– Arbeiderpartiet var ikke like religionsfiendtlig som Socialdemokraterna

«Landet som glömde Gud» er tittelen på boken som Per Ewert har skrevet med doktorgradsarbeidet sitt som grunnlag.

Mandag disputerer han ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger. Temaet er hvordan Socialdemoraterna i løpet av 1900-tallet førte en politikk som endret verdigrunnlaget i Sverige på særlig tre områder: Kirken, skolen og familien.

– Det gjorde Sverige til verdens mest sekulære og individualistiske land, sier Ewert til Dagen.

Sveriges status på verdiskalaen fremgår av World Values Survey.

Ewert er leder for Claphaminstitutet og ble i 2020 intervjuet her i avisen om doktorgradsprosjektet sitt.

Forskjellig fra Norge

I prøveforelesningen har han fått i oppgave å sammenlikne utviklingen i Sverige med Danmark og Norge. De skandinaviske landene er alle blitt preget av sosialdemokratisk ideologi på 1900-tallet.

– Det som skiller ut det norske Arbeiderpartiet, er at det ikke er like religionsfiendtlig som sitt svenske søsterparti, sier Ewert.

Bånd til kristendommen

Arbeiderpartiet har i mange kristne miljøer blitt tillagt hovedansvaret for den politisk drevne avkristningen. Statens overtakelse av kristne Oslo lærerskole etter andre verdenskrig var særlig symboltung i så måte.

Ewert synes likevel det er påfallende at Arbeiderpartiet i sitt første prinsipprogram etter krigen betoner fellestrekk mellom kristendom og sosialdemokrati.

– Prinsipprogrammet sier at man behøver å bygge samfunnet på nestekjærlighetens prinsipp og at det kristne budskapet er viktig. Slikt skrev man ikke i Sverige, sier Ewert.

Var kommunistisk

Svensken tror de norske erfaringene av skjebnefellesskap under krigen kan være en forklaring.

– Partiene var veldig like hverandre på slutten av 1800-tallet, blant annet ved at de var kritiske til statskirken og kristendomsundervisningen i skolen, sier han.

Arbeiderpartiet var også lenger politisk radikalt enn Socialdemokraterna. Helt fram til 1923 var det norske partiet kommunistisk og støttet revolusjon.

Når Norge også er blitt mer sekularisert i de senere tiårene, mener han en forklaring kan være at politikken følger utviklingen i kulturen. Han finner ikke den samme målbevisste planen som i Sverige.

Reaksjon blant unge

Når Sverige nå får en ny regjering, registrerer Ewert med interesse at den flere måter utfordrer arven etter sosialdemokratiet. Der mener han begrepet autonomi har vært særlig viktig: Individets selvbestemmelse, frigjort fra autoriteter.

– Fremfor alt unge velgere i Sverige gikk tydelig til høyre i dette valget, sier han.

Dette ser han som en reaksjon på blant annet økende uorden, kriminalitet og ensomhet.

– Samfunnskontrakten holder ikke lenger borgerne sammen.

Ny regjering bryter linje

Statsminister Ulf Kristersson og hans borgerlige regjering skal bygge samarbeidet på Tidöavtalen. Denne regjeringserklæringer inneholder 200 reformforslag for å løse samfunnsproblemer i Sverige.

– Den går på flere måter stikk motsatt av autonomien som har vært betont av tidligere regjeringer, påpeker Ewert.

Per Ewert synes særlig det er interessant at regjeringen vil gi læreren større autoritet og legge mer vekt på kunnskap. Betoningen av å omforme elevene blir tonet ned. Han merker seg også at regjeringen vil bli strengere i kriminalpolitikken.

– Trenden tidligere har vært at hvis det finnes en autoritet, så skal man utfordre den. Det autonome prosjektet setter seg også opp mot fellesskap, autoriteter og det hellige, sier han.

Teologiprofessoren Joel Halldorf er blant dem som har vært kritisk til regjeringsplattformen. «Deres nasjonalisme har ingenting med Jesus å gjøre», skriver han i Expressen.

Ettertanke for kirkene

Selv om Ewert understreker at den politiske dreiningen ikke er det samme som kristen vekkelse i Sverige, ser han utviklingen som en anledning til ettertanke også for kirkene.

– Jeg vil utfordre kirkene til å fundere på hva sekulariseringen har gjort med Sverige og de svenske kirkene. Forstår vi hvor mye vi er preget av den sekulære individualismen? Antakelig gjør vi ikke det.

Ewert mener historien viser at kirker i alle land og til alle tider blir irrelevante hvis den tilpasser seg rådende ideologi for å slippe motstand.

– Men den levende kirken og kristenheten har alltid hatt et annet budskap, der den gjensidige kjærligheten og fellesskapet står sentralt. Et slikt budskap kan være attraktivt i et sekulært og individualistisk land som søker etter identitet, sier han.