Arkeologisk funn i Jerusalem bekrefter fortelling i Bibelen
Publisert
Sist oppdatert
Toppmoderne teknologi har datert ekspanderingen av Jerusalem 60 år tidligere enn før antatt. Dateringen stemmer godt med en utbygging skildret i Bibelen.
«Ussia bygde tårn i Jerusalem ved Hjørneporten, og ved Dalporten og ved Vinkelen.» Slik skildres en stor byggeprosess i Jerusalem i 2. Krønikebok 26,9.
Annonse
Frem til nå har denne beskrivelsen av stor entreprenøraktivitet i Jerusalem bare vært et kort vers i en relativt lite lest del av Bibelen.
Nå viser ny forskning, basert på avansert vitenskapelig samarbeid og et flaggermus-kranium, at det vitterlig var stor byggeaktivitet i Jerusalem på denne tiden.
Utgravingene i den såkalte Davids by, som ligger sør for dagens murer som omkranser Jerusalem har pågått lenge. Frem til nå har man trodd at murene man finner rester av i dag stammer fra kong Hiskias tid, som var for omtrent 2700 år siden.
På den tiden gikk Israel, riket i nord under etter assyrernes invasjon. Assyrerne fortsatte mot sør og erobret områder i Judea, sørriket, og la Jerusalem under beleiring. Kong Hiskia sto imot beleiringen.
Se video
Yuval Gadot og teamet fra Weizmann-institutter forteller om de nye funnene i Jerusalem. Video: Yaniv Berman og Assaf Peri, City of David Foundation
Det var først i 586 før Kristus at babylonerne tok Jerusalem, og med det la det første tempelet i grus. Perioden som fulgte, blir kalt det babylonske eksil. Det var dette eksilet som ga opphavet til den kjente salmen om gråten ved Babylons elver.
Men verken kong Ussia eller kong Hiskia hadde nok sett for seg at det skulle være enden på det kongsdynastiet de videreutviklet i Jerusalem for mellom 2700 og 2800 år siden.
Annonse
Ny tidfesting
– De funnene vi har gjort nå gjør at vi kan tidfeste deler av muren som strekker seg vestover mot Sionsberg omtrent 60 år tidligere enn det som var antatt, sier Yuval Gadot fra Tel Aviv universitetet. Det er han som leder prosjektet med utgravingen av Davids by.
– De funnene vi presenterer nå er et resultat av et samarbeidsprosjekt som har pågått siden 2015. Det er et samarbeid mellom oss i Tel Aviv, Weizmann-instituttets arkeologiske avdeling og det arkeologiske selskapet, sier arkeologen til Dagen.
– Det er to ting jeg vil understreke med den forskningen vi presenterte før helgen, sier Gadot. For det første har vi klart å tidfeste denne utvidingen av Jerusalem til tidligere tider. For det andre har vi brukt særs avansert og moderne metoder til å kunne tidfeste når muren ble bygget. Hos Weizmann-instituttet har det brukt metoder som har gjort det mulig å etablere en kronologi av bosetningsmønsteret i byen i jernalderen.
Karbondatering
Dette som altså er tiden hvor kong Ussia styrte. Vi har også spor som går enda lenger tilbake. Ifølge forskerne har det vært folk i Jerusalem helt tilbake til kanaanittisk tid, det vil si 1200 før vår vanlig tidsregning.
– Selv om det nok er mest interessant med den bibelske sammenhengen for dine lesere, så er det viktig å også fremheve denne med karbondatering. Som du vet, er det ikke mulig å lese av spor fra stein. Så vi har brukt en rekke funn fra fem ulike utgravingssteder og altså kommet fram til en mye mer nøyaktig tidslinje enn før, sier Gadot.
Disse nye funnene gir selvsagt ny innsikt om at byen Jerusalem var et viktig sted alt for omtrent 2800 år siden.
Annonse
Jerusalem skiller seg ut
Likevel er det et springende spørsmål som dukker opp mens Dagen har arkeologen på tråden. I oldtiden lå nemlig de fleste byer ved store elver, mens det i Jerusalem også i dag knapt er en halvslarvet bekk som renner fra byen. Hvordan ble dette et viktig sted?
– Det handler om den viktige Heskia-kilden. Dette er en vannkilde som gir stabil tilførsel av vann til de som en gang bodde der. Samtidig ser vi også at Jerusalem var en viktig kultplass. Men du har rett i at Jerusalem skiller seg ut fra andre oldtidsbyer.
– Men hva med tiden til David og Salomon, og hva med tiden før dem, da de såkalte jebusittene var der?
– Jebusittene er det vi kaller den kanaanittiske-perioden. Jeg liker bedre å snakke om kanaaneere enn jebusitter. Men vi kjenner til liv i Jerusalem også fra gamle egyptiske kilder og ikke bare fra bibelen. Det er altså datert spor som strekker seg over 3000 år tilbake, sier Gadot.
– Vi ser også fra de nye funnene at Jerusalem den gang var en relativt liten by, som utviklet seg til å bli en stor by, gitt datidens byer.
Jakten fortsetter
Kong Ussias regjeringstid var omtrent 10 generasjoner etter kong David, ifølge den bibelske krøniken. Den tidligere dateringen under Heskias styre, var 14 generasjoner etter Bibelens mest kjente konge. Utgravingene i Jerusalem vil fortsette framover.
Annonse
– Det er selvsagt mange ting fra ulike perioder som vi finner under utgravingene, avslutter Gadot.
Med den nye dateringen er man altså kommet noen lag videre i jakten på det store fordums kongedømmet i Israel. Men gitt de overdådige skildringene av kong Salomo i Bibelen, fremstår Ussia nesten om en Jørgen Hattemaker, selv om hans byggeprosjekter nå har kommet fram i dagens lys.
