Åpner pengesekken for kirken og frivillige

Bystyret i Bergen vedtar i dag nytt budsjett. Det betyr ny ungdomsdiakon og mer til rusomsorg.

Publisert Sist oppdatert

– Det er ingen tvil om at dette byrådet har et sterkt ønske om å skape gode forhold for kirke og frivillighet, sier Trygve Birkeland, bystyremedlem for KrF.

I dag vedtar bystyret i Bergen kommune budsjettet for 2018. Dagen møter de tre byrådspartiene i Bergen: Arbeiderpartiet, Venstre og KrF for å snakke om bevilgningene til kirkelig og frivillig sektor.

Sammen med Senterpartiet har byrådspartiene økt flere poster da budsjettet ble behandlet i fag­komiteene.

Her tallene:

Her er noen av på-plussningene de har gjort:

Kirkens SOS Chat: 100.000 kr

Evangeliesenteret – hus­leiestøtte til rusomsorg: 400.000 kr

Blå Kors – økt driftsstøtte til dagsenter: 250.000 kr

Frelsesarmeen – støtte til Velferdssenteret: 100.000 kr

Kirkens Bymisjon – Home start: 285.000 kr

Bergen kirkelige fellesråd – ungdomsdiakon i Laksevåg halv stilling: 300.000 kr

Økt hvert år

Budsjettet i Bergen er på omlag 18 milliarder kroner. Byrådet la frem sitt forslag i midten av september og ble deretter behandlet i bystyrekomiteene. Her kom ulike aktører og organisasjoner for å gi sine tilbakemeldinger på budsjettforslaget og argumentere for hvorfor de behøver mer penger. Tallene over er dermed påplussinger eller nye tiltak etter komitébehandling. De tre byrådspartiene er opptatt av å fremsnakke kirkelig og frivillig arbeid.

– I stedet for å kutte i budsjettene til kirke og frivillighet, så har dette byrådet økt budsjettene hvert år i Bergen, sier Karl Johan Kirkebø, vararepresentant til bystyret for Arbeiderpartiet.

Han trekker særlig frem bevilgningene til Bergen kirkelige fellesråd (BKF).

– Ved forrige byråd fikk de beskjed om at det ville komme kutt på minst fem prosent i budsjett. Dermed satte de i gang en prosess med nedskjæringer. Men så ble det byrådsskifte, og da har BKF fått økte bevilgninger hvert år, sier Kirkebø.

– I store deler av forrige periode var KrF medlemmer av byråd, betyr det at økningene skyldes at Arbeiderpartiet er så glade i kirken?

– KrF har alltid forsøkt å få mer penger til kirke og frivillige, og de har vært en nøkkel for å få dette til. Trygve har også velvillige partnere i dette byrådet. Men det er klart at Ap har veldig sans for folkekirken og frivilligheten. Skal vi få til en god, demokratisk folkekirke, må det vise igjen på budsjettene lokalt, sier Kirkebø.

God butikk

Alle tre er enige om at penger til andre aktører enn det offentlige er god butikk.

– Gir vi penger til frivilligheten, så setter det i gang en økonomi som er så mye større enn kronene vi gir. Det er en god måte kommunen kan forløse midler som utløser mye mer aktivitet enn det beløpet tilsier. For eksempel penger til å lønne en person som kan koordinere et arbeid, sier Birkeland.

– Når vi har flere aktører, kan disse berike hverandre både med ulike perspektiver, men også ulike måter å jobbe på, sier Åsta Årøen, bystyremedlem for Venstre.

Skal være kjekt

– Hva betyr de kirkelige og frivillige organisasjonene for kommunen?

– Den dagen frivilligheten ikke orker mer, faller mye sammen. Det er veldig viktig for oss å legge inn litt såkornskapital som gjør at folk synes det er kjekt å arbeide som frivillig uten at de sliter seg ut. Vi tror det finnes mye idealisme der ute. Mennesker som ikke bare spør hva kan Bergen gjøre for meg, men hva kan jeg gjøre for Bergen, sier Birkeland.

– I noen sammenhenger leverer kirken nye perspektiver, for eksempel i dialogarbeidet. De bidrar til å bygge broer mellom ulike livssyn, og det er kanskje spesielt viktig i en tid med mye radikalisering. Bergen er mangfoldsbyen som tar livssyn på alvor. Dette tror vi er verdifullt for folk uavhengig om de er troende eller ikke, sier Årøen.

Powered by Labrador CMS