Arbeider videre alene

- Det er en uvirkelig situasjon, medgir Lise når vi møter henne mandag kveld. Litt over ett døgn har gått siden hun ble enke, og for noen timer siden var det bisettelse for ektemannen Ludvig.


Vinket farvel

I det hele tatt har det vært noen spesielle døgn siden Ludvig ble hentet med ambulanse og kjørt til Ulevål universitetssykehus lørdag ettermiddag.
Kvelden før hadde Ludvig vært med sammen med Lise på en støttekonsert i pinsemenigheten Evangeliesalen Berøa, der de i flere år har tjenestegjort som pastorpar.

- Det hele var veldig underlig. Det virket som Ludvig hadde en følelse av at det var siste gangen han var der. Da vi skulle gå, snudde han seg og vinket farvel med forsamlingen. Jeg kan ikke huske at menighetslokalet har vært så fullt noen gang, sier Lise.


Sterk atmosfære

Lørdag formiddag satt de hjemme i stuen og så litt på kristne TV-sendinger. En av døtrene var der sammen med dem.
- Ludvig hadde lagt seg på sofaen. I TV-programmet begynte en dame å synge ?Jag har hørt om en stad ovan molnen?. Da Ludvig hørte sangen, strakte han hendene opp i luften, smilte og stirret mot et vindu like ved, som om han så noe der ute. Hele rommet ble fylt av en forunderlig atmosfære, og vi to andre begynte bare å gråte, forteller Lise.


Pusteproblemer

Ikke lenge etter begynte Ludvig å få store problemer med å puste. Lise ringte til Ullevål sykehus for å få råd om hva hun skulle gjøre. Etter at legepersonell hadde hørt på Ludvigs pust gjennom telefonrøret, ble han kjørt til sykehuset med blålys.

Ludvig trengte surstofftilførsel, og ble lagt i respirator over natten. Legen sa at respiratoren ville bli slått av dagen etter for å se om Ludvig kunne puste for egen maskin.
- Vi ønsket ikke at han skulle holdes kunstig i live. Det tror jeg ikke han hadde ønsket selv heller, sier Lise.


Siste åndedrag

- Søndagen var hele den nærmeste familien, både Ludvigs barn, barnebarn og søsken til stede. Vi satt alle rundt sengen, og forberedte oss vel egentlig på å ta avskjed, sier Lise Karlsen.

De siste to og en halv timene, etter at respiratoren var slått av var Ludvig ved bevissthet.
- Vi var alle i til stede rundt ham og ba og sang. Selv om han hadde tungt for å puste, smilte han til oss, og det var en fredfull atmosfære i rommet, forteller Lise.

Klokken halv seks søndag ettermiddag trakk Ludvig Karlsen sitt siste åndedrag og forlot denne verden for å være med Herren.
- Det var et veldig spesielt øyeblikk. Jeg tror døden er noe som man aldri helt og fullt kan forberede seg på. Et hvert menneske vil alltid kjempe mot den helt til det siste, sier Lise.


Mett av dager

Hun og familien hadde sammen med kristne over hele landet bedt om at Ludvig nok en gang skulle bli reist opp fra sykesengen. Det hadde jo skjedd så mange ganger før.
- Til sist har jeg innsett at hans tid her på jorden nå er over. Selv om Ludvig langt fra var noen gammel mann, 68 år, så hadde jeg likevel en følelse av at han døde ?mett av dager?. Han hadde brukt livets sitt maksimalt. Hjertet hans var rett og slett utslitt, sier Lise.


Massiv støtte

Hun er overveldet over den forbønnen og støtten hun og familien har mottatt fra fjern og nær de siste dagene.
- Mens vi satt på sykehuset strømmet det inn SMS-meldinger på mobiltelefonen, blant annet fra statsminister Bondevik og fra Lars Rise på Stortinget. De forsikret oss om at de ba for Ludvig. Og nå i kveld når jeg kom hjem lå det over førti E-post på PC`en med kondolanser og støtteerklæringer. Det varmer, sier Lise Karlsen.


Ingen ny Ludvig

Selv om dagene akkurat nå bærer preg av en slags unntakstilstand, har Lise likevel tenkt en del på fremtiden for Evangeliesenteret, den store og betydningsfulle organisasjonen som hun og ektemannen Ludvig sammen bygde opp, og har ledet nå i vel 20 år. En ting hun i alle fall ikke har noen ambisjoner om, er å finne noen enkeltperson som kan gå inn og ta Ludvigs plass.

- Det tror jeg ikke har noe for seg. Ludvig var Ludvig. Men det å drive arbeidet videre tror jeg vi har gode løsninger for å få til. Selv har jeg jo vært med i oppbyggingen helt fra starten og kjenner organisasjonen ut og inn. Dessuten har vi bygd opp et veldig godt team av arbeidere rundt oss, sier Lise.


Mange tar tak

Hun er likevel klar over at Ludvig hadde en helt spesiell funksjon når det gjaldt å informere utad og reise midler til virksomheten gjennom sin reisende forkynnertjeneste over hele landet.
Men også dette ser hun en løsning på.
- Gjennom årenes løp har Evangeliesenteret fostret mange nye evangelister og forkynnere. Disse vil nå ta opp igjen den møtevirksomheten Ludvig tidligere hadde, og ved at det nå er mange som kan dele på dette, vil de også være enda mer effektive. Dessuten har flere av de eldre forkynnerne i pinsebevegelsen sagt seg villige til å ta på seg noe reising til støtte for senteret. Det er vi veldig glade for, sier Lise og legger til: - Jeg har stor tro på Evangeliesenterets fremtid.


Statsbegravelse

Mandag kom beskjeden om at Ludvig Karlsen vil bli begravet på statens regning , noe som er ytterst få personer forunt i Norge.
- Det var en ting jeg absolutt ikke hadde tenkt på før det i dag kom en blomst på døren fra statsministerens kontor. Med blomsten fulgte en personlig hilsen fra statsministeren, der han ga uttrykk for stor personlig sorg. Samtidig fikk vi vite at Ludvig får statsbegravelse, sier Lise Karlsen og oppsummerer det på denne måten:

- Jeg er veldig glad og takknemlig !


Thormod Iversen