Åpner for enklere valg av biskoper i Den norske kirke

Kirkerådet startet fredag på en prosess som kan føre til at ordningen med tilsetting av biskoper i Den norske kirke blir kraftig endret.

Under debatten blant rådsmedlemmene hadde flere sterke innvendinger mot dagens ordning.

De siste bispevalgene: Grasrotas favoritt vraket tre av seks ganger

Prosessen kan ta fire måneder og er en blanding av valg og ordinær tilsetting.

– Doble signaler

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, mener dagens doble system med avstemning og tilsetting «sender doble signaler».

Ved flere anledninger har kandidater fått flest stemmer i den rådgivende avstemningen, men ikke blitt tilsatt.

Raaum har vært med på alle bispetilsettingene siden Kirkerådet overtok en oppgave som fram til 2012 lå til regjeringen.

– For min del er jeg blitt mer og mer tankefull om det er en slik ordning vi skal ha, sa Raaum i møtet.

– Noe av det rareste

Flere talere mente at ordningen er moden for revisjon og mente man må velge mellom et reelt valg eller en ordning hvor man utlyser stillingen og at biskopen blir tilsatt uten en rekke mellomstasjoner på veien.

I debatten ble det også trukket fram at prosessen er langtekkelig og at dette sammen med offentlig interesse kan være en belastning for kandidater.

– Hva gjør dette med rekrutteringen til denne posisjonen? spurte Raaum.

Hun hadde hørt flere historier om kandidater som hadde sagt at «dette har jeg ikke lyst til å utsette meg for flere ganger.»

Bispevalg kan bli mer lukket

– Nominering er noe av det rareste vi holder på med, sa rådsmedlem Lill-Tone Grahl Jacobsen fra Tunsberg.

I likhet med Tove Karoline Knutsen fra Nord-Hålogaland mener hun Den norske kirke bør vurdere en ordning med utlysning og tilsetting.

– Jeg lytter gjerne til gode grunner mot en slik ordning, men jeg har ikke fått tak i det, sa Grahl Jacobsen.

– Fortsatt statskirkeordningen

Preses Olav Fykse Tveit sa i møtet at «det mest iøynefallende med ordningen er at vi har fortsatt statskirkeordningen og justert den.»

– Vi må inn i en fase der vi avgjør om det skal være et valg eller en tilsettingsprosess, mente Fykse Tveit.

Han var ikke nominert, men kan bli biskop likevel

Han viste til praksisen i andre lutherske folkekirker der biskoper blir tilsatt gjennom valg. Til slutt må den valgte biskopen ha over 50 prosent av stemmene.

– Alternativet er en så ryddig tilsettingsprosess at man ikke får diskusjoner om mandatet til den som blir tilsatt. Det undergraver tilliten til organisasjonen, mente Fykse Tveit.

Mer i mars

Saksordfører Karin-Elin Berg fra Borg bispedømme tolket debatten som et ønske om at man tar saken opp i sin fulle bredde. Ordningen for tilsetting av biskoper kommer i første omgang opp igjen som sak på rådets møte i mars neste år. En endring av ordningen må vedtas i Kirkemøtet.