss på tidligere i år. Det idylliske idealbildet av den harmoniske storfamilien samlet i et julepyntet hus er for mange langt unna virkeligheten. Ensomheten kan føles særlig sterk i høytidene for den som er ufrivillig alene.
Med dette som bakgrunn var det forfriskende å lese utfordringen fra teolog og forfatter Patrik Hagman tidligere denne uken. «Juleevangeliet sier ingen ting om å stenge seg inne med kjernefamilien, sier han og ber oss alle om å gå tilbake til juleevangeliet og se hvor radikalt det egentlig er. Det var ikke mye idyll da Gud ble menneske og født i en skitten stall. Persongalleriet som besto av fattige hyrder, rike konger og engler kunne ikke være mer forskjellige. Likevel kom de sammen for å hylle Jesus.
«Mange er ensomme, noen har en dårlig relasjon til foreldrene, og andre er kanskje ufrivillig enslige og barnløse. Prester bør være bevisst på å få disse til å føle seg som en fullverdig del av kirkens julefeiring», lyder Hagmans oppfordring, som vi slutter oss helhjertet til. Oppfordringen bør ikke bare gå til presten, men til oss andre også.
Blant dem som gjør nettopp dette er Gry Tangstad og Moad Alzaid, som Dagen skrev om i går. De har lagt en åpen invitasjon ut på Facebook der folk ønskes velkommen til å feire jul sammen med dem på Nodeland vest for Kristiansand. «Vi ønsker på denne måten å vise kjærlighet til andre, med Jesus som vårt eksempel», sier de.
Bibelen er full av oppfordringer om å gjøre godt mot vår neste. Dette er ikke noe vi kan delegere til organisasjoner og kirkelig ansatte. Den som kjenner kriblingen i magen ved tanken på å reise hjem til jul, er heldig. Å tilhøre en familie som samles i julen er en stor velsignelse. Velsignelsen blir likevel ikke mindre om man drar ut en ekstra klaff i spisebordet og lager plass til enda flere. Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det, står det i Bibelen. Det er et godt ord å ta med seg inn i jula.
