Arabere holder seg hjemme på valgdagen
– Israelske arabere er kritiske både til egne representanters innsats og til den nye nasjonalstatsloven, sier arabisk valgekspert.
På et kontor i sentrum av den arabiske byen Umm al-Fahm møter Dagen advokaten Ahmad Khalifa. Han er talsmann for organisasjonen Abna'a Al-Balad, som på ideologisk grunnlag kjemper for at arabere skal boikotte israelske valg.
Forrige gang det var valg til nasjonalforsamlingen, i 2015, møtte 63 prosent av araberne opp ved valgurnene. Men Khalifa er oppmuntret av flere ferske undersøkelser som viser at kun halvparten av Israels arabere tenker å gi sin stemme under tirsdagens valg.
– Dersom 50 prosent i en undersøkelse sier at de vil stemme, er det grunn til å håpe på at det reelle antallet blir enda lavere, kanskje ned mot 40 prosent. Det er enklere å si ja over telefon enn å komme seg til valglokalet, mener han.
Han mener nasjonalstatsloven er en av grunnene til at mange arabere vil unnlate å stemme i år. Denne loven slår blant annet fast at Israel er en jødisk stat og at «retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unik for det jødiske folk».
– Folk begynner å se at det er fånyttes å forsøke å få gjennomslag for forandringer i Knesset. Det hadde ikke hjulpet om det var dobbelt så mange arabiske representanter, for de hadde uansett blitt plassert på sidelinjen.
– Vi må begynne å gjøre som de har gjort i Katalonia. Vi må bygge egne institusjoner og etablere egne folkevalgte organer, sier han.
Utfall mot arabere
På restauranten Babor, i utkanten av byen, møter Dagen den arabiske valgeksperten Thabet Abu Rass. Han er en av direktørene i The Abraham Initiatives, en organisasjon som jobber for likestilling mellom jøder og arabere i det israelske samfunnet.
Lørdag presenterte organisasjonen hans resultatene av en fersk spørreundersøkelse, som viser at kun 51 prosent av araberne denne gang vil bruke stemmeretten. Dette er ned 13 prosent i forhold til forrige valg, men Abu Rass tror ikke som Ahmad Khalifa at dette skyldes generell uvilje mot å støtte opp om det israelske valgsystemet.
– Ifølge våre tall er det bare sju prosent som boikotter valget av ideologiske grunner, men mange arabere er helt klart desillusjonerte, sier han.
Også Abu Rass viser til den nye nasjonalstatsloven samt det faktum at ingen av de store israelske partiene har gjort noe for å komme den arabiske minoriteten i møte. Netanyahu kommer med stadige utfall mot den arabiske befolkningen, mens utfordrer Benny Gantz forsøker å fremstå like kompromissløs.
– Det er som en fotballkamp mellom den jødiske høyresiden og sentrum-venstre der araberne er ballen. Alle sparker oss vekk, sier valgeksperten.
Intern kritikk
Kritikken er imidlertid like sterk mot de arabiske partiene i Knesset. Mange er svært misfornøyde med at den arabiske fellesslisten som ble etablert i 2015 nå er oppløst. De fire samarbeidspartiene har de siste fire årene hatt 13 representanter i Knesset, mens de to nye valgalliansene Hadash-Ta’al og Ra’am-Balad ligger samlet sett an til elleve. Sistnevnte allianse står i fare for å havne under sperregrensen og i så tilfelle er enda fire mandater tapt.
– Mange mener at de arabiske politikerne først og fremst er opptatt av egne posisjoner og ikke av velgerne de skal representere, sier Abu Rass.
Meningsmålinger viser også at mange arabiske velgere er mer moderate enn partiene som representerer dem. De mener at de arabiske representantene ikke har lyktes i å oppnå noe særlig for velgerne sine, fordi de i for stor grad har fokusert på saker som er relatert til de palestinske selvstyremyndighetene (PA).
– Det er nå en ny generasjon arabiske politikere som prioriterer å jobbe for bedre sosiale og økonomiske forhold for den arabiske velgermassen. Men dette kommer ikke alltid like godt frem. Mange velgere mener fremdeles at de arabiske partiene i for stor grad er knyttet opp mot selvstyremyndighetene i Ramallah, sier Abu Rass.
Hammer og sigd
På toppen av en lang bakke ligger Hadash-partiets hus. På utsiden henger en stor og moderne plakat med bilde av den lokale Knesset-representanten Yousef Jabareen, men når en trår over dørstokken er det som å komme inn i en svunnen tid.
Veggene i det slitte lokalet er prydet med røde flagg med hammer og sigd, og på store bannere står oppfordringer til samhold i arbeiderklassen.
– Partiet vårt ble startet i 1977 etter en sammenslåing av det israelske kommunistpartiet med andre venstreorienterte partier. Flertallet av medlemmene våre er i dag arabere, men vi har fortsatt noen tusen jødiske velgere, sier Yousef Jabareen, som er sjettekandidat på felleslisten mellom Hadash og Taal.
– Hvor mange representanter regner dere med å få inn?
– Jeg har stor tro på at vi skal bli minst seks, sier han og ler.
Partiet kjemper mot jødiske bosetninger på Vestbredden og for en palestinsk stat, men Jabareen mener arbeidet som gjøres for lokale arabiske samfunn i Israel får for liten oppmerksomhet.
– Arabiske skoler får mye mindre støtte per elev enn jødiske skoler.Personlig har jeg kjempet igjennom en reform som gir økte bevilgninger til arabiske skoler, men dette ble ikke en gang nevnt i israelske medier. Dersom en av våre politikere kommer med en radikal uttalelse, blir det imidlertid kjempeoppslag, sier han.
Han har til en viss grad forståelse for at det er slik mediene fungerer, men han skulle ønske at både jøder og arabere fikk en større innsikt i arbeidet arabiske politikere gjør for sine lokalsamfunn.
– Godt liv
På fortauet noen kvartaler unna møter vi Abed Jabareen (48), som er på vei hjem fra arbeidet på et aluminiumsverksted. Han har bestemt seg for å delta i tirsdagens valg, og stemmen hans går til valgalliansen Hadash-Taal.
– Samfunnet her har fått større bevilgninger de siste årene og utviklingen er positiv på mange felt. Sammenlignet med forholdene i andre land har araberne i Israel det bra og jeg mener det er viktig å bruke stemmeretten, sier han.
Jabareen viser til at nasjonalstatsloven ble vedtatt med et flertall på bare noen få stemmer og han ivrer for å stemme inn representanter som kan bremse høyredreiningen i det israelske samfunnet.