Apollon skaper formørkelse
I gresk mytologi er Apollon guden for lys, sannhet og profetisk klarsyn. På Universitetet i Oslo er Apollon et forskningsmagasin som ikke alltid når opp til den samme guddommelige standard.
I siste utgave av Apollon er side 16 til 43 satt av til temaet «Midtøsten». Forsiden er illustrert med et blodig hjerte kleiset oppå et over hundre år gammel tysk kart fra området. Det var den gang Palestina var en geografisk betegnelse som inngikk i storområdet Syria – okkupert og fjernstyrt fra Istanbul i det osmanske riket.
På 28 sider er det selvsagt interessant lesestoff. Alt er på ingen måte formørket. Men det er prioriteringer, tekst og bilder som ikke burde være et forskningsmagasin verdig.
Annonse
Midtøsten og Nord-Afrika har stått i flammer i snart fire år. Likevel avslører Apollon at redaksjonen har et helt sykelig overfokus på palestinere og deres konflikt med israelerne. Vi kan lese om palestinernes folkehelse (2 sider), fødestuer (2), uvisshet og håpløshet (2) og kristne (4). I tillegg kommer tre sider om USAs forhold til Israel. I to artikler på seks og tre sider drøftes den arabiske våren (her er man igjen innom Israel) og islamisme i mer generelle vendinger av forskere ved UiO. De seks siste sidene handler om hellige steder i Libanon, kristne i Midtøsten og arabernes ordhistorie.
På 13 av 28 sider får altså ulike palestinske talsmenn og norske forskere beklage seg over palestinernes situasjon, og alt for ofte rette anklagende pekefingre mot Israel, mens det ikke er en eneste artikkel som setter hovedfokus på Syria hvor over 200.000 mennesker er drept eller Irak som går i oppløsning. Årets store nyhet – det islamske kalifatet som ble erklært i juni, blir avspist med en drøy spalte i den ene artikkelen om den arabiske våren.
Land som Egypt, Jemen, Marokko ligger under palestinerne på FNs levekårsindeks, men Apollon gir ikke spalteplass til deres folkehelse, fødestuer, håpløshet, minoriteter eller konflikter. Forskningsmagasinet har ikke klart å komme seg ut av den norske tvangstrøyen der Midtøsten er ensbetydende med Israel-Palestina. Når forskningsmagasinet gir en slik ekstrem overdekning, og uten å snakke med en eneste israeler, sier det seg selv at vrengebilder blir skapt.
På side 30 er det avbildet en lidende kvinne bak et krusifiks og stearinlys. «Jerusalem og Damaskus tømmes [for kristne]», heter det i overskriften som er lagt inn over bildet. Bildet er verken fra Israel eller Syria, men fra Egypt. Det viser koptiske kristne som sørger etter at flere av deres egne ble drept av politiet. Men her er overskriften mest misvisende. Jerusalem tømmes ikke for kristne. I motsetning til andre land i Midtøsten har antallet kristne i Israel økt de siste tiårene.
Formørkelsen fortsetter. Apollon skriver om «muren» som nå er «blitt omlag 700 kilometer lang». Sikkerhetsbarrieren kan bli så lang, om den noen gang blir fullført, men traséen består i all hovedsak av et gjerde. Apollon hevder «den grønne linjen» er «den formelle grensen mellom Israel og et framtidig Palestina». Fullstendig feil. «Den grønne linjen» er våpenhvilelinje, og det blir uttrykkelig slått fast i avtalen fra 24. februar 1949 at dette ikke skal bli ansett som en politisk eller territoriell grense.
Andre feil er mer uskyldige. «Til tross for okkupasjonen og alle vanskeligheter som følger av den, er Birzeit-universitet rangert som det tredje beste i den arabiske verden,» skriver Apollon. Universitet i Ramallah er rangert som 24 i den arabiske verden og som nummer 2245 i verden hos Webometrics. Al-Najah i Nablus er rangert høyere.
Formørkelsen topper seg i intervjuet med Bjørn Olav Utvik. Uten kritiske spørsmål får UiO-professoren sammenligne islamister med «kristne vekkelsesbevegelser i Norge på attenhundretallet». Hadde bare redaktør for Apollon, Trine Nickelsen, passet på at hennes intervjuobjekter fulgte hennes gode anvisning i lederartikkelen: «Det er ingen løsning å politisere forskningen ved at det trekkes sterkere eller mer entydige konklusjoner enn det forskningsresultatene gir grunnlag for.» Det er tid for å gjeninnføre de gode prinsippene til Apollon.
